Primstav

Se også primstav i Norsk historisk leksikon.

En primstav er en kalenderstav av tre. Slike ble brukt i Norge i fra middelalderen og inn i nyere tid. Dagene i året er markert med en strek, mens helligdager og enkelte natur- og landbruksmerkedager er markert med symboler. På grunn av dette ble primstaven en viktig almanakk for landbruket, og flere av de kristne høytidene ble kjent under navn som viser til den folkelige merkedagen mer enn den religiøse festen.

Staven har to sider, en for vinterhalvåret fra 14. oktober til 13. april, og en for sommerhalvåret fra 14. april til 13. oktober. Ukedagene var ikke merket av, og den fungerte dermed som en evighetskalender som man bare måtte snu to ganger i året. Dette betydde at man heller ikke kunne merke av bevegelige høytider som påske og pinse.

Tegnene hadde i de fleste tilfeller opprinnelig en tilknytning til den kirkelige festen, og samsvarte med symboler som er brukt i kirkelig sammenheng. Etterhvert ble mange av dem svært stilisert, og i en del tilfeller ble de feiltolket slik at det oppstod nye tegn. Det ble også innført tegn som var relatert direkte til verdslige merkedager. Et eksempel på at feiltolkning førte til nytt tegn er britemesse (7. oktober). Opprinnelig kunne denne bli merket med en bok eller skriveoppsats, til minne om St. Birgittas visjoner. Fordi dagen sammenfaller med at det er tid for å karde ull ble denne feiltolket som en karde, og man begynte å merke dagen med dette redskapet. Samme dag er også et eksempel på at naturbruket kommer inn på primstaven, idet man også kunne merke den med to lyngkvister fordi bjørnen gravde hi og tørket lyng til dette.

Avmerkede dager

Navnene som er brukt i listen er tradisjonelle navn på de enkelte kristne fester. Disse skiller seg i en del tilfeller fra de offisielle navnene som brukes i Den norske kirke og Den katolske kirke. Offisielle og alternative navn er i en del tilfeller angitt i kursiv; for andre navn, se artikkel der det finnes. I sistnevnte kirkesamfunn markeres de fleste av festene fortsatt.

Sommersiden

Dato	Dag	Merkedag for	Beskrivelse av merket	Merket
14. april	Sommerdag
23. april	Jørgensdag	Minnedag for St. Georg	Kors eller hest
1. mai	Gauksmesse	Gauksmesse eller Valborgsmesse.	Gauk eller kors
3. mai	Korsmesse om våren	Til minne om at Jesu kors ble funnet igjen i Jerusalem.	Stort kors
15. mai	Hallvardsmesse	Messedag til minne om St. Hallvard.	Møllestein eller brett med prikker
18. mai	Eriksmesse	Minnedag for St. Erik	Sverd, krone eller aks
22. mai	Bjørnevåk	Naturbruk: Bjørnen forlot vinterhiet. Ant. oppr. minnedagen for Bernhard av Siena, bjarnvardsvaka, 20. mai. Kirkelig: Minnedag for St. Henning av Åbo.	Bjørn
9. juni	Kolbjørn med laksen	Minnedag for St. Columba. Første egentlige sommerdag. Laksen gikk opp i elvene.	Fisk (laks)
17. juni	Botolvsmesse, botsok	Minnedag for St. Botolf abbed. Lagtingsdag.	Kors, strå, nepe eller abbedsstav.
29. juni	Petersmesse	Fest for apostelen Peter (og Paulus) Naturbruk: Tid for å plukke legeurter	Nøkkel, blomst
8. juli	Sunniva Virginis	Fest for St. Sunniva	Krone, trefork eller hule
8. juli	Kjell fut	Minnedag for St. Kilian Jordbruk: Kalt Kjell sviebygg fordi korn var utsatt for tørke.	Merket sammen med Sunnive virginis, se over
10. juli	Knutsok	Fest for St. Knut av Danmark. Jordbruk: Tid for å begynne slåtten (Knut med ljåen)	Ljå
12. juli	Kari med riva
25. juli	Jakobsmesse	Fest for apostelen Jakob ( Jakobsok) Vær: Hvis det regnet ble det våt høst (Jakob våthatt)	Kors, sverd, dryppende hatt
29. juli	Olsok	Fest for St. Olav, som falt denne dagen under slaget på Stiklestad i 1030.
3. august	Translatio Olavi	Translasjonsfest for Olav den hellige	Øks (liten)
15. august	Marimesse førre	Til minne om jomfru Marias opptagelse i himmelen.	Mariabilde eller krone.
24. august	Barsok	Minnedag for apostelen Bartolomeus. Første høstdag, bufartstid, tid for slakt av bukker (Berdon bukkekniv) Vær: Fare for uvær til skade for kornåkre (Bertel brytestrå)	Kors og kniv eller bare kniv.
1. september	Kvernknarren/ Eidismesse	Fest for St. Egidius. Varseldag for været, spesielt tørke. Husdyrbruk: Saueulla skulle tas.	Kvernstein eller sauesaks
8. september	Marimesse siare	Jomfru Marias fødselsdag.	Kronet hode, krone eller sauesaks
29. september	Mikkelsmesse	Fest for erkeengelen Mikael. Landbruk: Avlingen skulle være i hus. Annet: Betalingstermin og flyttedag.	Lur eller vekt
7. oktober	Britemesse	Fest for St. Birgitta. Husdyrbruk: Tid for å karde ull. Naturbruk: Bjørnen gravde hi.	Bok, tavle, to lyngkvister, karde

Vintersiden

Dato	Dag	Merkedag for	Beskrivelse av merket	Merket
14. oktober	Vinterdag/Calixti papæ	Første vinterdag, og messedag for pave Calixtus. Vinternetter varte fra den 14. til den 16.	Vott, stav, bart tre, pavelue
18. oktober	Lukasmesse	Fest for evangelisten Lukas	Kors, slaktebenk, okse
28. oktober	Simonsmesse	Messedag for apostlene Simon og Judas Taddeus. Også kalt Fyribod.	Kors (med to par armer), slede, sliul
1. november	Helgemesse Allehelgensdag	Fest for alle helgener. Viktig merkedag for været, spesielt ift. flom. Skipsfart opphørte for vinteren.	Mange kors, skip, båt oppned
2. november	Alle sjelers dag	Minnedag for de avdøde	Menneskefigurer
11. november	Mortensmesse	Fest til minne om biskop Martin av Tours. Også kalt Bjørnekvelden.	Gås, gris, bispe­stav, beger
25. november	Karimesse	Minnedag for St. Katharina av Alexandria Spinnetiden begynte	Kors, sverd, hjul (ble etterhvert en rokk)
30. november	Andresmesse	Fest for apostelen Andreas. Naturbruk: Julefisket skulle begynne.	Andreaskors, revesaks, fiskekrok
4. desember	Barbromesse	Minnedag for St. Barbara	Kors o.a.
8. desember	Maria unnfangelsesdag, Vår frue ventedør	Minnedag for Maria unnfangelse	Kronet hode
9. desember	Anne matris Mariæ	Minnedag for St. Anne, Jomfru Marias mor	Kvinnehode
13. desember	Lussimesse	Minnedag for St. Lucia Regnet som årets lengste natt pga. kalenderforskyvning. Juletiden begynte, alt grovarbeid skulle være ferdig.	Bål, lys/fakkel, lyster o.a.
1. januar	Nyårsdag/ Circumcisio domini	Årets første dag. Kirkelig: Festen for Herrens omskjærelse	Hjul, timeglass, kirke/bygning
6. januar	Kanuti ducis martyris	Minnedag for St. Knud Lavard Juletiden var over	Klokker
7. januar	Eldbjørgsdag
11. januar	Brettemesse	Minnedag for St. Brictiva	Hest eller øks
17. januar	Antonsmesse	Minnedag for St. Antonius abbed. Husdyrbruk: Råd mot sykdom hos griser fungerte spesielt godt denne dagen.	Kors eller svin
20. januar	Brødremesse	Minnedag for Ss. Fabian og Sebastian. Skogbruk: Tid for å hogge emneved.	Øks, to kors eller pil
25. januar	Pålsmesse	Minnedag for apostelen Paulus´omvendelse til kristendommen på veien til Damaskus.	Fisk, sverd, bue
2. februar	Kyndelsmesse		Sjuarmet lysestake, kronet hode, liljestengel
3. februar	Blåsmesse	Minnedag for biskop Blasius, martyr i 316. Kalles også Blasiusmesse.	Skip for fulle seil, horn, et blåsende ansikt, bispestav
12. mars	Gregusmesse	Pave Gregor den stores messedag. På Jæren var dette flyttedag.	Rokk eller fugl
25. mars	Marimesse om våren	Maria bebudelsesdag. I Lofoten falt Den store brennevinsdagen gjerne sammen med denne.	Kronet hode, kvinnefigur eller tre.

Litteratur

• Harald Winge: «Primstav» i Norsk historisk leksikon