Skribenter
1 736
redigeringer
enda litt til
(litt mer) |
(enda litt til) |
||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Senere har det vært mindre utskiftninger, blant annet etter angrep av [[hakkespett]]. Vindu, iallefall de største i koret og skipet ble innsatt engang rundt [[1750]]. I 1790 fikk kirken [[teglstein]] på taket. | Senere har det vært mindre utskiftninger, blant annet etter angrep av [[hakkespett]]. Vindu, iallefall de største i koret og skipet ble innsatt engang rundt [[1750]]. I 1790 fikk kirken [[teglstein]] på taket. | ||
På [[1800-tallet]] var situasjonen igjen dårlig. Styresmaktene truet med å sette eierne | På [[1800-tallet]] var situasjonen igjen dårlig. Styresmaktene truet med å sette eierne under tiltale om ikke kirken ble istandsatt. Men noen større vedlikehold ble det ikke. | ||
I [[1908]] overtok [[Fortidsminneforeningen]] (nasjonalt) ansvaret for Rødven stavkirke og da lokallaget ble stiftet falt dette ansvart over på [[Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling|Romsdalsavdelingen]]. Det praktiske ansvaret med å etterse stavkirken har falt på bøndene i Rødven. Fra 1929 til 1977 hadde Knut K. Rødven ansvaret, fra 1977, Knut Otto Rødven. I 1977 mottok lokalaget av Fortidsminneforeningen i Romsdal en kulturpris fra [[Romsdals Fellesbank]] på kr. 10 000 kroner. Den gikk til arbeidet med Rødven stavkirke som har vært (er) foreningens største og kanskje viktigste prosjekt. | |||
Utover på [[1900-tallet]] ble kirken grundig dokumentert. Først i [[1900]] av arkitekt H. Carsten (f. 1873), som tegnet av kirken. Senere i [[1962]]-[[1963]] av arkitekt Håkon Christie (f. 1922), som ledet et stort og grundig arbeide med å undersøke det bygningsmessige og arkitektoniske. Kirken ble nøyaktig opptegnet i målestokk 1:20 samtidig som den ble fotodokumentert. For å finne tilbake til den mer opprinnelige stavkirken ble bordkledning ute, tatt ned og satt opp igjen. Gulvet ble også tatt opp og undersøkt (under gulvet). All denne dokumentasjonen er oppbevart hos [[Riksantikvaren]]. | Utover på [[1900-tallet]] ble kirken grundig dokumentert. Først i [[1900]] av arkitekt H. Carsten (f. 1873), som tegnet av kirken. Senere i [[1962]]-[[1963]] av arkitekt Håkon Christie (f. 1922), som ledet et stort og grundig arbeide med å undersøke det bygningsmessige og arkitektoniske. Kirken ble nøyaktig opptegnet i målestokk 1:20 samtidig som den ble fotodokumentert. For å finne tilbake til den mer opprinnelige stavkirken ble bordkledning ute, tatt ned og satt opp igjen. Gulvet ble også tatt opp og undersøkt (under gulvet). All denne dokumentasjonen er oppbevart hos [[Riksantikvaren]]. | ||