Punkthuset i Harstad: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Punkthuset.jpg|Punkthuset har i mange år vært Harstads høyeste hus og har en munter, mytisk begrunnelse for sin eksistens.}} | ||
'''Punkthuset''' - [[Skolegata | '''[[Punkthuset i Harstad]]''' - [[Skolegata (Harstad)|Skolegata]] 12 - ble bygd i 1957 etter tegning av [[Jan Inge Hovig]] og er på 11 etasjer, noe som var uvanlig høyt på 1950-tallet. Huset har 37 leiligheter og er en del av [[Skolegatens borettslag]], som har til sammen 101 leiligheter. Da huset står på en høyde, er det klart at det markerer seg kraftig i bybildet. | ||
Et slik høyhus kunne ikke bygges uten at det kom protester fra eierne av småhusene rundt. Ordfører i [[Harstad]] på denne tiden var [[Leif Bothner]]. Han var en drivende kraft og fikk ord på seg for å klare det meste når det gjaldt byutvikling. | Et slik høyhus kunne ikke bygges uten at det kom protester fra eierne av småhusene rundt. Ordfører i [[Harstad]] på denne tiden var [[Leif Bothner]]. Han var en drivende kraft og fikk ord på seg for å klare det meste når det gjaldt byutvikling. Og husnøden var stor. | ||
Det heter – kanskje litt mytisk – at byen hadde søkt om å få vinmonopolutsalg, men at kravet for det var at man hadde minimum 4000 innbyggere. Da vesle Harstad med sine 0,64 km<sup>2</sup> manglet noen få innbyggere for å fylle kravet, ville et punkthus kunne gi det innbyggertallet som manglet. Sånn oppfylte man betingelsene for å få | Det heter – kanskje litt mytisk – at byen hadde søkt om å få vinmonopolutsalg, men at kravet for det var at man hadde minimum 4000 innbyggere. Da vesle [[Harstad]] med sine 0,64 km<sup>2</sup> manglet noen få innbyggere for å fylle kravet, ville et punkthus kunne gi det innbyggertallet som manglet. Sånn oppfylte man betingelsene for å få «polet» til byen, kan myten fortelle.</onlyinclude> | ||
Ordet | Ordet «[[punkthus]]» er en betegnelse på en frittstående, slank boligblokk med mange etasjer og fasader til alle kanter hvor trapp og heis er plassert i husets kjernepunkt. Samme ordet brukes både på svensk og tysk. | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | |||
[[Kategori: | {{bm}} | ||
{{ | [[Kategori:Bygninger fra 1950-åra]] | ||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:39
Punkthuset i Harstad - Skolegata 12 - ble bygd i 1957 etter tegning av Jan Inge Hovig og er på 11 etasjer, noe som var uvanlig høyt på 1950-tallet. Huset har 37 leiligheter og er en del av Skolegatens borettslag, som har til sammen 101 leiligheter. Da huset står på en høyde, er det klart at det markerer seg kraftig i bybildet.
Et slik høyhus kunne ikke bygges uten at det kom protester fra eierne av småhusene rundt. Ordfører i Harstad på denne tiden var Leif Bothner. Han var en drivende kraft og fikk ord på seg for å klare det meste når det gjaldt byutvikling. Og husnøden var stor.
Det heter – kanskje litt mytisk – at byen hadde søkt om å få vinmonopolutsalg, men at kravet for det var at man hadde minimum 4000 innbyggere. Da vesle Harstad med sine 0,64 km2 manglet noen få innbyggere for å fylle kravet, ville et punkthus kunne gi det innbyggertallet som manglet. Sånn oppfylte man betingelsene for å få «polet» til byen, kan myten fortelle.
Ordet «punkthus» er en betegnelse på en frittstående, slank boligblokk med mange etasjer og fasader til alle kanter hvor trapp og heis er plassert i husets kjernepunkt. Samme ordet brukes både på svensk og tysk.