Rørosbanen: Forskjell mellom sideversjoner

1 085 byte lagt til ,  24. sep. 2021
{{bm}}
(Justert fotoplassering.)
({{bm}})
 
(5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 13: Linje 13:
<small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>]]
<small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>]]


Rørosbanen fra [[Hamar]] til [[Trondheim]] var Norges første [[stambane]], åpnet for alminnelig ferdsel av kong [[Oscar II]] lørdag [[13. oktober]] [[1877]]. En bane som forbinder to landsdeler kalles en [[stambane]]. Først 32 år senere, i [[1909]], kom den neste stambanen – [[Bergensbanen]], og i [[1921]] sto [[Dovrebanen]] ferdig. Til stambane å være klatrer ikke Rørosbanen så veldig høyt – kun 670 m.o.h. ved Harborg, 17 km nord for [[Røros]]. Den lave fjellovergangen mellom det sønnafjelske og det nordafjelske var nettopp en av begrunnelsene for i [[1870-årene]] å legge banen her, og ikke over [[Dovrefjell]] som ligger på over 1000 m.o.h.
Rørosbanen fra [[Hamar]] til [[Trondheim]] var Norges første [[stambane]], åpnet for alminnelig ferdsel av kong [[Oscar II]] lørdag [[13. oktober]] [[1877]]. En bane som forbinder to landsdeler kalles en [[stambane]]. Først 32 år senere, i [[1909]], kom den neste stambanen – [[Bergensbanen]], og i [[1921]] sto [[Dovrebanen]] ferdig. Til stambane å være klatrer ikke Rørosbanen så veldig høyt – kun 670 m.o.h. ved Harborg, 17 km nord for [[Røros]]. Den lave fjellovergangen mellom det sønnafjelske og det nordafjelske var nettopp en av begrunnelsene for i [[1870-årene]] å legge banen her, og ikke over [[Dovrefjell]] som ligger på over 1000 m.o.h. Fra 1931 til 1941 ble Rørosbanen ombygd fra smalspor til normalspor. Etter 2. verdenskrig og fram til 1970 bestod Rørosbanens damplokomotiver av typene 18, 21, 24, 26, 27, 30, 31 og 63. Blant togene på denne tiden var Ht. 301/302 Oslo-Trondheim, Pt. 371/372 Hamar-Røros, Pt. 373/374 Hamar-Rena, Pt. 375/376 Hamar-Røros og Pt. 377/378 Hamar-Koppang, Gt. 5291/5292 Hamar-Tynset, Gt. 5293/5294 Hamar-Elverum, Gt. 5297/5298 Elverum-Tynset (til 1956), Gt. 5711/5712 Tynset-Støren, Gt. 5716/5717 Trondheim-Hamar (fra 1956) og Gt. 5721/5722. Mellom 1959 og 1969 ble dampen avløst av motorvogn type 86 og diesellokomotiv type Di3.


== Stasjonene ==
== Stasjonene ==
Linje 25: Linje 25:
== Noen av Rørosbanens stasjoner ==
== Noen av Rørosbanens stasjoner ==
{{thumb|Skinnelægger Fosmoens Kone fribill Rørosb.jpg|Fribillett "Røros-Jernbanen for "Skinnelægger Fosmoens Kone" fra Ophus til Elverum 1881.|Olav Mellbye/Norsk Jernbanemuseum}}
{{thumb|Skinnelægger Fosmoens Kone fribill Rørosb.jpg|Fribillett "Røros-Jernbanen for "Skinnelægger Fosmoens Kone" fra Ophus til Elverum 1881.|Olav Mellbye/Norsk Jernbanemuseum}}
{{thumb|Støren-Aamotbanen Passerseddel.jpg|Støren-Aamotbanen. Passerseddel fra 1880-årene med slik påskrift: Benyttes kun ved Stenviken (Steinvik) stasjon. 3dje Distrikt.|Ukjent/Norsk Jernbanemuseum}}
{{thumb|Billett Rørosbanen sovevogn.jpg|Billett for Rørosbanens sovevogn 26.05.1913.|Ukjent/Norsk Jernbanemuseum}}
{{thumb|Impregneringsanstalten Løten.jpg|Togbillett for barn fra Løten til Impregneringsanstalten 05.07.1970.|Ukjent/Norsk Jernbanemuseum}}
*[[Støren stasjon|Støren]]
*[[Støren stasjon|Støren]]
*[[Hummelvoll stoppested|Hummelvoll]]
*[[Hummelvoll stoppested|Hummelvoll]]
Linje 30: Linje 34:
*[[Tynset stasjon|Tynset]]
*[[Tynset stasjon|Tynset]]
*[[Løten stasjon|Løten]]
*[[Løten stasjon|Løten]]


<gallery widths=175 heights=175>
<gallery widths=175 heights=175>
Linje 45: Linje 50:
Fil:Jmf008923 Gaula v Støren.jpg|Vakkert overbygg på jernbanebrua over Gaula ved Støren 1876.
Fil:Jmf008923 Gaula v Støren.jpg|Vakkert overbygg på jernbanebrua over Gaula ved Støren 1876.
Fil:Jmf014459 Gaula v Reitan.jpg|Bru over Gaula ved Reitan med lokomotiv type VI på brua 1876.
Fil:Jmf014459 Gaula v Reitan.jpg|Bru over Gaula ved Reitan med lokomotiv type VI på brua 1876.
Fil:Rørosbanen bredsporanlegg.PNG|Rørosbanens bredsporanlegg er nesten ferdig i 1941 etter 24 års arbeid.
Fil:10305 Damplokomotiv type XXIIIc nr. 43, pyntet med hakekors, foran åpningstoget på den reparerte Rørosbanen 1941.jpg|Rørosbanen ble bygd om fra smalspor til normalspor fra 1917 til 1941. Dermed fikk tyskerne æren på åpningsdagen. Merk blendingsskive på hovedlykt.
Fil:10305 Damplokomotiv type XXIIIc nr. 43, pyntet med hakekors, foran åpningstoget på den reparerte Rørosbanen 1941.jpg|Rørosbanen ble bygd om fra smalspor til normalspor fra 1917 til 1941. Dermed fikk tyskerne æren på åpningsdagen. Merk blendingsskive på hovedlykt.
</gallery>
</gallery>


{{thumb|Impregneringsanstalten Løten.jpg|Togbillett for barn fra Løten til Impregneringsanstalten 05.07.1970.|Ukjent/Norsk Jernbanemuseum}}
== Nyere historie ==
== Nyere historie ==
Banen er ikke blitt elektrifisert, driften er derfor basert på diesellokomotiver.<br />
Banen er ikke blitt elektrifisert, driften er derfor basert på diesellokomotiver.<br />


Den tragiske [[Åsta-ulykka]] inntraff på Rørosbanen [[4. januar]] [[2000]], da to tog kolliderte nord for [[Åsta stasjon]]. Nitten mennesker omkom.
Den tragiske [[Åsta-ulykka]] inntraff på Rørosbanen [[4. januar]] [[2000]], da to tog kolliderte nord for [[Åsta stasjon]]. Nitten mennesker omkom.


==Kilder==
==Kilder==
Linje 62: Linje 66:
[[Kategori:Rørosbanen|  ]]
[[Kategori:Rørosbanen|  ]]
[[Kategori:Jernbanelinjer]]
[[Kategori:Jernbanelinjer]]
[[Kategori:Hedmark fylke]]
[[Kategori:Innlandet fylke]]
[[Kategori:Sør-Trøndelag fylke]]
[[Kategori:Hedmark]]
 
[[Kategori:Trøndelag fylke]]
 
{{Samkult}}
{{Samkult}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
114 952

redigeringer