Reinost: Forskjell mellom sideversjoner
(sørsamisk bovtsenvuasta) |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
| (16 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|11110cr skahppo.jpg|[[Lulesamar|Lulesamisk]] ''skáhppo'' (reinostform av tre) utstilt i [[Salten museum]] i Bodø.|Olve Utne}} | <onlyinclude>{{thumb|11110cr skahppo.jpg|[[Lulesamar|Lulesamisk]] ''skáhppo'' (reinostform av tre) utstilt i [[Salten museum]] i Bodø.|Olve Utne.}}{{thumb|Reindeer milking.jpg|Skoltesamar mjølkar rein ved Mutkajavre ved Enare seint på 1800-talet.|Ellisif Wessel.}} | ||
'''[[Reinost]]''' ( | '''[[Reinost]]''' ([[nynorsk]]/[[bokmål]]; [[bokmål]]/[[svensk]] ''renost''; [[sørsamisk]] ''bovtsenvuasta''; [[pitesamisk]] ''buhtsuvuässta'' ''-st-''; [[lulesamisk]] ''boahttsuvuosstá'' ''-st-'') er ein [[ost]] som tradisjonelt er basert på [[rein]]mjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken [[harr]] (''Thymallus thymallus''). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger ([[lulesamisk]] ''dæjvvo'' ''-jv-'') eller utskore tre ([[lulesamisk]] ''skáhppo'' ''-hp-'') og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som [[kaffeost|ost]] i [[kaffe]]n. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i [[verdde]]-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga. </onlyinclude> I [[samisk folkemedisin]] har reinost tradisjonelt vorte bruka til å behandle frostskadar — ein metode som passar godt med moderne medisinsk kunnskap som tilseier at frostskadar helst skal behandlast med feite, oppmjukande salver og forsiktig oppvarming.<noinclude><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1995/nou-1995-6/7/3.html?id=139988 ''NOU 1995: 6 : Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge'', kap. 4.3.1.] </ref></noinclude> I tradisjonell [[samisk religion]] var reinost eitt av dei matslaga som kunne pakkast inn i bark og hengast opp i tre kring [[gåhte]]n som offer til sjukdoms- og dødsdemonen [[Rota]] for å verne kvinnfolka. | ||
== Reinost i stadnamn == | |||
=== [[Namdalen]] === | |||
'''[[Reinostberget]]''' er eit lite berg på ein holme i [[Dåtnejaevrie]] (Tunnvatnet) i [[Røyrvik kommune]]. | |||
=== Salten === | |||
'''[[Reinosthellaren]]''' ligg oppi lia knapt ein kilometer vestom Tverråvatnet vestom [[Røkland]] i [[Saltdal kommune]]. I [[Beiarn kommune]] ligg '''[[Reinostbakken]]''' kring 70–100 [[moh.]] i lia mellom [[Nordlandsvika]] og [[Nordlandsknubben]]. | |||
== Fotnotar == | == Fotnotar == | ||
<references /> | |||
== Lenkjer == | == Lenkjer == | ||
=== Digitalt museum === | === Digitalt museum === | ||
* [http:// | * [http://digitaltmuseum.no/search?query=reinost «Reinost»] i digitaltmuseum.no | ||
* [http://www.digitaltmuseum.se/search? | * [http://www.digitaltmuseum.se/search?query=renost «Renost»] i digitaltmuseum.se | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
[[ | [[Kategori:Rein og reindrift]] | ||
[[ | [[Kategori:Samisk mat]] | ||
[[ | [[Kategori:Ost]] | ||
{{nn}} | |||
Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:06
Reinost (nynorsk/bokmål; bokmål/svensk renost; sørsamisk bovtsenvuasta; pitesamisk buhtsuvuässta -st-; lulesamisk boahttsuvuosstá -st-) er ein ost som tradisjonelt er basert på reinmjølk sprengt med det mørke feittet kring tarmane på ferskvassfisken harr (Thymallus thymallus). Osten blir gjerne forma til flate, runde ostar i kring 10–25 cm vide og 3–5 cm djupe ostformer av fletta/sydde rottæger (lulesamisk dæjvvo -jv-) eller utskore tre (lulesamisk skáhppo -hp-) og tørka. Reinosten blir tradisjonelt blant anna skava tynt og bruka som ost i kaffen. Reinost og reinkjøtt har vore to av dei viktigaste byttemidla frå fjellsamisk side i verdde-systemet med utveksling av varer og tenester mellom dei og den fastbuande befolkninga. I samisk folkemedisin har reinost tradisjonelt vorte bruka til å behandle frostskadar — ein metode som passar godt med moderne medisinsk kunnskap som tilseier at frostskadar helst skal behandlast med feite, oppmjukande salver og forsiktig oppvarming.[1] I tradisjonell samisk religion var reinost eitt av dei matslaga som kunne pakkast inn i bark og hengast opp i tre kring gåhten som offer til sjukdoms- og dødsdemonen Rota for å verne kvinnfolka.
Reinost i stadnamn
Namdalen
Reinostberget er eit lite berg på ein holme i Dåtnejaevrie (Tunnvatnet) i Røyrvik kommune.
Salten
Reinosthellaren ligg oppi lia knapt ein kilometer vestom Tverråvatnet vestom Røkland i Saltdal kommune. I Beiarn kommune ligg Reinostbakken kring 70–100 moh. i lia mellom Nordlandsvika og Nordlandsknubben.