Rakkestad og Mossedal len: Forskjell mellom sideversjoner
(kommunereforma) |
(Presiseringer) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Rakkestad og Mossedal len]]''', ofte omtalt bare som Rakkestad len, ble oppretta i [[middelalderen]], og besto fram til avviklinga av [[len]]ene etter 1660. Det besto av [[Rakkestad prestegjeld|Rakkestad]] og [[Hobøl prestegjeld|Hobøl]] prestegjeld, som svarer til [[Rakkestad kommune|Rakkestad]] og tidligere [[Hobøl kommune|Hobøl]] kommuner. | '''[[Rakkestad og Mossedal len]]''', ofte omtalt bare som Rakkestad len, ble oppretta i [[middelalderen]], og besto med variasjoner fram til avviklinga av [[len]]ene etter 1660. Det besto av [[Rakkestad prestegjeld|Rakkestad]] og [[Hobøl prestegjeld|Hobøl]] prestegjeld, som svarer til [[Rakkestad kommune|Rakkestad]] og tidligere [[Hobøl kommune|Hobøl]] kommuner. I tidsrommet 1610–1662 var Rakkestad og Mossedal forlent bort sammen med inntekter av så spredte områder som [[Skjeberg]] og [[Ingedal]] i Østfold, [[Vestre Bærum]] i Akershus, [[Helgøya]] i Mjøsa og en del strøgods som tilhørte det såkalte [[Mariakirken prostigods]]. Forleningen ble vanlig omtalt som Maria kirke prostigods og Rakkestad len. Periodevis var også tollintekter av [[Son]] ladested gjort rede for i lensregnskapene for dette konglomeratet. Etter statsomveltningen 1660 ble delene av komplekset ført over til de respektive fogderiene som de hørte naturlig geografisk sammen med, en prosess som varte fram til 1679. Rakkestad-delen lagt under [[Rakkestad, Heggen og Frøland fogderi]], mens Hobøl-delen, kalt Mossedal, ble del av [[Moss, Onsø, Tune og Vembe fogderi]], Helgøya til Hedmarken fogderi, Vestre Bærum til [[Aker og Follo fogderi]]. | ||
I | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*''Lensrekneskapar I. Austlandet'' Riksarkivet: Arkivregistraturar 4. Oslo 1982. | |||
* {{WP-lenke|Rakkestad og Mossedal len|nb}}. | * {{WP-lenke|Rakkestad og Mossedal len|nb}}. | ||
Sideversjonen fra 16. feb. 2021 kl. 20:04
Rakkestad og Mossedal len, ofte omtalt bare som Rakkestad len, ble oppretta i middelalderen, og besto med variasjoner fram til avviklinga av lenene etter 1660. Det besto av Rakkestad og Hobøl prestegjeld, som svarer til Rakkestad og tidligere Hobøl kommuner. I tidsrommet 1610–1662 var Rakkestad og Mossedal forlent bort sammen med inntekter av så spredte områder som Skjeberg og Ingedal i Østfold, Vestre Bærum i Akershus, Helgøya i Mjøsa og en del strøgods som tilhørte det såkalte Mariakirken prostigods. Forleningen ble vanlig omtalt som Maria kirke prostigods og Rakkestad len. Periodevis var også tollintekter av Son ladested gjort rede for i lensregnskapene for dette konglomeratet. Etter statsomveltningen 1660 ble delene av komplekset ført over til de respektive fogderiene som de hørte naturlig geografisk sammen med, en prosess som varte fram til 1679. Rakkestad-delen lagt under Rakkestad, Heggen og Frøland fogderi, mens Hobøl-delen, kalt Mossedal, ble del av Moss, Onsø, Tune og Vembe fogderi, Helgøya til Hedmarken fogderi, Vestre Bærum til Aker og Follo fogderi.
Litteratur
- Lensrekneskapar I. Austlandet Riksarkivet: Arkivregistraturar 4. Oslo 1982.
- Rakkestad og Mossedal len på Wikipedia på bokmål og riksmål.