Ringnes skysstasjon: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Ringnes skysstasjon]]''' | '''[[Ringnes skysstasjon]]''' | ||
Ringnes på Nøstvedt, finner man på et nes i nordenden av Gjersjøen, Ås kommune. {{thumb|Ringnes-ca1900.jpg|Ringnes rundt år 1900|Ukjent}} | Ringnes på Nøstvedt, finner man på et nes i nordenden av Gjersjøen, Ås kommune. {{thumb|Ringnes-ca1900.jpg|Ringnes rundt år 1900|Ukjent}}{{thumb|Skyssgutt med hest.jpg|Skyssgutt|Ukjent}} | ||
På 1860 tallet ble den nye hovedveien fra Oslo (Kristiania) og sørover langs vestsiden av Gjersjøen bygget. Det var norges første moderne vei, som på en skikkelig måte kunne befordre hest og vogntrafikk.{{thumb|Ringnes Skysstasjon Ås kommune.jpg|Ringnes "Hjulet"|Ukjent}} Ringnes lå i perfekt avstand, drøye 20 km, som første faste skysstasjon fra Oslo. Med dette som bakgrunn ble Ringnes skysstasjon bygget som et stort hus i sveitserstil. Det mektige Ingjer-dynastiet [[Ljansbruket]], i enden av Gjersjøelva, var eier via trelastfirmaet M&H Ingjer. | På 1860 tallet ble den nye hovedveien fra Oslo (Kristiania) og sørover langs vestsiden av Gjersjøen bygget. Det var norges første moderne vei, som på en skikkelig måte kunne befordre hest og vogntrafikk.{{thumb|Ringnes Skysstasjon Ås kommune.jpg|Ringnes "Hjulet"|Ukjent}} Ringnes lå i perfekt avstand, drøye 20 km, som første faste skysstasjon fra Oslo. Med dette som bakgrunn ble Ringnes skysstasjon bygget som et stort hus i sveitserstil. Det mektige Ingjer-dynastiet [[Ljansbruket]], i enden av Gjersjøelva, var eier via trelastfirmaet M&H Ingjer. | ||
I tillegg eide Ljansbruket ca. 80% av landarealet i Oppegård kommune. | I tillegg eide Ljansbruket ca. 80% av landarealet i Oppegård kommune. | ||
Sideversjonen fra 9. jun. 2017 kl. 14:26
Ringnes på Nøstvedt, finner man på et nes i nordenden av Gjersjøen, Ås kommune.
På 1860 tallet ble den nye hovedveien fra Oslo (Kristiania) og sørover langs vestsiden av Gjersjøen bygget. Det var norges første moderne vei, som på en skikkelig måte kunne befordre hest og vogntrafikk.
Ringnes lå i perfekt avstand, drøye 20 km, som første faste skysstasjon fra Oslo. Med dette som bakgrunn ble Ringnes skysstasjon bygget som et stort hus i sveitserstil. Det mektige Ingjer-dynastiet Ljansbruket, i enden av Gjersjøelva, var eier via trelastfirmaet M&H Ingjer.
I tillegg eide Ljansbruket ca. 80% av landarealet i Oppegård kommune. I 1859 bodde Anders Zakariassen Dahl i det nye huset på Tyrigraven, et nybygd vertshus noen kilometer sør for Ringnes. Han var forsyningsoffiser og regnskapsfører for den nye veien. Da den var ferdig frem til Ringnes, fikk han jobben som bestyrer der.
Det var distriktene som måtte bære den største delen av utgiftene til skysstasjonene. Dette forhold ble ved lov av 17. juni 1869 endret slik at staten og fylket dekket 5/6 av de samlede utgifter med henholdsvis 80 og 20 %. ...... De siste 6 skysstasjoner ble nedlagt i 1927. Kilde: Akershus fylkes veihistorie Oslo 1954 av J. Gjærum
Staten og fylket gav altså tilskudd og Ringnes skysstasjon hadde plikt på seg til å holde 10 hester om vinteren og 6 hester om sommeren, pluss reservehester.(Ifølge Akershus Amtformandskabs forhandlinger).Det var faktisk mer skyss-aktivitet om vinteren, fordi sommerstid var det lettere å seile eller dampe på fjorden. Isen på Gjersjøen og Bundefjorden kunne til tider egne seg for transporten. (Vinterbro)
De hadde egen baker, tilbød overnatting og servering. I 1865 bor det 13 mennesker på Ringnes.
Skysstransport rundt 1870. Fattigfolk gikk ca. 20-30 km pr.dag, alt etter vær og terreng. Hest og vogn kunne klare den samme avstanden. Hadde du penger, leide du vogn, hest og kjøregutt. Skulle du fra Oslo og sørover mot Ringnes kjørte han deg fra den faste skysstasjonen der, fra vognmann August Hansen i Møllergata 41, til Ringnes. vel fremme reiste tilbake til Oslo, og med litt flaks kunne han få med en reisende tilbake. Sør for Ringnes lå skysstasjonene Nesset ( ca 6 km unna) og Korsegården (ca. 15 km unna). Slik kunne man, dersom alt klaffet, reise ca. 50 km om dagen. Normalt hadde vognene to store hjul med plass til to personer. Vanlige hester som ble brukt til post og persontransport var nøysomme fjordinger eller småvokst døl.
Skysstasjonen var et av landets største og travleste. Her kløftet også de nye veiene seg mot Stockholm (E18) og Gøteborg (E6), som i dag. (Vinterbro-Tusenfryd) Familien bodde her i 14 år før de flyttet til Askim i 1874, der Anders startet Rom Nikkelverk. De fire yngste barna hans ble født på Ringnes. Anders dør i 1880 i Askim, mens kona hans Andrine dør fire år senere på Ringnes I 1880 kommer jernbanelinjer sørover som tar mye av transporten,og Ringnes bortfaller som skyss stasjon. Et pilskudd nordover fra Ringnes, på en tange, lå det mye mindre vertshuset Tangen. Her eide og driftet datteren til Anders og Andrine, hvilevertinne og enke, Louise Desiree Dahl, gift Stenersen. (Folketelling 1900) Det fantes fire vertshus langs Gjersjøen, Ringnes, Tangen, Tyrigraven og Villa Sandvigen. Sveitservillaen på Ringnes må ha brent eller revet på 1930 tallet, for da bygges bygningen som står der i dag. Det enorme hjulet gjennom bygget har gitt stedet sitt tilnavn: «Hjulet», som reklame for Viking gummivare i Askim. «Hjulet» var et yndet og populært sted for bilfolket i over 40 år. Kjøring med hest hold seg ganske livlig frem til 1930 tallet, men da tok lastebiler over, men det var mulig å treffe på hestetransport på veien helt frem til 1960 tallet. Ljansbruket og M&H Ingjers tid var omme og andre overtok I 1955 ble Ringnes kjøpt av Osvald og Mathilde Dahl-Hansen. De drev kiosk, restaurant og uteservering i stor stil frem til 1973. Det var nok på tide å selge, for da den nye motorveien (E18) kom i 1970 havnet Ringnes fullstendig i bakevja. I 90 år var Ringnes et uhyre sentralt sted, nå ikke lenger. Nåværende eier, er et firma som selger campingvogner. Det finnes også et spisested der som serverer asiatisk mat, av høy klasse.