Primstav

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Utsnitt av sommersida på primstav fra Vågå, skåret av Paal Holla i 1689. Markeringer på 20. juli (Mari Vassause, her et kors), 22. juli (Magdalimesse, krone), 25. juli (Jakobsmesse, sverd), 29. juli (Olsok, øks), 3. august (Translatio Olavi, øks), 10. august (Larsok, rist) og 15. august (Marimesse, krone?).
Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

En primstav er en eldre type evighetskalender. Slike ble brukt i Norge i fra middelalderen og inn i nyere tid. Som oftest er hver dag i året er markert med en strek, mens helligdager og enkelte andre årshøytider, slik som merkedager som er viktige i natur- og landbruk er markert med symboler. På grunn av dette ble primstaven en viktig almanakk for landbruket. Flere av de kristne høytidene ble kjent under symboler og navn som viser til den folkelige merkedagen mer enn den religiøse festen.

Navn og varianter

Samisk skivekalender i bein. Kalenderen har de to olavsøksene som ikke er vanlig på svenske primstaver. (Nordiska museet)
sverdforma primstav fra Kviteseid
Vintersida av sverdforma primstav fra Kviteseid. Året 1662 er rissa inn. (Telemark museum)

Det finnes mange lokale navn på primstavene - for eksempel ringstav. Ordet primstav viser opprinnelig til en bestemt form: den linjal- eller sverdforma trestaven, ofte utført i bjerk. I denne artikkelen bruker vi ordet primstav om alle slike evighetskalendre.

I tillegg til den typiske formen - primstaver som er formet som et sverd, eller som en moderne linjal - finnes også klaveforma, runde og brettforma primstaver, men disse finnes det ikke like mange av. Stavene kunne være en meter lange eller mer.

Ordet "litterær primstav" er brukt om trykte og masseproduserte varianter av primstaven, med eller uten forklarende tekst.[1] I Sverige bruker man gjerne ordet runkalender, etter runene som på mange staver markerer dagene. Andre navn er trekalender eller evighetskalender. Noen skiller mellom to skandinaviske hovedtyper, den norske primstaven og den svenske runestaven [2].

Eldre samiske kalendere, gjerne kalt skivekalendere, markerer hverdager og merkedager på samme måte som primstaven, men består av sju-åtte kortere tre-, horn, eller benskiver som er bundet sammen i margen slik at de har form av en bok. En slik kalender var lettere å ta med seg.

Kalender

De fleste primstavene har to sider, en for vinterhalvåret fra 14. oktober til 13. april, og en for sommerhalvåret fra 14. april til 13. oktober. Som regel er ukedagene bare markert med en strek. Noen primstaver deler opp dagene i sjudagersbolker, mens atter andre har en repeterende syklus av syv runer, slik at man kan følge ukedagene framover uavhengig av hvilken dag datoene faller på i ulike år. Slik blir primstaven en evighetskalender som snus hvert halvår. En slik kalender har ikke rom for å merke av bevegelige høytider som påske og pinse.

Tegnene hadde i de fleste tilfeller opprinnelig en tilknytning til den kirkelige festen, og samsvarte med symboler som er brukt i kirkelig sammenheng. Når nye primstaver ble lagd, var det som kopier av eldre primstaver. Dermed hadde mange primstaver med merkedager som brukerne selv ikke markerte og gjerne heller ikke kjente symbolet eller navnet til. I en del tilfeller ble tegna gitt ny betydning, og etterhvert også ny form. Et eksempel på det er britemesse (7. oktober). Opprinnelig kunne denne bli merket med en bok eller skriveoppsats, til minne om St. Birgittas visjoner. Fordi dagen sammenfalt med at det var tid for å karde ull ble den stiliserte boka feiltolket som en karde, og etterhvert begynte mange å merke dagen med dette redskapet. Samme dag er også et eksempel på at naturbruket kommer inn på primstaven, idet man også kunne merke den med to lyngkvister fordi bjørnen gravde hi og tørket lyng til dette.

Bruk

På slutten av 1700-tallet skrev Sivert Knudsen Aarflot (1759-1817) ned opplysninger fra sine oldeforeldre om bruken av primstavene at

[...]skulde det være som en slags pligt for dem der eiede og kunde forstaa sig paa ringstave, at tage dem med naar bygdefolk eller almue samledes til kors eller kirke, for at anvise andre hvor langt det var til den eller hiin tid af aaret [...]. Staven holdtes i den høyre haand... og man læste den fra høyre haand og paabegyndte sommerdagen øverst oppe. [3]

Dette bekreftes av Juel Lund, som i 1944 skriver

I gamal tid var det ei heilag plikt for den som åtte og skyna primstav å taka denne med seg når ålmugen var samla "til kross og kyrkja" og då segja dei kor lenge det var til næste fest- og merkedag og so lesa upp dei gamle vessar (vers, ordtak) og minna ålmugen um dei viktigaste bondeyrke som høyrde merkedagen til. [4]

Avmerkede dager

Navnene som er brukt i lista er tradisjonelle navn på de enkelte kristne fester. Disse skiller seg i en del tilfeller fra de offisielle navnene som brukes i Den norske kirke og Den katolske kirke. Offisielle og alternative navn er i en del tilfeller angitt i kursiv; for andre navn, se artikkel der det finnes. I sistnevnte kirkesamfunn markeres de fleste av festene fortsatt.

Ikke alle primstaver har alle disse merkene, og noen av merkene er vanligere i noen strøk av landet enn andre. Samiske skivekalendere har gjerne både norske, svenske og finske merkedager representert.[5]

Sommersida

Dato Dag Merkedag for Beskrivelse av merket Merket
14. april Sommerdag Løvtre
16. april Magnusmesse Minnedag for Magnus Orknøyjarl Kors eller halvkors
23. april Jørgensdag Minnedag for St. Georg Kors eller hest
25. april Markusmesse messedag for evangelisten Markus gauk, målestang, fjærpenn mm.
1. mai Gauksmesse Gauksmesse eller Valborgsmesse. Gauk eller kors
3. mai Korsmesse om våren Til minne om at Jesu kors ble funnet igjen i Jerusalem. Stort kors
6. mai Johannesmesse Også kalt Johannes ante portam latinam eller Lille Sankthansdag Kvist med blader på
15. mai Hallvardsmesse Messedag til minne om St. Hallvard. Møllestein eller brett med prikker
18. mai Eriksmesse Minnedag for St. Erik Sverd, krone eller aks
22. mai Bjørnevåk Naturbruk: Bjørnen forlot vinterhiet.
Ant. oppr. minnedagen for Bernhard av Siena, bjarnvardsvaka, 20. mai.
Kirkelig: Minnedag for St. Henning av Åbo.
Bjørn
25. mai Urbani papæ Til minne om pave Urban I, mange steder rett såtid. Møkkgreip
28. mai Germani episcopi confessoris Minnedag for biskop Germanus av Paris Kapell
29. mai Maximusmesse Stige
31. mai Petronille virginis Melkekolle
1. juni Nikodemusmesse Fisk
3. juni Skoklefalldagen Dagen da våronna var over, og man kunne spenne hestene fra skoklene.
3. juni Erasmi episcopi martyris Minnedagen for biskop Erasmus fra Antiokia. Bor
8. juni Medardus og Gilardusdagen Fiskekrok
9. juni Kolbjørn med laksen Minnedag for St. Columba.
Første egentlige sommerdag.
Laksen gikk opp i elvene.
Fisk (laks)
11. juni Bjørgedagen Bispestav
12. juni Basildesdag Saks
13. juni Antoniusdagen Palme
15. juni Vitusmesse Kors
17. juni Botolvsmesse,
botsok
Minnedag for St. Botolf abbed. Lagtingsdag. Kors, strå, nepe eller abbedsstav.
21. juni Sommersolverv Sol
22. juni Ti tusen martyrer Timeglass.
24. juni Jonsok Timeglass.
25. juni Prosper Lite kors.
29. juni Petersmesse Fest for apostelen Peter (og Paulus)
Naturbruk: Tid for å plukke legeurter
Nøkkel, blomst
30. juni Paulusmesse
2. juli Maria besøkelsesdag Til minne om jomfru Marias besøk hos Johannes døperens mor, Elisabeth. Kronet hode, to kvister i kors, ljå mm.
2. juli Syftesok Til minne om den hellige St. Svithun av Winchester. Bispestav, to kvister i kors, ljå
8. juli Sunniva Virginis Fest for St. Sunniva Krone, trefork eller hule
8. juli Kjell fut Minnedag for St. Kilian
Jordbruk: Kalt Kjell sviebygg fordi korn var utsatt for tørke.
Merket sammen med Sunnive virginis, se over
9. juli Gøransdag Bøtte
10. juli Knutsok Fest for St. Knut av Danmark.
Jordbruk: Tid for å begynne slåtten (Knut med ljåen)
Ljå
11. juli Benedictimesse Rive
12. juli Kari med riva Merkedag for slåtten Rive
14. juli Midtsommerdag Grantre
19. juli Rufinamesse Kors
20. juli Marit vassause Messe­dag for St. Margareta av Antiokia vassause, kors med glorie, mm.
22. juli Magdalimesse Krone
25. juli Jakobsmesse Fest for apostelen Jakob ( Jakobsok)
Vær: Hvis det regnet ble det våt høst (Jakob våthatt)
Kors, sverd, dryppende hatt
27. juli Syvsoverdagen Øye
29. juli Olsok Fest for St. Olav, som falt denne dagen under slaget på Stiklestad i 1030. Øks
1. august Petersdag om høsten Til minne om apostelen Peters fangenskap. Også kalt Peters lenker. Nøkkel, lenker
3. august Translatio Olavi Translasjonsfest for Olav den hellige Øks (liten)
4. august Dominicusmesse To horn
6. august Kristi forklaring Halvt kors
10. august Larsok Rist
15. august Marimesse førre Til minne om jomfru Marias opptagelse i himmelen. Mariabilde eller krone.
16. august Rugsok Kors
24. august Barsok Minnedag for apostelen Bartolomeus.
Første høstdag, bufartstid, tid for slakt av bukker (Berdon bukkekniv)
Vær: Fare for uvær til skade for kornåkre (Bertel brytestrå)
Kors og kniv eller bare kniv.
29. august Johannes’ halshogg Også kalt Vergismesse. Sverd
1. september Kvernknarren/
Eidismesse
Fest for St. Egidius.
Varseldag for været, spesielt tørke.
Husdyrbruk: Saueulla skulle tas.
Kvernstein eller sauesaks
5. september Gamle Barsok Kors
8. september Marimesse siare Jomfru Marias fødselsdag. Kronet hode, krone eller sauesaks
12. september Fingergullmesse Venussymbol
14. september Korsmesse om høsten Stort kors
17. september Lamberti episcopi martyris Minnedag for biskop Lambertus i Liège Lam
20. september Tobiasmesse Øks
21. september Matteusmesse Til minne om apostelen og evangelisten Matteus hest, øks, fisk mm.
22. september Mauritiusmesse
29. september Mikkelsmesse Fest for erkeengelen Mikael.
Landbruk: Avlingen skulle være i hus.
Annet: Betalingstermin og flyttedag.
Lur eller vekt
4. oktober Francisci leuite confessoris Til minne om Frans av Assisi Halvkors
7. oktober Britemesse Fest for St. Birgitta.
Husdyrbruk: Tid for å karde ull.
Naturbruk: Bjørnen gravde hi.
Bok, tavle, to lyngkvister, karde
9. oktober Dionysii martyris Til minne om den franske nasjonalhelgen Dionysus, også kalt Dinesmesse. fisk, bispestav, flagg

Vintersida

Dato Dag Merkedag for Beskrivelse av merket Merket
14. oktober Vinterdag/Calixti papæ Første vinterdag, og messedag for pave Calixtus. Vinternetter varte fra den 14. til den 16. Vott, stav, bart tre, pavelue
16. oktober St. Gallus Pavelue (mitra)
18. oktober Lukasmesse Fest for evangelisten Lukas Kors, slaktebenk, okse
21. oktober Ursula, 1000 jomfruer Den hellige Ursula Palme
23. oktober St. Severinus Blomst
28. oktober Simonsmesse Messedag for apostlene Simon og Judas Taddeus. Også kalt Fyribod. Kors (med to par armer), slede, sliul, sag
1. november Helgemesse
Allehelgensdag
Fest for alle helgener.
Viktig merkedag for været, spesielt ift. flom.
Skipsfart opphørte for vinteren.
Mange kors, skip, båt oppned, vimpel
2. november Alle sjelers dag Minnedag for de avdøde Menneskefigurer
8. november Fire martyrer De hellige fire kronede martyrer, drept av Diokletian.[6] Menneskefigurer
11. november Mortensmesse Fest til minne om den hellige biskop Martin av Tours. Også kalt Bjørnekvelden. Gås, gris, bispe­stav, beger
13. november St. Briccius Bispestav
19. november St. Elisabeth Hestesko
20. november St. Edmund Høygaffel
21. november Marioffer Den dagen jomfru Maria ble framstilt i templet av foreldrene. Kronet hode med glorie
23. november Klemetsmesse Til minne om pave Clemens I, også kalt Klemet saueskjærer, Klemet ­kirkebygger mm. Kirke, pavekrone, anker mm.
25. november Karimesse Minnedag for St. Katharina av Alexandria
Spinnetida begynte
Kors, sverd, hjul (ble etterhvert en rokk)
30. november Andresmesse Fest for apostelen Andreas. Naturbruk: Julefisket skulle begynne. Andreaskors, revesaks, fiskekrok
4. desember Barbromesse Minnedag for St. Barbara Kors o.a.
6. desember Nilsmesse Messedag for den hellige biskop Nikolaus fra Myra i Lilleasia. Bispelue, bispestav, kors
8. desember Maria unnfangelsesdag,
Vår frue ventedør
Minnedag for Maria unnfangelse Kronet hode
9. desember Anne matris Mariæ Minnedag for St. Anne, Jomfru Marias mor Kvinnehode
10. desember Inditu
13. desember Lussimesse Minnedag for St. Lucia
Regnet som årets lengste natt pga. kalenderforskyvning.
Juletida begynte, alt grovarbeid skulle være ferdig.
Bål, lys/fakkel, lyster o.a.
21. desember Tomasmesse Også kalt Thomas brygger. Dagen til minne om apostelen Thomas. Kors, hånd eller bøtte/tønne
22. desember Vintersolverv, trollmesse Sol
23. desember Tollesmesse Minnedag for biskop Torlak av Skålholt. Halvkors
24. desember Julaften Halvkors
25. desember Første juledag, Nativitas domini Jesus Horn
26. desember Andre juledag, Staffansmesse Stephanus protomartyr, den første martyren. Hest?
27. desember Johannes Denne dagen ble avskaffet som helligdag i 1771, men ble regnet som halvhellig lenge etterpå. Fugl
28. desember Barnedag Horn
29. desember Tomasmesse Messedag for den hellige erkebiskop Thomas Becket av Canterbury.
31. desember Nyttårsaften Skjold?
1. januar Nyårsdag/
Circumcisio domini
Årets første dag.
Kirkelig: Festen for Herrens omskjærelse
Hjul, timeglass, kirke/bygning
5. januar Tolvte dag jul Kors
6. januar Kanuti ducis martyris Minnedag for St. Knud Lavard
Juletida var over
Klokker
7. januar Eldbjørgsdag
11. januar Brettemesse Minnedag for St. Brictiva Hest eller øks
12. januar Midtvinterdag Prikker (snø)
13. januar Tjuende dag jul Også kalt Knutsdag. Klokke, svepe, tønne, omsnudd drikkehorn
14. januar Felix, Herborg Bispestav
17. januar Antonsmesse Minnedag for St. Antonius abbed. Husdyrbruk: Råd mot sykdom hos griser fungerte spesielt godt denne dagen. Kors eller svin
19. januar Marius og Martas dag Minnedag for de hellige Marius og Marta av Persia ( -268) Stol
20. januar Brødremesse Minnedag for de hellige Fabian og Sebastian. Skogbruk: Tid for å hogge emneved. Øks, to kors eller pil
24. januar Babylos, Timoteus, martyrer Hodeskalle
25. januar Pålsmesse Minnedag for apostelen Paulus´omvendelse til kristendommen på veien til Damaskus. Fisk, sverd, bue
2. februar Kyndelsmesse Jesu fremstilling i tempelet, renselsesoffer. Navn etter vokslysene som blir båret i prosesjon. Sjuarmet lysestake, kronet hode, liljestengel
3. februar Blåsmesse Minnedag for biskop Blasius, martyr i 316. Kalles også Blasiusmesse. Skip for fulle seil, horn, et blåsende ansikt, bispestav
5. februar Ågotsmesse Til minne om den hellige jomfru Agatha fra Sicilia. Kors, mus.
6. februar Dortemesse katolsk messedag for den hellige Dorothea fra Kappadokia Kors, kvist
8. februar Corinthia Årer
9. februar Apollonia Apollonia Fiskekroker
10. februar Scholastica Den hellige Scholastica Kniv
14. februar Valentinsdag Den hellige Valentin av Roma (av Terni) ( -~270), kan være to helgener med samme navn, eller to versjoner av samme legende. Hjerte
16. februar Julianemesse Den hellige Juliana av Cumae (av Nikomedia) (død 305), skytshelgen ved fødsler og mot infeksjonssykdommer Halvkors, hake
22. februar Peterstoldag/Per varmstein St. Peter Nøkkel, hønseegg, stein
24. februar Mattiasmesse Apostelen Mattias Øks, fisk
1. mars Odin Odins hode
2. mars Maurinius, Kunigsunde Fisk
7. mars Perpetus og Felicitas Menneskeben
9. mars De førti riddere De førti martyrer av Sebasteia.[7] Halv sol
11. mars Martyren Tales Kors
12. mars Gregusmesse Pave Gregor den stores messedag. På Jæren var dette flyttedag. Rokk eller fugl
16. mars Gudmundsmesse Den islandske biskop Gudmund Arasons dødsdag i 1237
17. mars Gjertrudsmesse Messedag for den hellige Gertrud av Nivelles. Lilje
18. mars Petri martyris Også kalt Per pekk i vatn. Til minne om den hellige Peter av Verona (Peter Martyr) (1205-1252). Piggstav
21. mars Bendiktsmesse Messedag for den hellige Benedikt fra Nursia, stifteren av Benediktinerordenen. Ildkule, halvkors
25. mars Marimesse om våren Maria bebudelsesdag. I Lofoten falt Den store brennevinsdagen gjerne sammen med denne. Kronet hode, kvinnefigur eller tre.
31. mars Balbinamesse Til minne om den hellige Balbina av Roma, død rundt 130. Kalk
1. april Hellige Hugo Til minne om den hellige Hugo av Grenoble (1052-1132) Maske
4. april Nanna og Ambrosius Skip
6. april Åsmund, pave Sixtus Fiskekrok

Referanser

  1. Dybdahl 2011 Primstaven i lys av helgenkulten.
  2. Lange 2009, side 48.
  3. Lund, 1983 (1944), side 16.
  4. Aarflot 1949, side 36.
  5. Dybdahl, Audun "Samisk skivekalender" i Spor. 2010. Digital versjonNettbiblioteket.
  6. «De hellige Fire kronede martyrer (Quatuor Coronati») på katolsk.no
  7. «Førti martyrer av Sebasteia (d. 320)» på katolsk.no.
Sommersida på en rund primstav. Fra Halden, deponert på Norsk Folkemuseum.
Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Litteratur

  • Alver, Brynjulf: Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1981. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Aarflot, Sivert. Runetrolldom og ringstav. Aarflots prenteverks forlag, Volda 1949.
  • Arctander, N. H. Nordske Calendarium Oecconomium. Norsk Folkemuseum og Sandefjord Bymuseum. Sandefjord 1965.
  • Bakken, Reidar. Runestaver fra Storelvdal. Glomdalsmuseet 1977. s. 4-21.
  • Dybdahl, Audun 2007. St. Mary symbols on Norwegian calendar boards. Arv Nordic yearbook of folklore.
  • Dybdahl, Audun 2011. A group of calendar sticks from Trøndelag, Northern Norway and Greenland. Arv Nordic yearbook of folklore.
  • Dybdahl, Audun 2011. Primstaven i lys av helgenkulten. Utg. Tapir akademisk forl.. 2011. Digital versjonNettbiblioteket
  • Hallonquist, Sven-Göran 1994. Primstaven. En runalmanacka. Runmärkt. Från brev til klotter (red. Benneth et al). Stockholm.
  • Heramb-Aamot, H. 1961. To primstaver på Romsdalsmuseet. Romsdalsmuseet, Årbok 1958-60. Molde. s. 16-39.
  • Jensøn, Christen 1946. Den Norske Dictionarium eller Glosebog. København 1646. (Faksimile J. W. Eides forlag. Bergen 1946)
  • Lange, Tadeusz Wojcheich Lange 2009. To skandinaviske evighetskalendere i samlingen til det etnografiske museet i Poznan. Folia Scandinavica Vol 10.
  • Liebgott, Niels-Knud 1971. En norsk kalenderstav fra 1457. Nationalmuseets arbejdsmark. København.
  • Liebgott, Niels-Knud 1973. Kalendere i folkelig tidsregning i Norden. Nationalmuseet. København.
  • Lund, Juel. Primstaven. Fonna forlag, Oslo 1983 (1944).
  • Sivertsen, Birger. Mari vassause og den hellige Margareta. Gamle norsk merkedager. Andresen & Butenschøn 1988.
  • Winge, Harald: «Primstav» i Norsk historisk leksikon