Prinds Christian Augusts Minde: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 6: Linje 6:


I 1819 ble det åpnet arbeidsanstalt her. Hensikten var å sysselsette fattige og arbeidsløse, men anstalten ble raskt i hovedsak en tvangsarbeidsanstalt.  
I 1819 ble det åpnet arbeidsanstalt her. Hensikten var å sysselsette fattige og arbeidsløse, men anstalten ble raskt i hovedsak en tvangsarbeidsanstalt.  
 
{{Utdypende artikkel|Christiania Sindssygeasyl}}
I tillegg til tvangsarbeidsanstalt har anlegget huset [[Christiania Sindssygeasyl]] fra 1829, utvidet i 1863 etter tegninger av [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)|Peter Høier Holtermann]] og flyttet til [[Dikemark sykehus|Dikemark]] i 1908, fattigsykehus, dampkjøkken og politilegens kontor for visitasjon av prostituerte. Her fant kunstneren [[Christian Krohg]] inspirasjon til maleriet av Albertine hos politilegen.
I tillegg til tvangsarbeidsanstalt huset anlegget også [[Christiania Sindssygeasyl]] fra 1829, utvidet i 1863 etter tegninger av [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)|Peter Høier Holtermann]] og flyttet til [[Dikemark sykehus|Dikemark]] i 1908. I denne perioden krevde asylvirksomheten stadig større plass, på bekostning av arbeidsanstalten. Anlegget hadde også et fattigsykehus, dampkjøkken og politilegens kontor for visitasjon av prostituerte. Her fant kunstneren [[Christian Krohg]] inspirasjon til maleriet av Albertine hos politilegen.


Arbeidet i anstalten var hardt og monotont. Det besto av tekstilarbeid som spinning og veving, drevplukking som var opptrevling av gammelt tauverk, en rekke ulike verksteder med skomaker-, seilmaker- og smedverksted. Utearbeid var steinpukking eller veiarbeid.</onlyinclude>  
Arbeidet i anstalten var hardt og monotont. Det besto av tekstilarbeid som spinning og veving, drevplukking som var opptrevling av gammelt tauverk, en rekke ulike verksteder med skomaker-, seilmaker- og smedverksted. Utearbeid var steinpukking eller veiarbeid.</onlyinclude>  
Linje 13: Linje 13:
Forstander, cand. jur. [[Arne Omsted (1868–1957)|Arne Omsted]] fra 1898, forstander i 17 år før han startet tvangsarbeidshuset på Opstad på Jæren som åpnet i 1915 med 174 innsatte herfra, og så til sist [[Botsfengselet]].  
Forstander, cand. jur. [[Arne Omsted (1868–1957)|Arne Omsted]] fra 1898, forstander i 17 år før han startet tvangsarbeidshuset på Opstad på Jæren som åpnet i 1915 med 174 innsatte herfra, og så til sist [[Botsfengselet]].  


I dag huser komplekset flere kommunale boliger og sosiale virksomheter. I tillegg ligger utestedet [[Gaasa]] og butikken [[Friends Fair Trade]] i bygningene. [[Prindsens venner]] arbeider for å totalfrede området. Anlegget ble vedtaksfredet etter [[kulturminneloven]] 2. september 2009.
I dag huser komplekset flere kommunale boliger og sosiale virksomheter. I tillegg ligger utestedet [[Folk i Storgata]] og butikken [[Friends Fair Trade]] i bygningene. [[Prindsens venner]] har arbeidet for å totalfrede området, og det ble vedtaksfredet etter [[kulturminneloven]] 2. september 2009.


Arkivet etter Prinds Christian Augusts Minde, arbeidsanstalten og Christiania Sindssygeasyl og Prindsens venner oppbevares i [[Oslo byarkiv]].
Arkivet etter Prinds Christian Augusts Minde, arbeidsanstalten og Christiania Sindssygeasyl og Prindsens venner oppbevares i [[Oslo byarkiv]].
Linje 23: Linje 23:
Fil:No-nb digibok 2014093008073 V2.jpg|Kart over anlegget, fra boka ''Prinds Christian Augusts minde'', utgitt 1911.
Fil:No-nb digibok 2014093008073 V2.jpg|Kart over anlegget, fra boka ''Prinds Christian Augusts minde'', utgitt 1911.
Fil:Prinds Christian Augusts Minde Oslo skilt 2013.jpg|Nærbilde av skilt.{{byline|Stig Rune Pedersen (2013)}}
Fil:Prinds Christian Augusts Minde Oslo skilt 2013.jpg|Nærbilde av skilt.{{byline|Stig Rune Pedersen (2013)}}
Fil:Asyl Storgata 36 Oslo.jpg|Bygningene [[Christiania Sindssygeasyl]] etter utvidelsen 1860-1862, ark. [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)|Peter Høier Holtermann]]. Kvinneavdelingen til høyre.{{byline|[[Dagbladet]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1961}}
Fil:No-nb digibok 2010032303038 0308 1.jpg|Mangelsgården. Fra boka "Gamle Christiania-billeder" av Alf Collett, 1893.
</gallery>
</gallery>


Linje 38: Linje 40:
{{Artikkelkoord|59.91502|N|10.75658|Ø}}
{{Artikkelkoord|59.91502|N|10.75658|Ø}}
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
[[Kategori:Fengsler]]
[[Kategori:Fengsler]]
[[Kategori:Psykiatriske sjukehus]]
[[Kategori:Psykiatriske sjukehus]]
Linje 44: Linje 47:
[[Kategori:Opphør i 1915]]
[[Kategori:Opphør i 1915]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}