276 671
redigeringer
m (lenke) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb| Ragnar Vogt foto 1920.jpg|Foto av Ragnar Vogt fra 1920. |Ukjent/ National Photo Company Collection (Library of Congress).}} | ||
'''[[Ragnar Vogt (1870–1943)|Ragnar Vogt]]''' (født 17. juni 1870 i nåværende [[Tvedestrand kommune]], død 21. januar 1943) var lege, Norges første professor i psykiatri. Han var også en sentral deltaker i eugenikkdebatten i mellomkrigstida, og han var | '''[[Ragnar Vogt (1870–1943)|Ragnar Vogt]]''' (født 17. juni 1870 i nåværende [[Tvedestrand kommune]], død 21. januar 1943) var lege, Norges første professor i psykiatri. Han var også en sentral deltaker i eugenikkdebatten i mellomkrigstida, og han var aktiv avholdsmann. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
Linje 6: | Linje 6: | ||
Ragnar Vogt var sønn av lege Olaus Fredrik Sand Vogt (1829-93) og Mathilde Eliza (“Elise”) Lie (1835–93). Han var først gift (1897) med jordmor Karen Mathea Olsen (1873-1917), deretter, i 1918 som enkemann, med pianist Gunhild Svang (1875-1974). Begge konene er gravlagt med ham. | Ragnar Vogt var sønn av lege Olaus Fredrik Sand Vogt (1829-93) og Mathilde Eliza (“Elise”) Lie (1835–93). Han var først gift (1897) med jordmor Karen Mathea Olsen (1873-1917), deretter, i 1918 som enkemann, med pianist Gunhild Svang (1875-1974). Begge konene er gravlagt med ham. | ||
Ragnar Vogt var grandnevø (brorsønns sønn) av [[Jørgen Herman Vogt]] (1784-1862), søstersønn av [[Sophus Lie]] (1842–99), bror av [[Johan Vogt (1858–1932) | Ragnar Vogt var grandnevø (brorsønns sønn) av [[Jørgen Herman Vogt]] (1784-1862), søstersønn av [[Sophus Lie]] (1842–99), bror av [[Johan Herman Lie Vogt|Johan Vogt]] (1858–1932), fetter av [[David Vogt (1857-1935)]], tremenning av redaktør [[Nils Vogt (1859–1927)]], farbror til [[Fredrik Vogt]] (1892-1970), [[Johan Vogt (1900-91)]] og [[Jørgen Vogt (1900-72)]], samt morbror til [[Jens Holmboe (1880-1943)]]. | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{ | {{Thumb| Forskningsveien 7 Oslo 2013.jpg|Universitetets psykiatriske klinikk på Vinderen i Oslo var Vogts arbeidssted fra 1926 til 1940 (fra 1998 del Diakonhjemmets sykehus). |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
Ragnar Vogt tok examen artium ved Kristiansand katedralskole i 1887, gikk deretter ett år på [[Krigsskolen]] og var i flere år vernepliktig offiser i infanteriet og saniteten. Han studerte medisin ved universitetet i Kristiania og ble cand.med. i 1895. | Ragnar Vogt tok examen artium ved Kristiansand katedralskole i 1887, gikk deretter ett år på [[Krigsskolen]] og var i flere år vernepliktig offiser i infanteriet og saniteten. Han studerte medisin ved universitetet i Kristiania og ble cand.med. i 1895. | ||
Linje 22: | Linje 22: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{ | {{Thumb| Ragnar Vogt gravminne.jpg|Ragnar Vogt er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
I en bok om Ragnar Vogt, Johan Scharffenberg og Sven Aarrestad, utgitt av ''Landsrådet for edruelighetsundervisning'' i 1946, ble Vogt beskrevet slik (utdrag): | I en bok om Ragnar Vogt, [[Johan Scharffenberg (1869-1965)|Johan Scharffenberg]] og Sven Aarrestad, utgitt av ''Landsrådet for edruelighetsundervisning'' i 1946, ble Vogt beskrevet slik (utdrag): | ||
{{sitat|I norsk medisin har professor Vogt satte dype spor etter seg i et langt livs virke som lærer, læge og forsker, og dertil som rettspysykiater og på flere områder i det sosiale liv. Som lærer for studentene var han aktet og beundret, selv om det vel må sies at han sto i en viss avstand fra sine elever. Det var en avstand som sikkert ikke var tilsiktet fra Vogts side, men for det første var hans sinns egenart slik, at en ikke lett kom i intim kontakt med ham, og for det annet var han vel ikke det fra en fra studentens synspunkt ville kalle en stor pedagog.}} | {{sitat|I norsk medisin har professor Vogt satte dype spor etter seg i et langt livs virke som lærer, læge og forsker, og dertil som rettspysykiater og på flere områder i det sosiale liv. Som lærer for studentene var han aktet og beundret, selv om det vel må sies at han sto i en viss avstand fra sine elever. Det var en avstand som sikkert ikke var tilsiktet fra Vogts side, men for det første var hans sinns egenart slik, at en ikke lett kom i intim kontakt med ham, og for det annet var han vel ikke det fra en fra studentens synspunkt ville kalle en stor pedagog.}} | ||
Linje 54: | Linje 54: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} |