Rånåsfoss kraftstasjon: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 23: | Linje 23: | ||
{{thumb|1136 Ranaasfoss kraftstasjon - no-nb digifoto 20150902 00159 bldsa PK24058.jpg|Rånåsfoss kraftstasjon|[[Carl Gustav Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|1136 Ranaasfoss kraftstasjon - no-nb digifoto 20150902 00159 bldsa PK24058.jpg|Rånåsfoss kraftstasjon|[[Carl Gustav Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{thumb|Rånåsfoss kraftstasjon interiør.jpg|Fra maskinsalen i Rånåsfoss I.|Arve Kjersheim/[[Riksantikvaren]]|1997}} | {{thumb|Rånåsfoss kraftstasjon interiør.jpg|Fra maskinsalen i Rånåsfoss I.|Arve Kjersheim/[[Riksantikvaren]]|1997}} | ||
I desember 1921 leverte det første aggregatet kraft, og det følgende året kom ytterligere fem aggregater i drift. | I desember 1921 leverte det første aggregatet kraft, og det følgende året kom ytterligere fem aggregater i drift. Teknologisk var det forut for sin tid. | ||
Fullt utbygget hadde stasjonen seks horisontale francisturbiner med doble løpehjul i åpen kum, som med en fallhøyde på 12,5 meter hadde en ytelse på til sammen 54 MW, og en årsproduksjon omkring 220 GWh. | Fullt utbygget hadde stasjonen seks horisontale francisturbiner med doble løpehjul i åpen kum, som med en fallhøyde på 12,5 meter hadde en ytelse på til sammen 54 MW, og en årsproduksjon omkring 220 GWh. Det var noe uvanlig å bruke francisturbiner ved såpass lavt fall. | ||
Dette anlegget var alane her i nesten 60 år før det ble utvidet. | Dette anlegget var alane her i nesten 60 år før det ble utvidet. | ||
Sideversjonen fra 29. nov. 2023 kl. 17:12
Rånåsfoss kraftstasjon er idag er to elvekraftverk i Glomma i Nes kommune. Disse to kraftverkene har en samlet produksjon på 560 GWh. Eier av kraftverkene er Akershus Energi AS. Det første kraftverket i Rånåsfossen, Rånåsfoss I, åpnet i 1922 ble lagt ned i 2014 da Rånåsfoss III ble faset inn, og har status som teknisk- og industrielt kulturminne i norsk kraftproduksjon.
Rånåsfossen før utbygging
Rånåsfossen var opprinnelig et 1,5 kilometer langt elvestryk. Da utbyggingen av den første kraftstasjonen startet i 1918 med bygging av inntaksdam med en 45 meter lang valseluke og to sektorluker som er 50 meter lang. Disse var da de ble bygget Europas største i sitt slag.
Området som i dag utgjør Rånåsfoss hørte fra gammelt av til matrikkelgardene Eid og Sandnes i Blaker, og bestod før utbyggingen i hovedsak av noen gårdsbruk og mindre småbruk.
Bakgrunn
Utbyggingen av kraftstasjonen skulle dekke strømbehovet i Akershus fylke og det offentlige skulle sikre sitt strømbehov. Pådriver og initativtaker for utbyggingen var amtmann i Akershus, Ole Andreas Furu (1841–1925) som i 1913 sendte ut invitasjon til møte hvor det ble satt ned en komité, kalt «Akershus amts vandfaldskomité» som kom fram til at Glomma var den beste kraftkilden i fylket som kunne dekke kraftsbehovet, og Rånåsfossen var det beste elvestryket.
Før arbeidene begynte våren 1918 måtte det skaffes lagerplass, verksted og husrom til 1 200 anleggsarbeidere på det meste. Det ble satt opp mange provisorisjke bygg som bare ble brukt i anleggsperioden. Av bygninger som ble stående var boliger, direktørbolig, funksjonærmesse, landhandel og skole. Jernbanbestasjonen fikk sidespor til anleggsområdet.
Kraftstasjonen ble tegnet av Thorvald Astrup i monumental nyklassisistisk stil og oppført i perioden 1917–1922 med Augustin Paus som utbyggingsleder, administrerende direktør og mangeårig «enevoldshersker» i industrisamfunnet som oppstod rundt virksomheten som da fikk navnet Akershus elektrisitetsverk.
Dammen
Dammen ved Rånåsfoss ble bygget ved foten av et langt fossestryk og er en massivdam i betong. Den har et eget løp for tømmerfløting og en fisketrapp. Damlukenes flomavledningsevne er på rundt 4400 kubikkmeter per sekund (m³/s).
Dammen skaper et fall på 12,7 meter som utnyttes i kraftproduksjonen.
Rånåsfoss I
I desember 1921 leverte det første aggregatet kraft, og det følgende året kom ytterligere fem aggregater i drift. Teknologisk var det forut for sin tid.
Fullt utbygget hadde stasjonen seks horisontale francisturbiner med doble løpehjul i åpen kum, som med en fallhøyde på 12,5 meter hadde en ytelse på til sammen 54 MW, og en årsproduksjon omkring 220 GWh. Det var noe uvanlig å bruke francisturbiner ved såpass lavt fall.
Dette anlegget var alane her i nesten 60 år før det ble utvidet.
Rånåsfoss II
I 1983 åpnet et nytt kraftverk på den andre siden av fossen. Den opprinnelige dammen ble ikke endret, så dette vcar en ren parallellutbygging. Den nye stasjonen fikk en vertikal kaplanturbin med en løpehjulsdiameter på hele 7,4 meter. Samlet vekt av aksling med rotor og turbinhjul er på 450 tonn.
Ved full produksjon har denne stasjonen en slukevene på 400 m³/s. Aggregatet har en maksimal ytelse på 44 MW og midlere årsproduksjon er på rundt 280 GWh. Kaplanturbinen har høy virkningsgrad over et stort reguleringsområde, noe som bidrar til bedre utnyttelse av vannet.
Rånåsfoss III
Kilder
- Bergland, Gerd; Hoel, Kari og Ryvarden, Leif: Rånåsfoss kraftverk. Utg. [Akershus Energiverk]. no. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kulturminner i norsk kraftproduksjon, ss. 148-151. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. no#. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Rånåsfoss kraftverk» i Store norske leksikon
- Rånåsfoss I kraftverk, Akershus energi
- Rånåsfoss II kraftverk, Akershus energi
- Rånåsfoss III kraftverk, Akershus energi
- Rånåsfoss som kulturminne, NVE
- Rånåsfoss kraftstasjon på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no