Pitesamisk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Tospråklig vegskilt ved Árjepluovve (pitesamisk) / Arjeplog (svensk) i Arjeplogs kommun i Norrbottens län i Sverige.
Foto: Bjørn Utne, 2008.

Pitesamisk (bihtánsámegiella, bihtámasámegiella), òg tildels kjent under namnet arjeplogssamiska i Sverige, er eit samisk språk med tre dokumenterte dialektar som tradisjonelt har vorte snakka av pitesamar i Sør-Salten, Rana og tilgrensande strøk i Sverige austover til Arjeplog og Arvidsjaur. Typologisk er pitesamisk nært i slekt med naboen lulesamisk i nord. Den sørlige naboen umesamisk ligg nærme sørsamisk, og ume- og sørsamisk blir oftast grupperte saman som sørsamisk i vidare forstand. Pitesamisk blir rekna som utdøydd som morsmål i Noreg og er sterkt truga i Sverige.

Kart over Nordland fylke med det historiske utbreiingsområdet i Norge for pitesamisk (fiolett) og lulesamisk (raudt).

Fonologi (lydlære)

Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad.

Stadieveksling

Pitesamisk har til felles med lulesamisk og dei andre nabospråka i nord at konsonanten mellom rotvokalen og stammevokalen varierer mellom sterk og svak artikulasjon etter visse grammatiske reglar:

nom.sg. guolle, ‘fisk’; akk.pl. guolijt ~ gulijt, ‘fiskane’

(Det same trekket finn vi att i den sørlige naboen umesamisk også, men der berre etter lang rotvokal. Sørsamisk manglar stadieveksling heilt.)

Omlyd

Sørlige dialektar av pitesamisk har til felles med nabospråka i sør, umesamisk og sørsamisk, at rotvokalen i mange fall skiftar etter endingsvokalen. Dette fenomenet kallar vi omlyd. Peter Steggo har sett opp ein matrise med i alt ni omlydsrekkjer og seks omlydssteg på pitesamisk.[1] Vi kan oppsummere dette med å seie at:

  • dei korte, høge vokalane i og u er uendra framom alle endingsvokalar.
  • dei høge endingane -i/-ij og -u/-uj hevar alle korte vokalar til høge (a, i > i; å, u > u); og alle lange vokalar/diftongar òg, men ikkje nødvendigvis heilt til høge vokalar;
  • ved stadievekslingstrinn III blir diftongane ie og uo senka (ie > ä; uo > ua, uä) framom halvlåge og låge endingsvokalar.

I tabellform får vi da:

Lang rotvokal Kort rotvokal Endingsvokal
á ie uo åå a i u o  
III I–II III I–II            
á ä ie ua uo åå a i u å á a å o
e
ä e u i u i ij u uj

Merk at denne matrisen, som byggjer på Peter Steggo sin matrise, manglar det korte vokalfonemet /e/ som er inkludert i det pitesamiske fonemsystemet som skildra av Lehtiranta.

Omlyd i norsk pitesamisk

Senking ved st. III

I Qvigstads oversiktsverk De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker (Oslo 1938) finn vi blant anna formene Fiewsajaw’rē (Kartverket: Fievsajávrre/Botnvatnet) ved Rognan i Saltdal kommune; og det underliggjande gardsnamnet Fæw’sa (stadium III) ved øverenden av dette vatnet. Tilsvarande har Qvigstad Dælbma (st. III; Kartverket: Dælmma / Tverråfjellet) i Beiarn kommune og den avleidde forma Dielmanjunnē på same staden. I desse namna — både frå Saltdal og frå Beiarn — har Qvigstad registrert veksling mellom æ i sterkt stadium (st. III) og ie i svakt stadium.

Heving føre -i og -u

Qvigstad har:

Qvigstad vokalar sidetal Kartverket: samisk Kartverket: norsk kommune
Suličælbma u-i 223 Sulečielbma Sulitjelma Fauske kommune
Lūnus(a)-jǫhkǫ ū-u 225 Lønselva Saltdal kommune
Luonōs uo-ō 225 Lønsdalen Saltdal kommune
Dippun-vag’gē i-u 225 Dypenådalen Saltdal kommune
Dippunje-jǫhkǫ i-u 225 Dypenåga
Dippun-čǫhkkǫ i-u 225 Dypenåfjellet Saltdal kommune
Lu(o)nōs-gai’sē u(o)-ō 225 Lønstinden Saltdal kommune
Stǫl’pu-jǫhkǫ ǫ-u 226 Stolpåga Beiarn kommune
Stǫl’pu-jaw’rē ǫ-u 226 Stolpevatnet Beiarn kommune
Stǫl’pu ǫ-u 226 Stolpen (fjell) Beiarn kommune
Sul’lu-jaw’rē u-u 227 Holmvatn (nord for Storglåmvatnet)
Gud’dum-jaw’rē u-u 227 Langvatnet
Gud’dum-var’dô u-u 227 (fjellet mellom Langvatnet og Storvatnet)

Morfologi (formlære)

Kasus

Pitesamisk har ni kasus: Dei grammatiske kasusa nominativ, genitiv og akkusativ; dei lokale kasusa illativ, inessiv og elativ; og dei adverbiale kasusa komitativ, essiv og abessiv.

Substantiv

Substantiv blir bøygde i 9 kasus (sjå ovaføre) og 2 tal (eintal og fleirtal) på pitesamisk. Nominativ og illativ eintal så vel som essiv har sterkt stadium (trinn III eller II); alle andre eintals- og fleirtalsformer har svakt stadium (trinn II eller I). Merk elles at genitiv og komitativ fleirtal er identiske (-j). Formene som er oppgjevne her er av nordlig type utan omlyd. I søraust vil ein del av formene ha til dels andre vokalar i første stavinga. Som eksempel har vi bruka riehpie ('rev'), riejttuo ('reidskap') og namma ('namn'):

Kasus Mønster -ie (-ē) -uo (-ō) -a
Eintal Fleirtal Eintal Fleirtal Eintal Fleirtal Eintal Fleirtal
Nominativ [III]- -h riehpie riebieh riejttuo riejtuoh namma namah
Akkusativ -v -jt riebiev riebijt riejtuov riejtuojt namav namajt
Genitiv - -j riebie riebij riejtuo riejtuoj nama namaj
Illativ [III]-*j -jta riehpaaj riebijta riejttuj riejtuojta nammaj namajta
Inessiv -n -jn riebien riebijn riejtuon riejtuojn naman namajn
Elativ -st -jst riebiest riebijst riejtuost riejtuojst namast namajst
Komitativ -jn(a) -j riebijn(a) riebij riejtuojn(a) riejtuoj namajn(a) namaj
Essiv [III]-n riehpien riejttuon namman
Abessiv -htahk riebiehtahk riejtuohtahk namahtahk

Pronomen

Personlige pronomen

Kasus Eintal Total Fleirtal
  1. person 2. person 3. person 1. person 2. person 3. person 1. person 2. person 3. person
Nominativ mån dån sån
Akkusativ
Genitiv
Illativ
Inessiv
Elativ
Komitativ
Essiv
Abessiv

Verb

Pitesamiske verb blir bøygde i tre personar og i tre tal (inkl. dualis). Som i alle dei andre ordklassane, så blir ikkje verba bøygde etter kjønn.

Tid

Verba blir bøygde i dei enkle tidene presens (eller, meir presist, «ikkje-fortid») og preteritum og dei samansette tidene perfektum og pluskvamperfektum.

Modus

Det finst fem grammatiske modus i pitesamisk: indikativ, imperativ, kondisjonalis, potensialis og optativ (konjunktiv).

Nekting

I likheit med andre samiske språk så vel som finsk og estisk, har pitesamisk eit nektingsverb. Dette verbet blir bøygd ikkje berre i person (1., 2. og 3.) og tal (eintal, total, fleirtal), men òg i tid (presens, preteritum) og modus (indikativ, imperativ og optativ):[2]

presens indikativ preteritum optativ imperativ
eintal total fleirtal eintal total fleirtal eintal total fleirtal eintal total fleirtal
1 iv ien iehp
(iep)
1 ittjiv ittjijmen
(iejmien)
ittjijmeh
(iejmieh)
1 alluv allun
(iellun)
allup
(iellup)
 
2 ih iehpien
(ehpien, ihpien)
iehpit
(ihpit)
2 ittjih ittjijtien
(iejtien)
ittjijteh
(iejtieh)
2 alluh alluten
(ielluten)
alluteh
(ielluteh)
2 ielieh iellien iellit
3 ij iepaa
(iepaan)
ieh 3 ittjij ittjijka
(iejkaan)
ittjin 3 allus alluska
(ielluska)
alluseh
(ielluseh)
 

Talord

Grunntal

0 10 lågev[3], [4] 20
1 ákkta[4] 11 21
2 guoktte[3] = guäktte[4] 12 22
3 gålbmå[4] 13 23
4 nällje[4] 14 24
5 vihta[4] 15 25
6 guhta[4] 16 26
7 gietjav[4] 17 27
8 gákktse[4] 18 28
9 åkktse[4] 19 29

Stadnamn

Buvda eller Bådåddjo?

Pitesamisk vart aktuelt i nyheitene hausten 2003, da Sametinget foreslo overfor Bodø kommune at byen skulle innføre det lulesamiske namnet på byen, Bådåddjo,[5] som offisiell samisk namneform. Den pitesamiske organisasjonen i Salten Salto bihtesamiid searvi påpeikte at Bodø og resten av Sør-Salten er gammalt pitesamisk område — i motsetning til det lulesamiske Nord-Salten, og at den lokale samiske namneforma var det pitesamiske Buvda, som forøvrig òg tyder ‘bua, butikken’ eller ‘handelsstaden’.[6]

Fotnotar

  1. Steggo, Peter: «Omlydstabell» på bloggen Muv árbbe
  2. «Pite Sami»Engelsk Wikipedia
  3. 3,0 3,1 Muv árbbe
  4. 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 4,7 4,8 4,9 Pite Saami Documentation Project, Humboldt-Universität zu Berlin
  5. Skrivemåten Bådåddjo varierer elles med Båddådjo, Bododdjo og Bodöddjo/Bodøddjo i lulesamisk.
  6. «Strid om samisk navn», NRK Nordland, publ. 20.10.2003

Sjå også

Bibliografi

  • Halász Ignácz: Lapponica, 1, Sprachtexte im schwedisch-lappischen Dialecte der Lule- und Pite-lappmark : gesammelt und zum Teil mit ungarischer Übersetzung, sowie einem lappisch-ungarisch und deutschen Glossar. Budapest : [s.n.], 1885. [Separatabdruck aus B. 19, der von der Ungar. Akademie d. w. herausgegebenen Zeitschrift “Nyelvtudományi közlemények”.][1]
  • Halász Ignácz: Svéd-lapp nyelv, 5, A Pite-lappmark Arjepluogi egyházkerületéből. Budapest : Kiadja a Magyar Tudományos Akadémia, 1893.[2]
  • Lehtiranta, Juhani: Arjeploginsaamen äänne- ja taivutusopin pääpiirteet. Helsinki : Suomalais-ugrilainen seura, 1992. (Suomalais-ugrilaisen seuran toimituksia; 212) ISBN 951-9403-55-8 [3]
  • Ruong, Israel: Lappische Verbalableitung dargestellt auf Grundlage des Pitelappischen. (Uppsala universitets årsskrift; 1943:10)
  • Trohaug, Kjellrunn Kr.: «Strid om samisk namn på Bodø» i Avisa Nordland, 27.10.2003[4]