Pitesamisk grammatikk: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
(189 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Pitesamisk grammatikk navigasjon}} | ||
<onlyinclude>'''[[Pitesamisk grammatikk]]''' kan, som andre språks grammatikkar, delast inn i ''fonologi'' (lydlære), ''morfologi'' ( | {{thumb|Lulesamiske_og_pitesamiske_omraade_i_Nordland.jpg|Kart over Nordland fylke med det historiske utbreiingsområdet i Norge for pitesamisk (fiolett) og lulesamisk (raudt).}} | ||
<onlyinclude>'''[[Pitesamisk grammatikk]]''' kan, som andre språks grammatikkar, delast inn i ''fonologi'' (lydlære), ''morfologi'' (bøyingslære) og ''syntaks'' (setningslære). Innafor lydlæra liknar [[pitesamisk]] på andre samiske språk i det at forskjellen på fonetisk stemtheit mellom «stemte» og «ustemte» konsonantar i seg sjølv kan vera vanskelig å oppfatte for mange. Forskjellen kjem vel så mykje til uttrykk i pre- og post-aspirasjon og i bruk av eventuelle glidevokalar. Den dynamiske trykket ligg generelt på første stavinga i ordet. Vokal- og konsonantlengda har ein tendens til å vera omvendt proporsjonal i ulike grammatiske former av same ordet — såkalla [[stadieveksling]]. Tilsvarande vil vokalen (diftongen) i første stavinga ofte variere artikulasjonsstad etter vokalen i neste stavinga, eller såkalla [[omlyd]]. I formlæra ber pitesamisk preg av ein rikdom av former, i og med at det finst ni grammatiske kasus i substantiva og pronomena; og verba blir bøygd i tre personar, tre tal, fire tider og fem modi. I setningslæra kan vi legge merke til at setningsstrukturen SOV (subjekt–objekt–verb) framleis er relativt vanlig, og på same måten som elles i samiske språk og i bl.a. [[trønder]] og [[nordnorske dialektar]] får vi ikkje subjekt–verbal-reversering i samband med spørjeord: ''Mav biena bårrá?'' (‘Kva hunden et?’). </onlyinclude> | |||
== Fonologi (lydlære) == | == Fonologi (lydlære) == | ||
Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad. I forhold til den nærmaste slektningen, lulesamisk, skil pitesamisk seg | Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad. I forhold til den nærmaste slektningen, lulesamisk, skil pitesamisk seg elles ut bl.a. ved at dei monoftongiske ''ä'' og ''å'' ofte blir brukt der lulesamisk har (ofte diftongisk) ''æ'' og ''oa''. | ||
=== Vokalar === | |||
Vokalgrafem sortert etter plass i taktsystemet: | |||
{| class="wikitable" | |||
! | |||
! colspan="3" | 1. staving | |||
! colspan="2" | 2. staving | |||
! 3. staving | |||
|- | |||
! | |||
! lang | |||
! homorgan<br/>diftong | |||
! kort | |||
! lang | |||
! kort | |||
! kort | |||
|- | |||
! fremre | |||
| <!-- v1 lang -->'''e''' [ɪ:]<br>'''ie''' [e:]~[ɪe]<br/>'''ä''' [ɛ:] | |||
| <!-- v1 dift -->'''ij''' [ij] | |||
| <!-- v1 kort -->'''i''' [ɪ]~[e]<br/>'''ä''' [ɛ] | |||
| <!-- v2 lang -->'''e''' [ɪ:]~[e:]~[ɪe] | |||
| <!-- v2 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/><small>{'''ä''' [ɛ]}</small> | |||
| <!-- v3 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/>'''ä''' [ɛ] | |||
|- | |||
! låg | |||
| <!-- v1 lang -->'''á''' [ɑ:]~[a:] | |||
| <!-- v1 dift --> | |||
| <!-- v1 kort -->'''a''' [ɑ]~[a] | |||
| <!-- v2 lang -->'''á''' [ɑ:]~[a:] | |||
| <!-- v2 kort -->'''a''' [ɑ]~[a] | |||
| <!-- v3 kort -->'''a''' [ɑ]~[a] | |||
|- | |||
! sentral | |||
| <!-- v1 lang --> | |||
| <!-- v1 dift --> | |||
| <!-- v1 kort -->'''y''' [y]<br/>'''ö''' [ø] | |||
| <!-- v2 lang --> | |||
| <!-- v2 kort --> | |||
| <!-- v3 kort --> | |||
|- | |||
! bakre | |||
| <!-- v1 lang -->'''u''' [u:]<br/>'''uo''' [o:]~[uo]<br/>'''å''' [ɔ:] | |||
| <!-- v1 dift -->'''uv''' [uw] | |||
| <!-- v1 kort -->'''u''' [u]<br/>'''å''' [ɔ] | |||
| <!-- v2 lang -->'''o''' [o:]~[uo] | |||
| <!-- v2 kort -->'''u''' [u]<br/>'''å''' [ɔ] | |||
| <!-- v3 kort -->'''u''' [u] | |||
|} | |||
(Dei homorgane diftongane ''ij'' og ''uv'' er med av etymologiske grunnar.) | |||
==== Y, Ï ==== | |||
I 2019-ortografien er ''y'' blant bokstavane som i prinsippet er reservert for framandord, og det finst ikkje noko offisielt symbol for ein høg, sentral, runda eller delvis runda vokal. Blant ord som eintydig inneheld ''y'' er: | |||
:''syhkkil'', ''syhkildit'', ''tryhkkit'' | |||
==== Ö ==== | |||
Vokalen ''ö'' blir bruka i lånord som ''söhkkit'' ('søkje') og ''tjöhkke'' ('kjøken'). | |||
=== Stadieveksling === | === Stadieveksling === | ||
Pitesamisk har til felles med [[lulesamisk]] og dei andre nabospråka i nord at | Pitesamisk har til felles med [[lulesamisk]] og dei andre nabospråka i nord at konsonantane mellom rotvokalen og stammevokalen varierer mellom sterk og svak artikulasjon etter visse grammatiske reglar: | ||
:''[[nom.]][[sg.]]'' guo'''ll'''e, ‘fisk’; ''[[akk.]][[pl.]] '' | :''[[nom.]][[sg.]]'' guo'''ll'''e, ‘fisk’; ''[[akk.]][[pl.]]'' gu'''l'''ijt, ‘fiskane’ | ||
(Det same trekket finn vi att i den sørlige naboen umesamisk også, men der berre etter lang rotvokal. Sørsamisk manglar stadieveksling heilt.) | (Det same trekket finn vi att i den sørlige naboen umesamisk også, men der som hovudregel berre etter lang rotvokal. Sørsamisk manglar stadieveksling heilt.) | ||
=== Omlyd === | === Omlyd === | ||
Det meste av pitesamisk har til felles med nabospråka i sør, [[umesamisk]] og [[sørsamisk]], at rotvokalen i relativt mange fall skiftar etter endingsvokalen. Dette fenomenet kallar vi ''[[omlyd]]''. [[Peter Steggo]] har sett opp ein matrise med i alt ni omlydsrekkjer og seks omlydssteg på pitesamisk.<ref>Steggo, Peter: [http://arbbe.blogspot.com/2008/11/omljudstabell.html «Omlydstabell»] på bloggen [http://arbbe.blogspot.com/ ''Muv árbbe'']</ref> Vi kan oppsummere dette med å seie at: | |||
* dei korte, høge vokalane ''i'' og ''u'' er uendra framom alle endingsvokalar. | * dei korte, høge vokalane ''i'' og ''u'' er uendra framom alle endingsvokalar. | ||
* dei høge endingane ''-i''/''-ij'' og ''-u''/''-uj'' hevar alle korte vokalar til høge (''a'', ''i'' > ''i''; ''å'', ''u'' > ''u''); og alle lange vokalar/diftongar òg, men ikkje nødvendigvis heilt til høge vokalar; | * dei fonemisk høge (om enn ofte fonetisk senka) endingane ''-i''/''-ij'' og ''-u''/''-uj'' hevar alle korte vokalar til høge (''a'', ''i'' > ''i''; ''å'', ''u'' > ''u''); og alle lange vokalar/diftongar òg, men ikkje nødvendigvis heilt til høge vokalar; | ||
* ved stadievekslingstrinn III blir diftongane ''ie'' og ''uo'' forkorta og senka (''ie'' > ''ä''; ''uo > ua, uä'') framom halvlåge og låge endingsvokalar. | * ved stadievekslingstrinn III blir diftongane ''ie'' og ''uo'' forkorta og senka (''ie'' > ''ä''; ''uo > ua, uä'') framom halvlåge og låge endingsvokalar. | ||
I tabellform får vi da: | I tabellform får vi da: | ||
{| | {| class="wikitable" | ||
! colspan="6" | Lang rotvokal | ! colspan="6" | Lang rotvokal | ||
! colspan="4" | Kort rotvokal | ! colspan="4" | Kort rotvokal | ||
Linje 78: | Linje 140: | ||
Qvigstad har: | Qvigstad har: | ||
{| | {| class="wikitable" | ||
! Qvigstad | ! Qvigstad | ||
! vokalar | ! vokalar | ||
Linje 91: | Linje 153: | ||
|<!--Kartv.Sa-->Sulečielbma | |<!--Kartv.Sa-->Sulečielbma | ||
|<!--Kartv.No-->Sulitjelma | |<!--Kartv.No-->Sulitjelma | ||
|<!--kommune -->Fauske kommune | |<!--kommune -->[[Fauske kommune]] | ||
|- | |- | ||
|<!--Qvigstad--> Lūnus(a)-jǫhkǫ | |<!--Qvigstad--> Lūnus(a)-jǫhkǫ | ||
Linje 105: | Linje 167: | ||
|<!--Kartv.Sa--> | |<!--Kartv.Sa--> | ||
|<!--Kartv.No-->Lønsdalen | |<!--Kartv.No-->Lønsdalen | ||
|<!--kommune --> | |<!--kommune -->Saltdal kommune | ||
|- | |- | ||
|<!--Qvigstad--> Dippun-vag’gē | |<!--Qvigstad--> Dippun-vag’gē | ||
Linje 140: | Linje 202: | ||
|<!--Kartv.Sa--> | |<!--Kartv.Sa--> | ||
|<!--Kartv.No-->Stolpåga | |<!--Kartv.No-->Stolpåga | ||
|<!--kommune -->Beiarn kommune | |<!--kommune -->[[Beiarn kommune]] | ||
|- | |- | ||
|<!--Qvigstad--> Stǫl’pu-jaw’rē | |<!--Qvigstad--> Stǫl’pu-jaw’rē | ||
Linje 212: | Linje 274: | ||
=== Kasus === | === Kasus === | ||
Pitesamisk har ni kasus: Dei grammatiske kasusa [[nominativ]], [[genitiv]] og [[akkusativ]]; dei lokale kasusa [[illativ]], [[inessiv]] og [[elativ]]; og dei adverbiale kasusa [[komitativ]], [[essiv]] og [[abessiv]]. Om vi | Pitesamisk har ni kasus: Dei grammatiske kasusa [[nominativ]], [[genitiv]] og [[akkusativ]]; dei lokale kasusa [[illativ]] (tilstadsform), [[inessiv]] (påstadsform) og [[elativ]] (fråstadsform); og dei adverbiale kasusa [[komitativ]], [[essiv]] og [[abessiv]]. (Om vi rekna med den adverbiale endinga [[prolativ]], som særlig blir brukt i samband med landskapsord, så kunne vi seie at pitesamisk har 10 kasus.<ref>s. 113 f. av {{Lehtiranta 1992}}</ref>) | ||
=== Substantiv === | === Substantiv === | ||
Substantiv blir | '''[[Pitesamisk grammatikk - substantiv|Substantiv]]''' blir bøygd i ''9 kasus'' (el. 10, sjå ovanfor) og ''2 tal'' (eintal og fleirtal) på pitesamisk. | ||
'''''[[Pitesamisk grammatikk - substantiv|Les meir her.]]''''' | |||
=== Pronomen === | === Pronomen === | ||
'''[[Pitesamisk grammatikk - pronomen|Dei pitesamiske pronomena]]''' blir bøygd i same kasus som substantiv, og i tillegg blir personlige pronomen bøygd i tre personar og i eintal, total og fleirtal. | |||
Som i andre uralske språk har dei personlige pronomena i pitesamisk tydelige fellesdrag med indoeuropeiske personlige pronomen. Tydeligast ser vi det i dei gjennomførte framlydskonsonantane ''M-'' for 1. person, ''D-'' for 2. person og ''S-'' for 3. person. | |||
'''''[[Pitesamisk grammatikk - pronomen|Les meir ...]]''''' | |||
| | |||
=== Verb === | === Verb === | ||
Pitesamiske verb blir | '''[[Pitesamisk grammatikk - verb|Pitesamiske verb]]''' blir bøygd i tre personar og i tre tal (inkl. [[dualis]]). Som i alle dei andre ordklassane, så blir ikkje verba bøygde etter kjønn. | ||
==== Tid ==== | ==== Tid ==== | ||
Linje 679: | Linje 300: | ||
I likheit med andre samiske språk så vel som finsk og estisk, har pitesamisk eit [[nektingsverb]]. Dette verbet blir bøygd ikkje berre i ''person'' (1., 2. og 3.) og ''tal'' (eintal, total, fleirtal), men òg i ''tid'' (presens, preteritum) og ''modus'' (indikativ, imperativ og optativ):<ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Pite_Sami «Pite Sami»] på ''Engelsk Wikipedia''</ref> | I likheit med andre samiske språk så vel som finsk og estisk, har pitesamisk eit [[nektingsverb]]. Dette verbet blir bøygd ikkje berre i ''person'' (1., 2. og 3.) og ''tal'' (eintal, total, fleirtal), men òg i ''tid'' (presens, preteritum) og ''modus'' (indikativ, imperativ og optativ):<ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Pite_Sami «Pite Sami»] på ''Engelsk Wikipedia''</ref> | ||
'''''[[Pitesamisk grammatikk - verb|Les meir her.]]''''' | |||
| | |||
=== Talord === | === Talord === | ||
Linje 758: | Linje 306: | ||
==== Grunntal ==== | ==== Grunntal ==== | ||
{| | {| class="wikitable" | ||
! 0 | |||
| | | | ||
! 10 | |||
| | | lågev | ||
| | ! 20 | ||
| | | guäkktelågev | ||
| | ! 30 | ||
| | | gålbmålågev | ||
| | ! 40 | ||
| | | nälljelågev | ||
| | ! 50 | ||
| | | vihtalågev | ||
! 60 | |||
| guhtalågev | |||
! 70 | |||
| tjietjavlågev | |||
! 80 | |||
| gákktselågev | |||
! 90 | |||
| åktselågev | |||
|- | |- | ||
! 1 | |||
| | | akkta | ||
| 11 | | 11 | ||
| | | akktalåkakkta<br/>lågenaldneakkta | ||
| 21 | | 21 | ||
| | | guäkktelåkakkta | ||
| 31 | | 31 | ||
| | | gålbmålåkakkta | ||
| 41 | |||
| nälljelåkakkta | |||
| 51 | |||
| vihtalåkakkta | |||
| 61 | |||
| guhtalåkakkta | |||
| 71 | |||
| tjietjavlåkakkta | |||
| 81 | |||
| gákktselåkakkta | |||
| 91 | |||
| åktselåkakkta | |||
|- | |- | ||
! 2 | |||
| | | guäkkte | ||
| 12 | | 12 | ||
| | | akktalåkguäkkte<br/>lågenaldneguäkkte | ||
| 22 | | 22 | ||
| | | guäkktelåkguäkkte | ||
| 32 | | 32 | ||
| | | gålbmålåkguäkkte | ||
| 42 | |||
| nälljelåkguäkkte | |||
| 52 | |||
| vihtalåkguäkkte | |||
| 62 | |||
| guhtalåkguäkkte | |||
| 72 | |||
| tjietjavlåkguäkkte | |||
| 82 | |||
| gákktselåkguäkkte | |||
| 92 | |||
| åktselåkguäkkte | |||
|- | |- | ||
! 3 | |||
| gålbmå | | gålbmå | ||
| 13 | | 13 | ||
| | | akktalåkgålbmå<br/>lågenaldnegålbmå | ||
| 23 | | 23 | ||
| | | guäkktelåkgålbmå | ||
| 33 | | 33 | ||
| | | gålbmålåkgålbmå | ||
| 43 | |||
| nälljelåkgålbmå | |||
| 53 | |||
| vihtalåkgålbmå | |||
| 63 | |||
| guhtalåkgålbmå | |||
| 73 | |||
| tjietjavlåkgålbmå | |||
| 83 | |||
| gákktselåkgålbmå | |||
| 93 | |||
| åktselåkgålbmå | |||
|- | |- | ||
! 4 | |||
| nällje | | nällje | ||
| 14 | | 14 | ||
| | | akktalåknällje<br/>lågenaldnenällje | ||
| 24 | | 24 | ||
| | | guäkktelåknällje | ||
| 34 | | 34 | ||
| | | gålbmålåknällje | ||
| 44 | |||
| nälljelåknällje | |||
| 54 | |||
| vihtalåknällje | |||
| 64 | |||
| guhtalåknällje | |||
| 74 | |||
| tjietjavlåknällje | |||
| 84 | |||
| gákktselåknällje | |||
| 94 | |||
| åktselåknällje | |||
|- | |- | ||
! 5 | |||
| | | vihta | ||
| 15 | | 15 | ||
| | | akktalåkvihta<br/>lågenaldnevihta | ||
| 25 | | 25 | ||
| | | guäkktelåkvihta | ||
| 35 | | 35 | ||
| | | gålbmålåkvihta | ||
| 45 | |||
| nälljelåkvihta | |||
| 55 | |||
| vihtalåkvihta | |||
| 65 | |||
| guhtalåkvihta | |||
| 75 | |||
| tjietjavlåkvihta | |||
| 85 | |||
| gákktselåkvihta | |||
| 95 | |||
| åktselåkvihta | |||
|- | |- | ||
! 6 | |||
| guhta | | guhta | ||
| 16 | | 16 | ||
| | | akktalåkguhta<br/>lågenaldneguhta | ||
| 26 | | 26 | ||
| | | guäkktelåkguhta | ||
| 36 | | 36 | ||
| | | gålbmålåkguhta | ||
| 46 | |||
| nälljelåkguhta | |||
| 56 | |||
| vihtalåkguhta | |||
| 66 | |||
| guhtalåkguhta | |||
| 76 | |||
| tjietjavlåkguhta | |||
| 86 | |||
| gákktselåkguhta | |||
| 96 | |||
| åktselåkguhta | |||
|- | |- | ||
! 7 | |||
| | | tjietjav | ||
| 17 | | 17 | ||
| | | akktalåktjietjav<br/>lågenaldnetjietjav | ||
| 27 | | 27 | ||
| | | guäkktelåktjietjav | ||
| 37 | | 37 | ||
| | | gålbmålåktjietjav | ||
| 47 | |||
| nälljelåktjietjav | |||
| 57 | |||
| vihtalåktjietjav | |||
| 67 | |||
| guhtalåktjietjav | |||
| 77 | |||
| tjietjavlåktjietjav | |||
| 87 | |||
| gákktselåktjietjav | |||
| 97 | |||
| åktselåktjietjav | |||
|- | |- | ||
! 8 | |||
| | | gákktse | ||
| 18 | | 18 | ||
| | | akktalåkgákktse<br/>lågenaldnegákktse | ||
| 28 | | 28 | ||
| | | guäkktelåkgákktse | ||
| 38 | | 38 | ||
| | | gålbmålåkgákktse | ||
| 48 | |||
| nälljelåkgákktse | |||
| 58 | |||
| vihtalåkgákktse | |||
| 68 | |||
| guhtsalåkgákktse | |||
| 78 | |||
| tjietjavlåkgákktse | |||
| 88 | |||
| gákktselåkgákktse | |||
| 98 | |||
| åkktselåkgákktse | |||
|- | |- | ||
! 9 | |||
| åkktse | | åkktse | ||
| 19 | | 19 | ||
| | | akktalåkåkktse<br/>lågenaldneåkktse | ||
| 29 | | 29 | ||
| | | guäkktelåkåkktse | ||
| 39 | | 39 | ||
| | | gålbmålåkåkktse | ||
| 49 | |||
| nälljelåkåkktse | |||
| 59 | |||
| vihtalåkåkktse | |||
| 69 | |||
| guhtsalåkåkktse | |||
| 79 | |||
| tjietjavlåkåkktse | |||
| 89 | |||
| gákktselåkåkktse | |||
| 99 | |||
| åkktselåkåkktse | |||
|- | |- | ||
|} | |} | ||
Linje 858: | Linje 522: | ||
Pitesamisk har til felles med ume- og sørsamisk på den eine sida og med austsamiske språk på den andre at setningsstrukturen SOV (subjekt-objekt-verb) framleis er like brukande som SVO (subjekt-verb-objekt): | Pitesamisk har til felles med ume- og sørsamisk på den eine sida og med austsamiske språk på den andre at setningsstrukturen SOV (subjekt-objekt-verb) framleis er like brukande som SVO (subjekt-verb-objekt): | ||
:''Mån | :''Mån biebmov båråv.'' ~ ''Mån båråv biebmov.'' ‘Eg et mat.’ (Ordrett: ‘Eg mat et.’ ~ ‘Eg et mat.’) | ||
Det utbygde endingsverket i pitesamisk gjer at ordrekkjefølgja kan vera friare enn f.eks. i moderne norsk eller svensk: | Det utbygde endingsverket i pitesamisk gjer at ordrekkjefølgja kan vera friare enn f.eks. i moderne norsk eller svensk: | ||
:''Mån | :''Mån sidáv biergov bårråt.'' ~ ''Mån sidáv bårråt biergov.'' ~ ''Mån biergov sidáv bårråt.'' ‘Eg vil eta kjøtt.’ | ||
Ved objektspronomen er SOV sterkt føretrekt: | Ved objektspronomen er SOV sterkt føretrekt: | ||
Linje 870: | Linje 534: | ||
Meir komplekse setningar har ein tendens til å følgje SVO-struktur: | Meir komplekse setningar har ein tendens til å følgje SVO-struktur: | ||
:''Almatj vadda | :''Almatj vadda biergov biednagij.'' ‘Mennesket gjev kjøtt til hunden.’ | ||
I motsetning til sørsamisk, men i likheit med lule- og nordsamisk, blir det | I motsetning til sørsamisk, men i likheit med lule- og nordsamisk, blir det brukt copula-verb i notid: | ||
:''Sån | :''Sån lä sábme.'' ‘Han/Ho er same.’ | ||
(Samanlikn [[sørsamisk]] ''Dihte kaarre saemie.'' ‘Den karen [er] same.’) | (Samanlikn [[sørsamisk]] ''Dihte kaarre saemie.'' ‘Den karen [er] same.’) | ||
Linje 883: | Linje 547: | ||
:''Mav biena bårrá?'' ‘Kva et hunden?’ (Ordrett: ‘Kva hunden et?’) | :''Mav biena bårrá?'' ‘Kva et hunden?’ (Ordrett: ‘Kva hunden et?’) | ||
:''Mav dån vuojná dålån?'' ‘Kva ser du i elden?’ (Ordrett: ‘Kva du ser i elden?’)<ref name="Lagercrantz 1926"/> | :''Mav dån vuojná dålån?'' ‘Kva ser du i elden?’ (Ordrett: ‘Kva du ser i elden?’)<ref name="Lagercrantz 1926">{{Lagercrantz 1926}}</ref> | ||
Elles kan spørsmål formast med å sette verbet føre subjektet: | Elles kan spørsmål formast med å sette verbet føre subjektet: | ||
:''Ná, | :''Ná, vuhttujin nágan buhtsu?'' ‘Nå — var det spor etter nokon reinar?’<ref name="Lagercrantz 1926"/> | ||
== Fotnotar == | == Fotnotar == | ||
<references /> | |||
[[ | [[Kategori:Pitesamisk historie og kultur]] | ||
[[ | [[Kategori:Samiske språk]] | ||
[[ | [[Kategori:Grammatikk]] | ||
{{f2}} | {{f2}} | ||
{{ikke koord}} | |||
{{nn}} |
Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:07
Pitesamisk grammatikk |
---|
Kapittel |
|
Bolkar på denne sida: |
Pitesamisk grammatikk kan, som andre språks grammatikkar, delast inn i fonologi (lydlære), morfologi (bøyingslære) og syntaks (setningslære). Innafor lydlæra liknar pitesamisk på andre samiske språk i det at forskjellen på fonetisk stemtheit mellom «stemte» og «ustemte» konsonantar i seg sjølv kan vera vanskelig å oppfatte for mange. Forskjellen kjem vel så mykje til uttrykk i pre- og post-aspirasjon og i bruk av eventuelle glidevokalar. Den dynamiske trykket ligg generelt på første stavinga i ordet. Vokal- og konsonantlengda har ein tendens til å vera omvendt proporsjonal i ulike grammatiske former av same ordet — såkalla stadieveksling. Tilsvarande vil vokalen (diftongen) i første stavinga ofte variere artikulasjonsstad etter vokalen i neste stavinga, eller såkalla omlyd. I formlæra ber pitesamisk preg av ein rikdom av former, i og med at det finst ni grammatiske kasus i substantiva og pronomena; og verba blir bøygd i tre personar, tre tal, fire tider og fem modi. I setningslæra kan vi legge merke til at setningsstrukturen SOV (subjekt–objekt–verb) framleis er relativt vanlig, og på same måten som elles i samiske språk og i bl.a. trønder og nordnorske dialektar får vi ikkje subjekt–verbal-reversering i samband med spørjeord: Mav biena bårrá? (‘Kva hunden et?’).
Fonologi (lydlære)
Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad. I forhold til den nærmaste slektningen, lulesamisk, skil pitesamisk seg elles ut bl.a. ved at dei monoftongiske ä og å ofte blir brukt der lulesamisk har (ofte diftongisk) æ og oa.
Vokalar
Vokalgrafem sortert etter plass i taktsystemet:
1. staving | 2. staving | 3. staving | ||||
---|---|---|---|---|---|---|
lang | homorgan diftong |
kort | lang | kort | kort | |
fremre | e [ɪ:] ie [e:]~[ɪe] ä [ɛ:] |
ij [ij] | i [ɪ]~[e] ä [ɛ] |
e [ɪ:]~[e:]~[ɪe] | i [i]~[ɪ]~[e] {ä [ɛ]} |
i [i]~[ɪ]~[e] ä [ɛ] |
låg | á [ɑ:]~[a:] | a [ɑ]~[a] | á [ɑ:]~[a:] | a [ɑ]~[a] | a [ɑ]~[a] | |
sentral | y [y] ö [ø] |
|||||
bakre | u [u:] uo [o:]~[uo] å [ɔ:] |
uv [uw] | u [u] å [ɔ] |
o [o:]~[uo] | u [u] å [ɔ] |
u [u] |
(Dei homorgane diftongane ij og uv er med av etymologiske grunnar.)
Y, Ï
I 2019-ortografien er y blant bokstavane som i prinsippet er reservert for framandord, og det finst ikkje noko offisielt symbol for ein høg, sentral, runda eller delvis runda vokal. Blant ord som eintydig inneheld y er:
- syhkkil, syhkildit, tryhkkit
Ö
Vokalen ö blir bruka i lånord som söhkkit ('søkje') og tjöhkke ('kjøken').
Stadieveksling
Pitesamisk har til felles med lulesamisk og dei andre nabospråka i nord at konsonantane mellom rotvokalen og stammevokalen varierer mellom sterk og svak artikulasjon etter visse grammatiske reglar:
(Det same trekket finn vi att i den sørlige naboen umesamisk også, men der som hovudregel berre etter lang rotvokal. Sørsamisk manglar stadieveksling heilt.)
Omlyd
Det meste av pitesamisk har til felles med nabospråka i sør, umesamisk og sørsamisk, at rotvokalen i relativt mange fall skiftar etter endingsvokalen. Dette fenomenet kallar vi omlyd. Peter Steggo har sett opp ein matrise med i alt ni omlydsrekkjer og seks omlydssteg på pitesamisk.[1] Vi kan oppsummere dette med å seie at:
- dei korte, høge vokalane i og u er uendra framom alle endingsvokalar.
- dei fonemisk høge (om enn ofte fonetisk senka) endingane -i/-ij og -u/-uj hevar alle korte vokalar til høge (a, i > i; å, u > u); og alle lange vokalar/diftongar òg, men ikkje nødvendigvis heilt til høge vokalar;
- ved stadievekslingstrinn III blir diftongane ie og uo forkorta og senka (ie > ä; uo > ua, uä) framom halvlåge og låge endingsvokalar.
I tabellform får vi da:
Lang rotvokal | Kort rotvokal | Endingsvokal | ||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
á | ie | uo | åå | a | i | u | o | |||
III | I–II | III | I–II | |||||||
á | ä | ie | ua | uo | åå | a | i | u | å | á a å o |
uä | e | |||||||||
ä | e | u | i | u | i ij u uj |
Merk at denne matrisen, som byggjer på Peter Steggo sin matrise, manglar det korte vokalfonemet /e/ som er inkludert i det pitesamiske fonemsystemet som skildra av Lehtiranta.
Omlyd i norsk pitesamisk
Senking ved st. III
I Qvigstads oversiktsverk De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker (Oslo 1938) finn vi blant anna formene Fiewsajaw’rē (Kartverket: Fievsajávrre/Botnvatnet) ved Rognan i Saltdal kommune; og det underliggjande gardsnamnet Fæw’sa (stadium III) ved øverenden av dette vatnet. Tilsvarande har Qvigstad Dælbma (st. III; Kartverket: Dælmma / Tverråfjellet) i Beiarn kommune og den avleidde forma Dielmanjunnē på same staden. I desse namna — både frå Saltdal og frå Beiarn — har Qvigstad registrert veksling mellom æ i sterkt stadium (st. III) og ie i svakt stadium.
Heving føre -i og -u
Qvigstad har:
Qvigstad | vokalar | sidetal | Kartverket: samisk | Kartverket: norsk | kommune |
---|---|---|---|---|---|
Suličælbma | u-i | 223 | Sulečielbma | Sulitjelma | Fauske kommune |
Lūnus(a)-jǫhkǫ | ū-u | 225 | Lønselva | Saltdal kommune | |
Luonōs | uo-ō | 225 | Lønsdalen | Saltdal kommune | |
Dippun-vag’gē | i-u | 225 | Dypenådalen | Saltdal kommune | |
Dippunje-jǫhkǫ | i-u | 225 | Dypenåga | Saltdal kommune | |
Dippun-čǫhkkǫ | i-u | 225 | Dypenåfjellet | Saltdal kommune | |
Lu(o)nōs-gai’sē | u(o)-ō | 225 | Lønstinden | Saltdal kommune | |
Stǫl’pu-jǫhkǫ | ǫ-u | 226 | Stolpåga | Beiarn kommune | |
Stǫl’pu-jaw’rē | ǫ-u | 226 | Stolpevatnet | Beiarn kommune | |
Stǫl’pu | ǫ-u | 226 | Stolpen (fjell) | Beiarn kommune | |
Sul’lu-jaw’rē | u-u | 227 | Holmvatn | (nord for Storglåmvatnet) | |
Gud’dum-jaw’rē | u-u | 227 | Langvatnet | ||
Gud’dum-var’dô | u-u | 227 | (fjellet mellom Langvatnet og Storvatnet) | ||
Morfologi (formlære)
Kasus
Pitesamisk har ni kasus: Dei grammatiske kasusa nominativ, genitiv og akkusativ; dei lokale kasusa illativ (tilstadsform), inessiv (påstadsform) og elativ (fråstadsform); og dei adverbiale kasusa komitativ, essiv og abessiv. (Om vi rekna med den adverbiale endinga prolativ, som særlig blir brukt i samband med landskapsord, så kunne vi seie at pitesamisk har 10 kasus.[2])
Substantiv
Substantiv blir bøygd i 9 kasus (el. 10, sjå ovanfor) og 2 tal (eintal og fleirtal) på pitesamisk.
Pronomen
Dei pitesamiske pronomena blir bøygd i same kasus som substantiv, og i tillegg blir personlige pronomen bøygd i tre personar og i eintal, total og fleirtal.
Som i andre uralske språk har dei personlige pronomena i pitesamisk tydelige fellesdrag med indoeuropeiske personlige pronomen. Tydeligast ser vi det i dei gjennomførte framlydskonsonantane M- for 1. person, D- for 2. person og S- for 3. person.
Verb
Pitesamiske verb blir bøygd i tre personar og i tre tal (inkl. dualis). Som i alle dei andre ordklassane, så blir ikkje verba bøygde etter kjønn.
Tid
Verba blir bøygde i dei enkle tidene presens (eller, meir presist, «ikkje-fortid») og preteritum og dei samansette tidene perfektum og pluskvamperfektum.
Modus
Det finst fem grammatiske modus i pitesamisk: indikativ, imperativ, kondisjonalis, potensialis og optativ (konjunktiv).
Nekting
I likheit med andre samiske språk så vel som finsk og estisk, har pitesamisk eit nektingsverb. Dette verbet blir bøygd ikkje berre i person (1., 2. og 3.) og tal (eintal, total, fleirtal), men òg i tid (presens, preteritum) og modus (indikativ, imperativ og optativ):[3]
Talord
Grunntal
0 | 10 | lågev | 20 | guäkktelågev | 30 | gålbmålågev | 40 | nälljelågev | 50 | vihtalågev | 60 | guhtalågev | 70 | tjietjavlågev | 80 | gákktselågev | 90 | åktselågev | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | akkta | 11 | akktalåkakkta lågenaldneakkta |
21 | guäkktelåkakkta | 31 | gålbmålåkakkta | 41 | nälljelåkakkta | 51 | vihtalåkakkta | 61 | guhtalåkakkta | 71 | tjietjavlåkakkta | 81 | gákktselåkakkta | 91 | åktselåkakkta |
2 | guäkkte | 12 | akktalåkguäkkte lågenaldneguäkkte |
22 | guäkktelåkguäkkte | 32 | gålbmålåkguäkkte | 42 | nälljelåkguäkkte | 52 | vihtalåkguäkkte | 62 | guhtalåkguäkkte | 72 | tjietjavlåkguäkkte | 82 | gákktselåkguäkkte | 92 | åktselåkguäkkte |
3 | gålbmå | 13 | akktalåkgålbmå lågenaldnegålbmå |
23 | guäkktelåkgålbmå | 33 | gålbmålåkgålbmå | 43 | nälljelåkgålbmå | 53 | vihtalåkgålbmå | 63 | guhtalåkgålbmå | 73 | tjietjavlåkgålbmå | 83 | gákktselåkgålbmå | 93 | åktselåkgålbmå |
4 | nällje | 14 | akktalåknällje lågenaldnenällje |
24 | guäkktelåknällje | 34 | gålbmålåknällje | 44 | nälljelåknällje | 54 | vihtalåknällje | 64 | guhtalåknällje | 74 | tjietjavlåknällje | 84 | gákktselåknällje | 94 | åktselåknällje |
5 | vihta | 15 | akktalåkvihta lågenaldnevihta |
25 | guäkktelåkvihta | 35 | gålbmålåkvihta | 45 | nälljelåkvihta | 55 | vihtalåkvihta | 65 | guhtalåkvihta | 75 | tjietjavlåkvihta | 85 | gákktselåkvihta | 95 | åktselåkvihta |
6 | guhta | 16 | akktalåkguhta lågenaldneguhta |
26 | guäkktelåkguhta | 36 | gålbmålåkguhta | 46 | nälljelåkguhta | 56 | vihtalåkguhta | 66 | guhtalåkguhta | 76 | tjietjavlåkguhta | 86 | gákktselåkguhta | 96 | åktselåkguhta |
7 | tjietjav | 17 | akktalåktjietjav lågenaldnetjietjav |
27 | guäkktelåktjietjav | 37 | gålbmålåktjietjav | 47 | nälljelåktjietjav | 57 | vihtalåktjietjav | 67 | guhtalåktjietjav | 77 | tjietjavlåktjietjav | 87 | gákktselåktjietjav | 97 | åktselåktjietjav |
8 | gákktse | 18 | akktalåkgákktse lågenaldnegákktse |
28 | guäkktelåkgákktse | 38 | gålbmålåkgákktse | 48 | nälljelåkgákktse | 58 | vihtalåkgákktse | 68 | guhtsalåkgákktse | 78 | tjietjavlåkgákktse | 88 | gákktselåkgákktse | 98 | åkktselåkgákktse |
9 | åkktse | 19 | akktalåkåkktse lågenaldneåkktse |
29 | guäkktelåkåkktse | 39 | gålbmålåkåkktse | 49 | nälljelåkåkktse | 59 | vihtalåkåkktse | 69 | guhtsalåkåkktse | 79 | tjietjavlåkåkktse | 89 | gákktselåkåkktse | 99 | åkktselåkåkktse |
Syntaks (setningslære)
Pitesamisk har til felles med ume- og sørsamisk på den eine sida og med austsamiske språk på den andre at setningsstrukturen SOV (subjekt-objekt-verb) framleis er like brukande som SVO (subjekt-verb-objekt):
- Mån biebmov båråv. ~ Mån båråv biebmov. ‘Eg et mat.’ (Ordrett: ‘Eg mat et.’ ~ ‘Eg et mat.’)
Det utbygde endingsverket i pitesamisk gjer at ordrekkjefølgja kan vera friare enn f.eks. i moderne norsk eller svensk:
- Mån sidáv biergov bårråt. ~ Mån sidáv bårråt biergov. ~ Mån biergov sidáv bårråt. ‘Eg vil eta kjøtt.’
Ved objektspronomen er SOV sterkt føretrekt:
- Biena suv bårrá. ‘Hunden et han/ho/det.’ (Ordrett: ‘Hunden han/ho/det et.’)
Meir komplekse setningar har ein tendens til å følgje SVO-struktur:
- Almatj vadda biergov biednagij. ‘Mennesket gjev kjøtt til hunden.’
I motsetning til sørsamisk, men i likheit med lule- og nordsamisk, blir det brukt copula-verb i notid:
- Sån lä sábme. ‘Han/Ho er same.’
(Samanlikn sørsamisk Dihte kaarre saemie. ‘Den karen [er] same.’)
Spørsmål
Spørsmål med innleiande spørjepronomen manglar invertering av subjekt og verbal, akkurat som i mange vest-, midt- og nordnorske dialektar:
- Mav biena bårrá? ‘Kva et hunden?’ (Ordrett: ‘Kva hunden et?’)
- Mav dån vuojná dålån? ‘Kva ser du i elden?’ (Ordrett: ‘Kva du ser i elden?’)[4]
Elles kan spørsmål formast med å sette verbet føre subjektet:
- Ná, vuhttujin nágan buhtsu? ‘Nå — var det spor etter nokon reinar?’[4]
Fotnotar
- ↑ Steggo, Peter: «Omlydstabell» på bloggen Muv árbbe
- ↑ s. 113 f. av Lehtiranta, Juhani: Arjeploginsaamen äänne- ja taivutusopin pääpiirteet. Helsinki : Suomalais-ugrilainen seura, 1992. (Suomalais-ugrilaisen seuran toimituksia; 212) ISBN 951-9403-55-8 [1]
- ↑ «Pite Sami» på Engelsk Wikipedia
- ↑ 4,0 4,1 Lagercrantz, Eliel: Sprachlehre des Westlappischen nach der Mundart von Arjeplog. Helsinki, 1926.[2]