277 588
redigeringer
(Lenke til Rangen av 1746.) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Leksikon|Adel}} | {{Leksikon|Adel}} | ||
{{Leksikon|Rang}} | {{Leksikon|Rang}} | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Rangforordning 1699.jpg|<small>Eit utdrag av rangforordninga 1699. Frå 1693 hadde innehavarane av embete/titlar i dei fyrste tre klassene i rangen fått rett til arveleg adelskap, utan omsyn til herkomst.</small>}} | ||
'''[[Rangadel]]''' er ei nemning for dei som vart tildelte adeleg status i kraft av å ha embete som var plasserte i [[Leksikon:Rang|rangen]], dvs. kongens liste over sivile, militære og geistlege embete, ordna etter kor viktige og prestisjefylte dei vart rekna for å vere. Rangadelen i Danmark-Noreg vart innstifta i [[1679]], og kan sjåast som eit ledd i konsolideringa av [[Enevelde|einevaldsmakta]] i dei fyrste tiåra etter statsomveltinga i [[1660]]. Saman med opprettinga av ein ny [[lensadel]] frå [[1671]] var rangadelsskipnaden med på å danne eit nytt adelsomgrep tilpassa eineveldet som statsform og ideologi. | '''[[Rangadel]]''' er ei nemning for dei som vart tildelte adeleg status i kraft av å ha embete som var plasserte i [[Leksikon:Rang|rangen]], dvs. kongens liste over sivile, militære og geistlege embete, ordna etter kor viktige og prestisjefylte dei vart rekna for å vere. Rangadelen i Danmark-Noreg vart innstifta i [[1679]], og kan sjåast som eit ledd i konsolideringa av [[Enevelde|einevaldsmakta]] i dei fyrste tiåra etter statsomveltinga i [[1660]]. Saman med opprettinga av ein ny [[lensadel]] frå [[1671]] var rangadelsskipnaden med på å danne eit nytt adelsomgrep tilpassa eineveldet som statsform og ideologi. | ||
Linje 22: | Linje 22: | ||
== Arveleg rangadel 1693-1730 == | == Arveleg rangadel 1693-1730 == | ||
{{ | {{Thumb|Mathias de Tonsberg.jpg|<small>[[Mathias de Tonsberg]] (1638-1705), son av handelsborgaren Anders Madssen i [[Tønsberg]]. M. de Tonsberg var ein av dei som vart adla i kraft av si plassering i rangen. Han var både stiftamtmann og oppnådde ærestittelen etatsråd, og stod dermed i tredje klasse i rangen. Det gav arveleg adelskap.</small>}} | ||
Frå og med rangforordninga av 1693 vart rangsembeta grupperte i klasser (7-9 på talet). Dei tre fyrste klassene, som m.a. omfatta grevar og friherrar, [[Leksikon:Geheimeråd|geheimerådar]], generalar og admiralar, [[Leksikon:Stiftamt|stiftsamtmenn]] og bispane i København og Christiania, vart gjort til arveleg adel. I Christian 6's rangforordning 13. desember 1730, vart koplinga rang/adel sløyfa i teksten. Frå nå av var det ikkje lenger heimel for «automatisk» tildeling av arveleg adelskap etter posisjon i rangen. Men det personlege adelskapet følgde med i seinare forordningar, iallfall den siste frå 1808, men som nemnt ovanfor noko innsnevra i talet på dei embeta som var tillagde slik ekstra gunst. | Frå og med rangforordninga av 1693 vart rangsembeta grupperte i klasser (7-9 på talet). Dei tre fyrste klassene, som m.a. omfatta grevar og friherrar, [[Leksikon:Geheimeråd|geheimerådar]], generalar og admiralar, [[Leksikon:Stiftamt|stiftsamtmenn]] og bispane i København og Christiania, vart gjort til arveleg adel. I Christian 6's rangforordning 13. desember 1730, vart koplinga rang/adel sløyfa i teksten. Frå nå av var det ikkje lenger heimel for «automatisk» tildeling av arveleg adelskap etter posisjon i rangen. Men det personlege adelskapet følgde med i seinare forordningar, iallfall den siste frå 1808, men som nemnt ovanfor noko innsnevra i talet på dei embeta som var tillagde slik ekstra gunst. | ||