Ranheim: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: Ranheim er en forstad/senere bydel øst for Trondheim. Ranheim tilhørte Strinda kommune før sammenslåingen med Trondheim kommune i 1964. Ranheim som lokalsamfunn ble utviklet rundt R…)
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
 
(formatering, trenger kilder)
Linje 1: Linje 1:
Ranheim er en forstad/senere bydel øst for Trondheim. Ranheim tilhørte Strinda kommune før sammenslåingen med Trondheim kommune i 1964.
{{Trenger kilder}}
'''[[Ranheim]]''' er en forstad/senere bydel øst for [[Trondheim]]. Ranheim tilhørte [[Strinda kommune]] før sammenslåingen med Trondheim kommune i 1964.


Ranheim som lokalsamfunn ble utviklet rundt Ranheim Papirfabrikk & Teglverk. I februar 1896 var det fortsatt bare små forhold her. Foretaket eide kun tomten som lå tett inntil der bygningene stod, og de hadde lite kraft fra Vikelva. Den første tiden her ute både før og etter var turbulent med flere konkurser, men det ble etter hvert gjort 3-4 store og viktige utvidelser.  
Ranheim som lokalsamfunn ble utviklet rundt Ranheim Papirfabrikk & Teglverk. I februar 1896 var det fortsatt bare små forhold her. Foretaket eide kun tomten som lå tett inntil der bygningene stod, og de hadde lite kraft fra Vikelva. Den første tiden her ute både før og etter var turbulent med flere konkurser, men det ble etter hvert gjort 3-4 store og viktige utvidelser.  
Linje 12: Linje 13:


For lokalsamfunnet betød utviklingen at godt over 100 av de 500 ansatte fikk egne privatboliger der både vann og lys var innlagt. Fabrikken eide selv mellom 40-50 boliger som de leide ut. Det var en av de største fabrikker nordenfjelds. Da Axel H. Lundberg gikk av etter 28 år hadde han sett en rivende utvikling både for bedriften og for lokalsamfunnet her ute. Han ble beskrevet som den mest fremstående mann i trøndersk industri. Han la all sin arbeidskraft og energi i bedriften og med stort initativ la han forholdene til rette for hurtig vekst på Ranheim som gikk fra å være et ubetydelig sted til en bymessig bebygd forstad.
For lokalsamfunnet betød utviklingen at godt over 100 av de 500 ansatte fikk egne privatboliger der både vann og lys var innlagt. Fabrikken eide selv mellom 40-50 boliger som de leide ut. Det var en av de største fabrikker nordenfjelds. Da Axel H. Lundberg gikk av etter 28 år hadde han sett en rivende utvikling både for bedriften og for lokalsamfunnet her ute. Han ble beskrevet som den mest fremstående mann i trøndersk industri. Han la all sin arbeidskraft og energi i bedriften og med stort initativ la han forholdene til rette for hurtig vekst på Ranheim som gikk fra å være et ubetydelig sted til en bymessig bebygd forstad.
== Kilder og litteratur ==
[[Kategori:Strøk]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 13. jan. 2023 kl. 07:27

Denne artikkelen trenger kjelder.

Ranheim er en forstad/senere bydel øst for Trondheim. Ranheim tilhørte Strinda kommune før sammenslåingen med Trondheim kommune i 1964.

Ranheim som lokalsamfunn ble utviklet rundt Ranheim Papirfabrikk & Teglverk. I februar 1896 var det fortsatt bare små forhold her. Foretaket eide kun tomten som lå tett inntil der bygningene stod, og de hadde lite kraft fra Vikelva. Den første tiden her ute både før og etter var turbulent med flere konkurser, men det ble etter hvert gjort 3-4 store og viktige utvidelser.

I 1897 begynte den første større utvidelsen. Da ble Ranheim gård kjøpt og bedriftens tomt ble med det betydelig utvidet. Gårdens bygninger fulgte med. I 1903 kjøpte konsul Gustaf Örn bedriften, og nye moderniseringer fulgte.

I 1907 begynte den andre store utvidelsen. Da var Axel H. Lundberg blitt bedriftens disponent. Da kjøpte de også Nedre Ranheim gård og fikk dermed strandrett. Da kunne de bygge et kaianlegg. Vikelva ble utbygd og kunne nå levere 1500 hestekrefter. Med det hadde de doblet produksjonskapasiteten.

I 1911 startet den tredje utvidelsen. Da ble Hansbakken kjøpt med tanke på å bygge arbeiderboliger. Gårdsbygningene ble brukt som kontor for funksjonærene. Samtidig kjøpte de Fjeldstuen et stykke opp i Vikelva. Med det kunne de bygge en dam og derved få sikrere tilgang til kraft. I 1911 produserte de 11 000 tonn cellulose og 9 000 tonn papir. Produksjonen var nå tredoblet. I 1912 kjøpte de et dampskip og flere lektere ved kaianlegget.

I 1915-17 utførte de noen gjennomgripende forandringer i sodaprossessen og varmeøkonomien.

For lokalsamfunnet betød utviklingen at godt over 100 av de 500 ansatte fikk egne privatboliger der både vann og lys var innlagt. Fabrikken eide selv mellom 40-50 boliger som de leide ut. Det var en av de største fabrikker nordenfjelds. Da Axel H. Lundberg gikk av etter 28 år hadde han sett en rivende utvikling både for bedriften og for lokalsamfunnet her ute. Han ble beskrevet som den mest fremstående mann i trøndersk industri. Han la all sin arbeidskraft og energi i bedriften og med stort initativ la han forholdene til rette for hurtig vekst på Ranheim som gikk fra å være et ubetydelig sted til en bymessig bebygd forstad.

Kilder og litteratur