Reiersrud (Øvre Eiker): Forskjell mellom sideversjoner
m (Teksterstatting – «Kategori:Garder» til «Kategori:Garder{{bm}}») |
|||
| (13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
Gården omfatter et areal på rundt 200 dekar, og av dette er omtrent halvparten dyrket mark, som i dag drives som underbruk av nabogårdene. I 2015 består gården av 5 bruksnummer. | Gården omfatter et areal på rundt 200 dekar, og av dette er omtrent halvparten dyrket mark, som i dag drives som underbruk av nabogårdene. I 2015 består gården av 5 bruksnummer. | ||
==Navnet== | ==Navnet== | ||
==Beliggenhet og topografi== | ==Beliggenhet og topografi== | ||
==Opprinnelse og forhistorie== | ==Opprinnelse og forhistorie== | ||
===Arkeologiske funn og kulturminner=== | ===Arkeologiske funn og kulturminner=== | ||
===Høymiddelalderen (1050-1350)=== | ===Høymiddelalderen (1050-1350)=== | ||
===Seinmiddelalderen (1350-1500)=== | ===Seinmiddelalderen (1350-1500)=== | ||
===Tidlig nytid (1500-1650)=== | ===Tidlig nytid (1500-1650)=== | ||
==Fra matrikler og panteregister== | ==Fra matrikler og panteregister== | ||
| Linje 55: | Linje 55: | ||
|- | |- | ||
| '''Gammel matrikkel''' | | '''Gammel matrikkel''' | ||
| MN 65 med skyld | | MN 65 Reersrud med skyld Penge 1 Riksdaler | ||
|- | |- | ||
| '''Matrikkel 1838''' | | '''Matrikkel 1838''' | ||
| MN 168: 1 bruk med skyld 1 riksdaler 3 ort 2 skilling | | MN 168 Reiersrud (Reidarsrud): 1 bruk med skyld 1 riksdaler 3 ort 2 skilling | ||
|- | |- | ||
| '''Matrikkel 1887''' | | '''Matrikkel 1887''' | ||
| Linje 66: | Linje 66: | ||
|Gnr.182: 5 bruksnummer | |Gnr.182: 5 bruksnummer | ||
|} | |} | ||
==Nyere historie (etter ca.1650)== | ==Nyere historie (etter ca.1650)== | ||
===Oppsitteren Johannes Reersrud (omkring 1661/1668)=== | |||
I 1661 bodde Johannes Reersrud på gården, som omtales som en rydningsplass på Lobbeneie.<ref>Matrikkelen 1661</ref> Han ble stevnet av fogden på Eiker både i 1667 og 1668 for "restanse på kongelige rettigheter". Samme år ble han dessuten stevnet av Lars Hammer, forpakteren av [[Hassel Jernverk]], på vegne av verkets eiere. | |||
Rettssaken kaster en del lys over Reiersrud, som omtales som en "rødningsplads". Lars Hammer anklaget Johannes for å ha ryddet plassen Reiersrud på grunn som tilhørte gårdene [[Lobben (Øvre Eiker)|Lobben]] og [[Skibrek (Modum)|Skibrek]] (på [[Modum kommune|Modum]]) - som begge tilhørte Hasselverket. Johannes framla imidlertid en bygselsseddel som viste at Reiersrud var tatt i førstebygsel i 1657 og svarte skatt, såvel som leding, fôring og arbeidsplikt til Krongodset Sem. Bondelensmannen Rasmus Jørgensen vitnet til fordel for Johannes, på vegne av fogden Hans Christensen. | |||
Det ble imidlertid reist tvil om hvor den rettmessig grensen gikk mellom Reiersrud og nabogårdene Skibrek og Vestre Lobben, og det ble stevnet vitner som forklarte hvor grensemerkene hadde vært i gammel tid. | |||
Det er foreløpig uklart hva som ble det endelige resultatet av denne rettssaken. På 1690-tallet tilhørte Reiersrud oberstløytnant Richelieu, som både var medeier i Hassel jernverk og eier av det tidligere krongodset Sem.<ref>Denne framstilingen bygger foreløpig på en avskrift i [[Ruuds samling (Statsarkivet Kongsberg)|Ruuds samling]] med utdrag fra tingboken 1668.</ref> | |||
På 1690-tallet var Gunder Ellefsen | ===Familien Richelieu (cirka 1690 - 1721)=== | ||
På begynnelsen av 1690-tallet ble oberstløytnant [[Johan Daniel Richelieu]] eier av [[Semsmgodset]], og han gikk også inn som medeier i Hassel jernverk. Reiersrud ble dermed en del av hans betydelige godseiendom på Eiker. Oppsitter på 1690-tallet var Gunder Ellefsen. | |||
Etter oberstløytnant Richelieus død i 1695 gikk godset, inkludert Reiersrud, i arv til sønnen, major [[Friderich Christian Richelieu]], som var eier fram til 1721. | |||
===Arne Biørnsen og Nils Arnesøn (1721-1752)=== | ===Arne Biørnsen og Nils Arnesøn (1721-1752)=== | ||
| Linje 88: | Linje 95: | ||
===Anders Olsen Schiebræk=== | ===Anders Olsen Schiebræk=== | ||
1776-1788 Anders Olsen Schiebræk. | 1776-1788 var Anders Olsen Schiebræk eier. | ||
===Gunder Christophersen=== | ===Gunder Christophersen=== | ||
1788-1812 var Gunder Christophersen eier. | 1788-1812 var Gunder Christophersen eier. | ||
== | ===Andreas Gundersen=== | ||
< | 1812-1869 var Andreas Gundersen og hans arvinger eiere. I den trykte matrikkelen fra 1838 er gården oppført som matrikkelnummer 186 med landskyld 1 riksdaler 3 ort og 2 skilling.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092627 Digitalarkivet: Matrikkel 1838 - Buskerud amt, Eker herred (bind 5, s. 92)]</ref> | ||
På | |||
===Gunder Andreassen=== | |||
1869-1908 var Gunder Andreassen eier. Gunder Andreassen kjøpte gården av sine søsken som var medarvinger. Etter Gunders død ble b.nr. 2 Borgevad utskilt fra gården. | |||
==Historien etter 1908== | |||
På 1900-tallet ble Reiersrud delt i flere bruk: | |||
*Bnr.1: [[Reiersrud (Øvre Eiker, 182/1)|Reiersrud]] | *Bnr.1: [[Reiersrud (Øvre Eiker, 182/1)|Reiersrud]] | ||
*Bnr.2: [[Borgevad (Øvre Eiker, 182/2)|Borgevad av Reiersrud]] | *Bnr.2: [[Borgevad (Øvre Eiker, 182/2)|Borgevad av Reiersrud]] | ||
| Linje 107: | Linje 120: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300079 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 65] | |||
{{artikkelkoord|59.86391099|N|9.84941858|Ø}} | {{artikkelkoord|59.86391099|N|9.84941858|Ø}} | ||
{{Eiker Leksikon}} | |||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]]{{bm}} | ||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | ||
[[Kategori:Bingen (Buskerud)]] | [[Kategori:Bingen (Buskerud)]] | ||
Nåværende revisjon fra 1. feb. 2024 kl. 13:05
| Reiersrud | |
|---|---|
| Sokn: | Bakke |
| Fylke: | Buskerud |
| Kommune: | Øvre Eiker |
| Gnr.: | 182 |
| Postnummer: | 3330 Skotselv |
Reiersrud er en navne- og matrikkelgård med gårdsnummer 182 på Øvre Eiker i Bakke sogn og Ristvet fjerding omtrent 2,5 kilometer nordvest for tettstedet Skotselv.
Gården ligger i dalføret Bingen, på østsiden av Bingselva, som danner grense mot Borge. For øvrig grenser Reiersrud mot Lobben i sør og øst og mot Modum i nord.
Gården omfatter et areal på rundt 200 dekar, og av dette er omtrent halvparten dyrket mark, som i dag drives som underbruk av nabogårdene. I 2015 består gården av 5 bruksnummer.
Beliggenhet og topografi
Opprinnelse og forhistorie
Arkeologiske funn og kulturminner
Høymiddelalderen (1050-1350)
Seinmiddelalderen (1350-1500)
Tidlig nytid (1500-1650)
Fra matrikler og panteregister
| Matrikkel 1647 | Reiersrud er ikke nevnt i denne matrikkelen |
| Gammel matrikkel | MN 65 Reersrud med skyld Penge 1 Riksdaler |
| Matrikkel 1838 | MN 168 Reiersrud (Reidarsrud): 1 bruk med skyld 1 riksdaler 3 ort 2 skilling |
| Matrikkel 1887 | Gnr.182: 1 bruk med skyld 2 mark 40 øre |
| Areal og antall bruk 2015 | Gnr.182: 5 bruksnummer |
Nyere historie (etter ca.1650)
Oppsitteren Johannes Reersrud (omkring 1661/1668)
I 1661 bodde Johannes Reersrud på gården, som omtales som en rydningsplass på Lobbeneie.[1] Han ble stevnet av fogden på Eiker både i 1667 og 1668 for "restanse på kongelige rettigheter". Samme år ble han dessuten stevnet av Lars Hammer, forpakteren av Hassel Jernverk, på vegne av verkets eiere.
Rettssaken kaster en del lys over Reiersrud, som omtales som en "rødningsplads". Lars Hammer anklaget Johannes for å ha ryddet plassen Reiersrud på grunn som tilhørte gårdene Lobben og Skibrek (på Modum) - som begge tilhørte Hasselverket. Johannes framla imidlertid en bygselsseddel som viste at Reiersrud var tatt i førstebygsel i 1657 og svarte skatt, såvel som leding, fôring og arbeidsplikt til Krongodset Sem. Bondelensmannen Rasmus Jørgensen vitnet til fordel for Johannes, på vegne av fogden Hans Christensen.
Det ble imidlertid reist tvil om hvor den rettmessig grensen gikk mellom Reiersrud og nabogårdene Skibrek og Vestre Lobben, og det ble stevnet vitner som forklarte hvor grensemerkene hadde vært i gammel tid.
Det er foreløpig uklart hva som ble det endelige resultatet av denne rettssaken. På 1690-tallet tilhørte Reiersrud oberstløytnant Richelieu, som både var medeier i Hassel jernverk og eier av det tidligere krongodset Sem.[2]
Familien Richelieu (cirka 1690 - 1721)
På begynnelsen av 1690-tallet ble oberstløytnant Johan Daniel Richelieu eier av Semsmgodset, og han gikk også inn som medeier i Hassel jernverk. Reiersrud ble dermed en del av hans betydelige godseiendom på Eiker. Oppsitter på 1690-tallet var Gunder Ellefsen.
Etter oberstløytnant Richelieus død i 1695 gikk godset, inkludert Reiersrud, i arv til sønnen, major Friderich Christian Richelieu, som var eier fram til 1721.
Arne Biørnsen og Nils Arnesøn (1721-1752)
Arne Biørnsen var eier fra 1721 til 1751.
Fra 1751 til 1752 var Nils Arnesen Reersrud eier.
Rasmus Schiestad
Deretter var Rasmus Olsen Schiestad eier i en kort periode fra 1772 til 1776.
Anders Olsen Schiebræk
1776-1788 var Anders Olsen Schiebræk eier.
Gunder Christophersen
1788-1812 var Gunder Christophersen eier.
Andreas Gundersen
1812-1869 var Andreas Gundersen og hans arvinger eiere. I den trykte matrikkelen fra 1838 er gården oppført som matrikkelnummer 186 med landskyld 1 riksdaler 3 ort og 2 skilling.[3]
Gunder Andreassen
1869-1908 var Gunder Andreassen eier. Gunder Andreassen kjøpte gården av sine søsken som var medarvinger. Etter Gunders død ble b.nr. 2 Borgevad utskilt fra gården.
Historien etter 1908
På 1900-tallet ble Reiersrud delt i flere bruk:
- Bnr.1: Reiersrud
- Bnr.2: Borgevad av Reiersrud
- Bnr.3: Nedre Reiersrud
- Bnr.4: Midtre Reiersrud
- Bnr.5: Aasmundbu
Referanser
- ↑ Matrikkelen 1661
- ↑ Denne framstilingen bygger foreløpig på en avskrift i Ruuds samling med utdrag fra tingboken 1668.
- ↑ Digitalarkivet: Matrikkel 1838 - Buskerud amt, Eker herred (bind 5, s. 92)
Kilder
Koordinater: 59.86391099° N 9.84941858° Ø
|
Reiersrud (Øvre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |