Primstav

Se også primstav i Norsk historisk leksikon.

En primstav er en kalenderstav av tre. Slike ble brukt i Norge i fra middelalderen og inn i nyere tid. Dagene i året er markert med en strek, mens helligdager og enkelte natur- og landbruksmerkedager er markert med symboler. På grunn av dette ble primstaven en viktig almanakk for landbruket, og flere av de kristne høytidene ble kjent under navn som viser til den folkelige merkedagen mer enn den religiøse festen.

Staven har to sider, en for vinterhalvåret fra 14. oktober til 13. april, og en for sommerhalvåret fra 14. april til 13. oktober. Ukedagene var ikke merket av, og den fungerte dermed som en evighetskalender som man bare måtte snu to ganger i året. Dette betydde at man heller ikke kunne merke av bevegelige høytider som påske og pinse.

Tegnene hadde i de fleste tilfeller opprinnelig en tilknytning til den kirkelige festen, og samsvarte med symboler som er brukt i kirkelig sammenheng. Etterhvert ble mange av dem svært stilisert, og i en del tilfeller ble de feiltolket slik at det oppstod nye tegn. Det ble også innført tegn som var relatert direkte til verdslige merkedager. Et eksempel på at feiltolkning førte til nytt tegn er britemesse (7. oktober). Opprinnelig kunne denne bli merket med en bok eller skriveoppsats, til minne om St. Birgittas visjoner. Fordi dagen sammenfaller med at det er tid for å karde ull ble denne feiltolket som en karde, og man begynte å merke dagen med dette redskapet. Samme dag er også et eksempel på at naturbruket kommer inn på primstaven, idet man også kunne merke den med to lyngkvister fordi bjørnen gravde hi og tørket lyng til dette.

Avmerkede dager

Navnene som er brukt i listen er tradisjonelle navn på de enkelte kristne fester. Disse skiller seg i en del tilfeller fra de offisielle navnene som brukes i Den norske kirke og Den katolske kirke. Offisielle og alternative navn er i en del tilfeller angitt i kursiv; for andre navn, se artikkel der det finnes. I sistnevnte kirkesamfunn markeres de fleste av festene fortsatt.

Sommersiden

Dato	Dag	Merkedag for	Beskrivelse av merket	Merket
23. april	Jørgensdag	Minnedag for St. Georg	Kors eller hest
22. mai	Bjørnevåk	Naturbruk: Bjørnen forlot vinterhiet. Ant. oppr. minnedagen for Bernhard av Siena, bjarnvardsvaka, 20. mai. Kirkelig: Minnedag for St. Henning av Åbo.	Bjørn
17. juni	Botolvsmesse, botsok	Minnedag for St. Botolf abbed. Lagtingsdag.	Kors, strå, nepe eller abbedsstav.
29. juni	Petersmesse	Fest for apostelen Peter (og Paulus) Naturbruk: Tid for å plukke legeurter	Nøkkel, blomst
8. juli	Sunniva Virginis	Fest for St. Sunniva	Krone, trefork eller hule
8. juli	Kjell fut	Minnedag for St. Kilian Jordbruk: Kalt Kjell sviebygg fordi korn var utsatt for tørke.	Merket sammen med Sunnive virginis, se over
10. juli	Knutsok	Fest for St. Knut av Danmark. Jordbruk: Tid for å begynne slåtten (Knut med ljåen)	Ljå
25. juli	Jakobsmesse	Fest for apostelen Jakob ( Jakobsok) Vær: Hvis det regnet ble det våt høst (Jakob våthatt)	Kors, sverd, dryppende hatt
3. august	Translatio Olavi	Translasjonsfest for Olav den hellige	Øks (liten)
24. august	Barsok	Minnedag for apostelen Bartolomeus. Første høstdag, bufartstid, tid for slakt av bukker (Berdon bukkekniv) Vær: Fare for uvær til skade for kornåkre (Bertel brytestrå)	Kors og kniv eller bare kniv.
1. september	Kvernknarren/ Eidismesse	Fest for St. Egidius. Varseldag for været, spesielt tørke. Husdyrbruk: Saueulla skulle tas.	Kvernstein eller sauesaks
7. oktober	Britemesse	Fest for St. Birgitta. Husdyrbruk: Tid for å karde ull. Naturbruk: Bjørnen gravde hi.	Bok, tavle, to lyngkvister, karde

Vintersiden

Dato	Dag	Merkedag for	Beskrivelse av merket	Merket
18. oktober	Lukasmesse	Fest for evangelisten Lukas	Kors, slaktebenk, okse
1. november	Helgemesse Allehelgensdag	Fest for alle helgener. Viktig merkedag for været, spesielt ift. flom. Skipsfart opphørte for vinteren.	Mange kors, skip, båt oppned
2. november	Alle sjelers dag	Minnedag for de avdøde	Menneskefigurer
25. november	Karimesse	Minnedag for St. Katharina av Alexandria Spinnetiden begynte	Kors, sverd, hjul (ble etterhvert en rokk)
30. november	Andresmesse	Fest for apostelen Andreas. Naturbruk: Julefisket skulle begynne.	Andreaskors, revesaks, fiskekrok
4. desember	Barbromesse	Minnedag for St. Barbara	Kors o.a.
8. desember	Maria unnfangelsesdag, Vår frue ventedør	Minnedag for Maria unnfangelse	Kronet hode
9. desember	Anne matris Mariæ	Minnedag for St. Anne, Jomfru Marias mor	Kvinnehode
13. desember	Lussimesse	Minnedag for St. Lucia Regnet som årets lengste natt pga. kalenderforskyvning. Juletiden begynte, alt grovarbeid skulle være ferdig.	Bål, lys/fakkel, lyster o.a.
1. januar	Leksikon:Nyårsdag/ Circumcisio domini	Årets første dag. Kirkelig: Festen for Herrens omskjærelse	Hjul, timeglass, kirke/bygning
11. januar	Brettemesse	Minnedag for St. Brictiva	Hest eller øks
12. januar	Antonsmesse	Minnedag for St. Antonius abbed. Husdyrbruk: Råd mot sykdom hos griser fungerte spesielt godt denne dagen.	Kors eller svin
20. januar	Brødremesse	Minnedag for Ss. Fabian og Sebastian. Skogbruk: Tid for å hogge emneved.	Øks, to kors eller pil

Litteratur

• Harald Winge: «Primstav» i Norsk historisk leksikon