276 671
redigeringer
(Opprettet) |
m (Robot: Legger til manglende <references />-element) |
||
(12 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Riksvei 283]] gjennom [[Nedre Eiker]] er en del av Norges første riksvei mellom Kongsberg og Drammen. Veien har også hatt | [[Riksvei 283|'''Riksvei 283''']] gjennom [[Nedre Eiker]] er en del av Norges første riksvei mellom Kongsberg og Drammen. Veien har også hatt betegnelsene Riksvei 10, Riksvei 11, Europavei 76 og Europavei 134. Veien kommer inn i [[Nedre Eiker kommune]] på [[Vinnes (Nedre Eiker)|Vinnes]] og går gjennom [[Solbergelva]], [[Solbergmoen]] og [[Krokstadelva]] mot [[Hokksund]]. Traseen for dagens Europavei 134 går i åskanten sør for [[Ytterkollen]], gjennom [[Mjøndalen]] og [[Steinberg]] til [[Øvre Eiker]]. | ||
==Tidligere Riksvei 283 (Drammen-Hokksund via Ytterkollen/Mjøndalen/Steinberg)== | |||
Riksvei 283 var tidligere navnet på den veien mellom Drammen og Hokksund via Mjøndalen. Denne veien ble anlagt over [[Loesmoen]] og fortsatte derfra gjennom sentrum av [[Steinberg]] og [[Mjøndalen]] til [[Gulskogen]] i [[Drammen kommune]]. Veien gikk fra rundkjøringen i [[Vestre Brugate (Hokksund)|Vestre Brugate]] (daværende [[Europavei 76]] i [[Hokksund]], fulgte [[Rådhusgata (Hokksund)|Rådhusgata]] og [[Støperigata (Hokksund)|Støperigata]] gjennom sentrum og deretter den nyanlagte [[Drammensveien (Hokksund)|Drammensveien]] over [[Loesmoen]] fram til grensen mot daværende [[Nedre Eiker|Nedre Eiker kommune]]. Fra kommunegrensa fulgte den [[Steinbergveien (Nedre Eiker)|Steinbergveien]] gjennom sentrum av [[Steinberg]] og videre til [[Mjøndalen bru]]. Deretter gikk veien gjennom [[Mjøndalen]] sentrum, over [[Ryggkollen]], [[Daler (Nedre Eiker)|Daler]] og [[Gulskogen]] til [[Telthusgata (Drammen)|Telthusgata]] i [[Drammen]]. På 1980-tallet var dette en vei med mange trafikkuhell, og den ble omtalt som Den ukjente ulykkesveien.<ref>''Drammens Tidende og Buskeruds blad 1985.08.02''. 19850802. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> | |||
Etter omleggingen av [[Europavei 76]] mellom [[Stenset (Nedre Eiker)|Stenset]] og [[Langebru (Øvre Eiker)|Langebru]] omkring 1990, mistet [[Drammensveien (Hokksund)|Drammensveien]]/[[Steinbergveien (Nedre Eiker)|Steinbergveien]] status som riksvei. Rv.283 ble deretter tatt i bruk som betegnelse på den tidligere traséen for [[Europavei 76]] på nordsiden av [[Drammenselva]], fra [[Stenset (Nedre Eiker)|Stenset]] til [[Lerbergkrysset]]. | |||
==Nåværende Riksvei 283 (Drammen-Hokksund via Solbergelva/Krokstadelva)== | |||
Planene om en ny riksvei gjennom Nedre Eiker ble fastlagt midt på 1960-tallet. All trafikk gikk da gjennom bebyggelsen i Solbergelva og Krokstadelva. Den nye veien, som den gang ble kalt riksvei 10, hadde en pris på 7 millioner kroner og veien skulle føres over jordene utenfor bebyggelsen fra Vinnes til Solbergmoen. Der skulle den legges videre langs elva, før den svingte inn mot [[Bjørkelunden]] i Krokstadelva og inn på den eksisterende riksveien ved [[Steinberghaugen]]. Veitraseen skulle ikke berøre bebyggelsen, og skulle ta hensyn til en videre utvikling til kommende industri. | Planene om en ny riksvei gjennom Nedre Eiker ble fastlagt midt på 1960-tallet. All trafikk gikk da gjennom bebyggelsen i Solbergelva og Krokstadelva. Den nye veien, som den gang ble kalt riksvei 10, hadde en pris på 7 millioner kroner og veien skulle føres over jordene utenfor bebyggelsen fra Vinnes til Solbergmoen. Der skulle den legges videre langs elva, før den svingte inn mot [[Bjørkelunden]] i Krokstadelva og inn på den eksisterende riksveien ved [[Steinberghaugen]]. Veitraseen skulle ikke berøre bebyggelsen, og skulle ta hensyn til en videre utvikling til kommende industri. | ||
Det ble noen protester mot den nye veien, og følgende kan leses i [[Drammens Tidende og Buskeruds Blad]]: | Det ble noen protester mot den nye veien, og følgende kan leses i [[Drammens Tidende og Buskeruds Blad]]: | ||
{{Sitat|I Solbergelva er man uenig i veiens beliggenhet på ett punkt, nemlig ved Vinneskrysset. [[Solbergelva Vel]] tenker i første rekke på alle barna som skal krysse veien. Riksvei 10 bør forenes med en over- eller undergang. Alternativ med overgang ble vedtatt.}} | |||
Avisen fulgte opp saken gjennom en lang periode, og den 25. mai 1970 hadde de også med månedens bilde av den nye veien, som eter seg gjennom [[Killingrudalleen]]. Grunnforholda var en stor utfordring, da store deler bestod av kvikkleire. Dette ble løst ved at det ble tilkjørt bark fra [[Krogstad Cellulosefabrik|Krokstad Cellulose]]. Det ble lagt cirka 8 m<sup>2</sup> bark per 10. meter vei. I dag er "motorveien" den største gjennomfartsåra på nordsida av elva. På sydsida kom en ny Europavei i 2000, denne ble lagt i åsen og berører heller ikke bebyggelsen. | |||
Etter pinsen 2007 ble en ny rundkjøring åpna i [[Teglverksveien]]. Den gamle brua ned til [[Åserud industriområde]] ble revet 28. april, og ny rundkjøring ble anlagt i løpet av fire(!) meget hektiske dager i pinsen. En tydelig lettet prosjektleder uttalte til Drammens Tidende da åpningen var et faktum noe slikt som at ''dette hadde ikke vært mulig uten stein gærne og meget dyktige medarbeidere!'' | Etter pinsen 2007 ble en ny rundkjøring åpna i [[Teglverksveien]]. Den gamle brua ned til [[Åserud industriområde]] ble revet 28. april, og ny rundkjøring ble anlagt i løpet av fire(!) meget hektiske dager i pinsen. En tydelig lettet prosjektleder uttalte til Drammens Tidende da åpningen var et faktum noe slikt som at ''dette hadde ikke vært mulig uten stein gærne og meget dyktige medarbeidere!'' | ||
Rundkjøringen har en diameter på 50 meter i ytterkant og kan derfor med rette kalles stor. 60 mann jobbet to skift, 30 mann på hvert skift døgnet rundt. Der man i 1969 brukte bark for å stabilisere kvikkleira, som her ligger nesten opp i dagen, ble det nå benyttet flytenett mellom leire og steinfylling. Det | Rundkjøringen har en diameter på 50 meter i ytterkant og kan derfor med rette kalles stor. 60 mann jobbet to skift, 30 mann på hvert skift døgnet rundt. Der man i 1969 brukte bark for å stabilisere kvikkleira, som her ligger nesten opp i dagen, ble det nå benyttet flytenett mellom leire og steinfylling. Det var Isachsen Entreprenør som sto for arbeidet. | ||
I rundkjøringa er det anlagt fire store runde steiner. Dette er [[Hollendersteiner]], som ble brukt i celluloseindustrien i Nedre Eiker, og dermed gamle industriminner. Steinene var i [[Stiftelsen Verkstedet - Nedre Eiker industri-og kulturhistoriske senter|Nedre Eiker Industri- og kulturhistoriske senter]]s eie, men ble besluttet plassert i rundkjøringen for å forskjønne veien og komme allmenheten til skue. | |||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* Artikkel av Gjermund Glittfjell og Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til [ | *Artikkel av Gjermund Glittfjell og Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til [https://eikerarkiv.no/ny-rundkjoring-til-aserud-industriomrade/ Eiker Arkiv]. | ||
{{Eiker Leksikon}} | |||
[[Kategori:Nedre Eiker | [[Kategori:Drammen kommune]] | ||
[[Kategori:Veger | [[Kategori:Nedre Eiker]] | ||
[[Kategori:Veger]]{{bm}} | |||
[[Kategori:Solbergelva]] | [[Kategori:Solbergelva]] | ||
[[Kategori:Krokstadelva]] | [[Kategori:Krokstadelva]] | ||
[[Kategori:Riksveger]] |