Rånåsfoss kraftstasjon
Rånåsfoss kraftstasjon er idag er to elvekraftverk i Glomma i Nes kommune. Disse to kraftverkene har en samlet produksjon på 560 GWh. Eier av kraftverkene er Akershus Energi AS. Det første kraftverket i Rånåsfossen, Rånåsfoss I, åpnet i 1922 ble lagt ned i 2014 da Rånåsfoss III ble faset inn, og har status som teknisk- og industrielt kulturminne i norsk kraftproduksjon.
Rånåsfossen før utbygging
Rånåsfossen var opprinnelig et 1,5 kilometer langt elvestryk. Da utbyggingen av den første kraftstasjonen startet i 1918 med bygging av inntaksdam med en 45 meter lang valseluke og to sektorluker som er 50 meter lang. Disse var da de ble bygget Europas største i sitt slag.
Området som i dag utgjør Rånåsfoss hørte fra gammelt av til matrikkelgardene Eid og Sandnes i Blaker, og bestod før utbyggingen i hovedsak av noen gårdsbruk og mindre småbruk.
Bakgrunn
Utbyggingen av kraftstasjonen skulle dekke strømbehovet i Akershus fylke og det offentlige skulle sikre sitt strømbehov. Pådriver og initativtaker for utbyggingen var amtmann i Akershus, Ole Andreas Furu (1841–1925) som i 1913 sendte ut invitasjon til møte hvor det ble satt ned en komité, kalt «Akershus amts vandfaldskomité» som kom fram til at Glomma var den beste kraftkilden i fylket som kunne dekke kraftsbehovet, og Rånåsfossen var det beste elvestryket.
Før arbeidene begynte våren 1918 måtte det skaffes lagerplass, verksted og husrom til 1 200 anleggsarbeidere på det meste. Det ble satt opp mange provisorisjke bygg som bare ble brukt i anleggsperioden. Av bygninger som ble stående var boliger, direktørbolig, funksjonærmesse, landhandel og skole. Jernbanbestasjonen fikk sidespor til anleggsområdet.
Kraftstasjonen ble tegnet av Thorvald Astrup i monumental nyklassisistisk stil og oppført i perioden 1917–1922 med Augustin Paus som utbyggingsleder, administrerende direktør og mangeårig «enevoldshersker» i industrisamfunnet som oppstod rundt virksomheten som da fikk navnet Akershus elektrisitetsverk.
Dammen
Dammen ved Rånåsfoss ble bygget ved foten av et langt fossestryk og er en massivdam i betong. Den har et eget løp for tømmerfløting og en fisketrapp. Damlukenes flomavledningsevne er på rundt 4400 kubikkmeter per sekund (m³/s).
Dammen skaper et fall på 12,7 meter som utnyttes i kraftproduksjonen.
Rånåsfoss I
I desember 1921 leverte det første aggregatet kraft, og det følgende året kom ytterligere fem aggregater i drift.
Fullt utbygget hadde stasjonen seks horisontale francisturbiner med doble løpehjul i åpen kum, som med en fallhøyde på 12,5 meter hadde en ytelse på til sammen 54 MW, og en årsproduksjon omkring 220 GWh.
Rånåsfoss II
Rånåsfoss III
Kilder
- Bergland, Gerd; Hoel, Kari og Ryvarden, Leif: Rånåsfoss kraftverk. Utg. [Akershus Energiverk]. no. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kulturminner i norsk kraftproduksjon, ss. 148-151. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. no#. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Rånåsfoss kraftverk» i Store norske leksikon
- Rånåsfoss I kraftverk, Akershus energi
- Rånåsfoss II kraftverk, Akershus energi
- Rånåsfoss III kraftverk, Akershus energi
- Rånåsfoss som kulturminne, NVE
- Rånåsfoss kraftstasjon på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no