Ringvold teglverk

Ringvoll teglverk lå på Vøyenenga i Bærum.

Ringvold (Bærum gnr 63/4) ble i 1896 fradelt fra gården Nordre Stovi, Østre og kjøpt av Martin E. Bråten fra Ringerike. Bråten hadde arbeidet rundt omkring i Bærum med tresking og saging med sin lokomobil. Et av stedene han satte opp sin dampmaskin var rett nord for Vøyenenga. I 1895 fikk han kjøpt en del jord der av Jan Ståvi og dette fra fradelt året etter.

Da Bråten satte opp våningshus og låve, ble han oppmerksom på blåleiren av god kvalitet på eiendommen. Han kom i kontakt med Oluf Larsen og O. Olsen Brevig fra Kristiania, og bestemte seg for å bygge et teglverk, som sto ferdig i 1899. Året etter var det full drift med 22 mann og en årsproduksjon som da var på rundt fem millioner murstein og en del takstein.

Etter Kristiania-krakket sommeren 1899 falt imidlertid markedet delvis sammen og verket gikk konkurs i 1901. Bråten forlot stedet og det meste av metall ble solgt som skrapmetall for omsmelting, kalt «snaus».

I 1909 ble verket overtatt av Lars og Anders Kjernsli og istandsatt. Her ble det etablert et teglverk hvor det ble laget murstein og drensrør. Teglverket var i drift til etter andre verdenskrig. I 1947 ble det produsert 2,2 millioner enheter på Ringvold, og verket var det fjerde minste av de 14 teglverkene som var igjen i Oslo og Akershus. Da var det 12 helårsansatte ved Ringvold, men det dobbelte på sommerstid. Taksteinproduksjonen sluttet rundt 1930, mens total driftsstans først kom i 1958.

Bygningen er nå revet, men teglverket har gitt navn til veien Teglverksveien.

Kilder

• Ringvold teglverk på teglverk.no