323 359
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (→Liv og virke) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre| Ragnar Vogt foto 1920.jpg|Foto av Ragnar Vogt fra 1920. |Ukjent/ National Photo Company Collection (Library of Congress).}} | <onlyinclude>{{thumb høyre| Ragnar Vogt foto 1920.jpg|Foto av Ragnar Vogt fra 1920. |Ukjent/ National Photo Company Collection (Library of Congress).}} | ||
'''[[Ragnar Vogt (1870–1943)|Ragnar Vogt]]''' (født 17. juni 1870 i nåværende [[Tvedestrand kommune]], død 21. januar 1943) var lege, Norges første professor i psykiatri. Han var også en sentral deltaker i eugenikkdebatten i mellomkrigstida, og han var en aktiv avholdsmann. | '''[[Ragnar Vogt (1870–1943)|Ragnar Vogt]]''' (født 17. juni 1870 i nåværende [[Tvedestrand kommune]], død 21. januar 1943) var lege, Norges første professor i psykiatri. Han var også en sentral deltaker i eugenikkdebatten i mellomkrigstida, og han var en aktiv avholdsmann. | ||
</ | </onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Ragnar Vogt tok examen artium ved Kristiansand katedralskole i 1887, gikk deretter ett år på [[Krigsskolen]] og var i flere år vernepliktig offiser i infanteriet og saniteten. Han studerte medisin ved universitetet i Kristiania og ble cand.med. i 1895. | Ragnar Vogt tok examen artium ved Kristiansand katedralskole i 1887, gikk deretter ett år på [[Krigsskolen]] og var i flere år vernepliktig offiser i infanteriet og saniteten. Han studerte medisin ved universitetet i Kristiania og ble cand.med. i 1895. | ||
Etter utenlandsstudier ble Vogt i 1900 reservelege ved [[Gaustad sykehus]], og i 1901 ble han dr. med. Han ble i 1909 dosent i et nyopprettet dosentur i psykiatri. 1911–15 var han konstituert som direktør ved Gaustad sykehus. I 1915 ble Vogt utnevnt til landets første professor i psykiatri. Han arbeidet først ved Gaustad sykehus, fra 1926 ved Universitetets psykiatriske klinikk, Vinderen. Her var han til han gikk av for aldersgrensen i 1940. </ | Etter utenlandsstudier ble Vogt i 1900 reservelege ved [[Gaustad sykehus]], og i 1901 ble han dr. med. Han ble i 1909 dosent i et nyopprettet dosentur i psykiatri. 1911–15 var han konstituert som direktør ved Gaustad sykehus. I 1915 ble Vogt utnevnt til landets første professor i psykiatri. Han arbeidet først ved Gaustad sykehus, fra 1926 ved Universitetets psykiatriske klinikk, Vinderen. Her var han til han gikk av for aldersgrensen i 1940. </onlyinclude> | ||
Vogt var medlem av Den rettsmedisinske kommisjon 1930–35, Straffelovskommisjonen 1922–33 og Steriliseringsrådet 1934–37. Han var også interessert i arvelighetsforskningens betydning for psykiatrien, og sto sentralt i mellomkrigstidens eugenikkdebatt. | Vogt var medlem av Den rettsmedisinske kommisjon 1930–35, Straffelovskommisjonen 1922–33 og Steriliseringsrådet 1934–37. Han var også interessert i arvelighetsforskningens betydning for psykiatrien, og sto sentralt i mellomkrigstidens eugenikkdebatt. | ||