Reinost: Forskjell mellom sideversjoner
(ekstra bilde) |
m (Teksterstatting – «{{sv.}}» til «svensk») |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|11110cr skahppo.jpg|[[Lulesamar|Lulesamisk]] ''skáhppo'' (reinostform av tre) utstilt i [[Salten museum]] i Bodø.|Olve Utne.}}{{thumb|Reindeer milking.jpg|Skoltesamar mjølkar rein ved Mutkajavre ved Enare seint på 1800-talet.|Ellisif Wessel.}} | <onlyinclude>{{thumb|11110cr skahppo.jpg|[[Lulesamar|Lulesamisk]] ''skáhppo'' (reinostform av tre) utstilt i [[Salten museum]] i Bodø.|Olve Utne.}}{{thumb|Reindeer milking.jpg|Skoltesamar mjølkar rein ved Mutkajavre ved Enare seint på 1800-talet.|Ellisif Wessel.}} | ||
'''[[Reinost]]''' ({{nn.}}/{{nb.}}; {{nb.}}/ | '''[[Reinost]]''' ({{nn.}}/{{nb.}}; {{nb.}}/[[svensk]] ''renost''; {{sørsam.}} ''bovtsenvuasta''; {{pites.}} ''buhtsuvuässta'' ''-st-''; {{lules.}} ''boahttsuvuosstá'' ''-st-'') er ein [[ost]] som tradisjonelt er basert på [[rein]]mjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken [[harr]] (''Thymallus thymallus''). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger ({{lules.}} ''dæjvvo'' ''-jv-'') eller utskore tre ({{lules.}} ''skáhppo'' ''-hp-'') og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som [[kaffeost|ost]] i [[kaffe]]n. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i [[verdde]]-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga. </onlyinclude> I [[samisk folkemedisin]] har reinost tradisjonelt vorte bruka til å behandle frostskadar — ein metode som passar godt med moderne medisinsk kunnskap som tilseier at frostskadar helst skal behandlast med feite, oppmjukande salver og forsiktig oppvarming.<noinclude><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1995/nou-1995-6/7/3.html?id=139988 ''NOU 1995: 6 : Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge'', kap. 4.3.1.] </ref></noinclude> I tradisjonell [[samisk religion]] var reinost eitt av dei matslaga som kunne pakkast inn i bark og hengast opp i tre kring [[gåhte]]n som offer til sjukdoms- og dødsdemonen [[Rota]] for å verne kvinnfolka. | ||
== Reinost i stadnamn == | == Reinost i stadnamn == | ||
Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 11:45
Reinost (Mal:Nn./Mal:Nb.; Mal:Nb./svensk renost; Mal:Sørsam. bovtsenvuasta; Mal:Pites. buhtsuvuässta -st-; Mal:Lules. boahttsuvuosstá -st-) er ein ost som tradisjonelt er basert på reinmjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken harr (Thymallus thymallus). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger (Mal:Lules. dæjvvo -jv-) eller utskore tre (Mal:Lules. skáhppo -hp-) og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som ost i kaffen. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i verdde-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga. I samisk folkemedisin har reinost tradisjonelt vorte bruka til å behandle frostskadar — ein metode som passar godt med moderne medisinsk kunnskap som tilseier at frostskadar helst skal behandlast med feite, oppmjukande salver og forsiktig oppvarming.[1] I tradisjonell samisk religion var reinost eitt av dei matslaga som kunne pakkast inn i bark og hengast opp i tre kring gåhten som offer til sjukdoms- og dødsdemonen Rota for å verne kvinnfolka.
Reinost i stadnamn
Namdalen
Reinostberget er eit lite berg på ein holme i Dåtnejaevrie (Tunnvatnet) i Røyrvik kommune.
Salten
Reinosthellaren ligg oppi lia knapt ein kilometer vestom Tverråvatnet vestom Røkland i Saltdal kommune. I Beiarn kommune ligg Reinostbakken kring 70–100 moh. i lia mellom Nordlandsvika og Nordlandsknubben.