Reinost: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: <onlyinclude>{{thumb|11110cr skahppo.jpg|Lulesamisk ''skáhppo'' (reinostform av tre) utstilt i Salten museum i Bodø.|Olve Utne}} '''Reinost''' ({{nn.}}/{{nb.}}; {{nb…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|11110cr skahppo.jpg|[[Lulesamar|Lulesamisk]] ''skáhppo'' (reinostform av tre) utstilt i [[Salten museum]] i Bodø.|Olve Utne}} | <onlyinclude>{{thumb|11110cr skahppo.jpg|[[Lulesamar|Lulesamisk]] ''skáhppo'' (reinostform av tre) utstilt i [[Salten museum]] i Bodø.|Olve Utne}} | ||
'''[[Reinost]]''' ({{nn.}}/{{nb.}}; {{nb.}}/{{sv.}} ''renost''; {{pites.}} ''buhttsuvuässta'' ''-st-''; {{lules.}} ''boahttsuvuosstá'' ''-st-'') er ein [[ost]] som tradisjonelt er basert på [[rein]]mjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken [[harr]] (''Thymallus thymallus''). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger ({{lules.}} ''dæjvvo'' ''-jv-'') eller utskore tre ({{lules.}} ''skáhppo'' ''-hp-'') og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som [[kaffeost|ost]] i [[kaffe]]n. | '''[[Reinost]]''' ({{nn.}}/{{nb.}}; {{nb.}}/{{sv.}} ''renost''; {{pites.}} ''buhttsuvuässta'' ''-st-''; {{lules.}} ''boahttsuvuosstá'' ''-st-'') er ein [[ost]] som tradisjonelt er basert på [[rein]]mjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken [[harr]] (''Thymallus thymallus''). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger ({{lules.}} ''dæjvvo'' ''-jv-'') eller utskore tre ({{lules.}} ''skáhppo'' ''-hp-'') og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som [[kaffeost|ost]] i [[kaffe]]n. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i [[verdde]]-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga. </onlyinclude> I [[samisk folkemedisin]] har reinost tradisjonelt vorte bruka til å behandle frostskadar — ein metode som passar godt med moderne medisinsk kunnskap som tilseier at frostskadar helst skal behandlast med feite, oppmjukande salver og forsiktig oppvarming.<noinclude><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1995/nou-1995-6/7/3.html?id=139988 ''NOU 1995: 6 : Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge'', kap. 4.3.1.] </ref></noinclude> | ||
== Fotnotar == | == Fotnotar == | ||
Sideversjonen fra 16. sep. 2010 kl. 12:10
Reinost (Mal:Nn./Mal:Nb.; Mal:Nb./Mal:Sv. renost; Mal:Pites. buhttsuvuässta -st-; Mal:Lules. boahttsuvuosstá -st-) er ein ost som tradisjonelt er basert på reinmjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken harr (Thymallus thymallus). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger (Mal:Lules. dæjvvo -jv-) eller utskore tre (Mal:Lules. skáhppo -hp-) og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som ost i kaffen. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i verdde-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga. I samisk folkemedisin har reinost tradisjonelt vorte bruka til å behandle frostskadar — ein metode som passar godt med moderne medisinsk kunnskap som tilseier at frostskadar helst skal behandlast med feite, oppmjukande salver og forsiktig oppvarming.[1]