Reise i Norge 1784: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Akershus stift - no-nb krt 00480.jpg|Kart fra 1762 over Akershus stiftamt. Det var i deler av dette området, det sentrale Østlandet, at Coxe gjennomførte sin reise i 1784.}}

'''''[[Reise i Norge 1784]]''''' er briten [[William Coxe]]' beretning om sin rundtur på [[Østlandet]] fra 4. til 17. september 1784. Boka, som ble utgitt på norsk av [[Universitetsforlaget]] i 1975, er et utdrag fra hans ''Travels into Poland, Russia, Sweden and Denmark interspersed with historical relations and political inquiries''. Boka ble først utgitt i tre bind i 1790, og så i et nytt opplag i 1802. Den ble blant annet i ''Encyclopedia Britannica'' nevnt som et svært viktig verk for den som ville finne kunnskap om Norge. Coxe var en av de første turistene i Norge, og hans verk er den første lengre, samtidige beskrivelsen som vi kjenner om Norge skrevet av en utlending.

Ved hjelp av en tabell om fødsler og dødsfall fra 1777 til 1783 regner Coxe ut et omtrentlig folketall. Utregninga han er interessant, for den treffer godt i forhold til [[folketellinga 1769]] og gir dermed en pekepinn om at denne metoden er egna for perioden. Det han gjør er følgende:

De norske bøndene var godt kledd, i tøy de selv vevde. Et av stoffene ligna på det man finner i Skottland. Mennene hadde hovedsakelig frakker i steinfarga tøy. Kvinnene fikk gjerne bare i skjørt og serk med en krave opp til halsen og tørkle om midjen når de arbeida. Han lot seg imponere av de norske kvinnene, og skriver av de «som regel er meget velskapete»<ref>Coxe, 1975 s. 19</ref>. Klærne deres gjorde dem ikke mindre attraktive, for «klesdrakten [fremhever] deres figurer på en svært flatterende måte»<ref>Coxe, 1975 s. 19</ref>.

Kilden til Coxe' opplysninger om klimaet er presten [[Jacob Nicolai Wilse]]. Han beskriver årstidenes gang, og konkluderer at mars i London err som april og begynnelsen av mai i Norge, og mars i Norge er som januar i London. Dermed sår man ikke før 20. mai, og allerede i slutten av august kommer det en frostperiode.  

Temperatursvingningene er store i Norge, betydelig større enn svingningen andre steder på samme breddegrad.  

Fisket nevnes som særlig viktig på Vestlandet. En bieffekt av fisket er at denne landsdelen også forsyner den dansk-norske marinen med de beste sjømennene. Fiskeslagene som er viktigst er [[torsk]], [[lange]] og [[hvitting]], mens [[sild]]a ikke er like lønnsom som tidligere ettersom svenskene fanger mer enn tidligere og dermed hindrer silda i å nå norskekysten. [[Laks]] omtales som den mest verdifulle fisken. [[Makrell]]en er tallrik, men mange kvier seg for å spise den forde de mener at makrellstimer angriper og spiser mennesker.

{{thumb|Kort underretning om Frederikshalds by og dens krigshistorie - no-nb digibok 2013081226005-159.jpg|Fredrikhald med Fredriksten festning. Tegning fra 1848.}}

7. september nådda Coxe [[Oslo|Christiania]]. Han kom over [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]], der han beskriver utsikten som «det vakreste syn jeg noen gang har sett»<ref>Coxe, 1975 s. 40.</ref>. Han forteller at byen oppfattes som Norges hovedstad fordi [[Høyesterett]] har sete der. Bebyggelsen ligger rundt [[Bjørvika]] (''the bay og Biorning''). Byen er delt i tre: Selve Christiania, det vil si [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] med forstedene [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], [[Pipervika]] og [[Fjerdingen (Oslo)|Fjerdingen]]; [[Akershus festning]]; samt Opsloe eller Ansloe, det vil si [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. Han beskriver de forskjellige delene, og nevner spesielt blant annet [[Christiania latinskole]]. Han nevner også [[Deichmanske bibliotek|Deichmans boksamling]], som skulle bli kjernen i et bibliotek i byen. [[Carl Deichman]] hadde testamentert samlinga til byen i 1780, og biblioteket ble åpna i 1785, altså året etter Coxe' besøk. Han forteller videre om [[beleiringa av Akershus 1716]], som han daterer til 1717.  

Etter overnattinga i Skjærdalen rodde de over Tyrifjorden, og kom til [[Hole kommune|Hole]]. Coxe omtaler Ringerike som det mest fruktbare området i Norge. De reiste over [[Stein (Hole)|Stein]], og så ruinene av [[Stein kirke]] ved gården. De så også festningsvoller, som fikk ham til å konkludere med at stedet tidligere hadde vært ganske viktig. Ikke langt unna så de [[Halvdanshaugen (Hole)|Halvdanshaugen]], som han forteller at innbyggerne sier var grava til [[Halfdan Svarte]]. De reiser videre over [[Norderhov]], hvor Coxe nevner [[slaget ved Norderhov]]. Etter dette ble veien dårlige, og ved et tilfelle velta vogna selv om de var svært forsiktige.

Fra Hadeland kom følget til [[Toten]], der de kryssa det han beskriver som en elv som het Eina (''Ana''). Dette er nok [[Einavatnet]], som er smalt nok til å kunne oppfattes som ei elv. De kom til [[Teiterud (Vestre Toten)|Teiterud]] (''Titerud'') ved Einavatnet, hvor de overnatta. Til kvelds fikk de [[ørret]] som veide omkring seks pund, og han forteller at det var rikelig med ørret i vannet.  

<references/>

[[kategori:Østlandet]]