276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Robert Millar foto 1949.jpg|Robert Millar fotografert i 1949|Fotograf Schrøder}} | ||
'''[[Robert Millar]]''' (født 13. januar 1878 i [[Nord-Irland]], død 2. juni 1960 i Oslo) var teolog, forfatter og reklamemann, bosatt i Norge fra 1903 til sin død, først i Trondheim, senere i hovedstadsområdet. Han regnes gjerne som grunnleggeren av moderne reklame i Norge. | '''[[Robert Millar]]''' (født 13. januar 1878 i [[Nord-Irland]], død 2. juni 1960 i [[Oslo]]) var teolog, forfatter og reklamemann, bosatt i Norge fra 1903 til sin død, først i [[Trondheim]], senere i hovedstadsområdet. Han regnes gjerne som grunnleggeren av moderne reklame i Norge. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{ | {{Thumb| Robert Millar annonse Aftenposten 1917.JPG|Faksimile fra Aftenposten 17. juli 1917: annonse for reklamebyåret til Robert Millar i Kristiania, som ble etablert samme år, den gang med tilhold i [[Akersbakken]] 33b.}} | ||
{{ | {{Thumb| Butiksalgskolen annonse Aftenposten 1927.JPG|Faksimile fra Aftenposten 17. september 1927: annonse for ''Butik-Salg-Skolen'', etablert av Robert Millar i Kristiania i 1926.}} | ||
Robert Millar kom fra et religiøst protestantisk miljø i den nordirske byen Ballymena, og var nummer 7 i en søskenflokk på 9. Han studerte teologi i Belfast og i Edinburgh, og i 1902 ble han ordinert som prest. I mai 1903 kom han til Norge, opprinnelig på en helsereise, men han ble værende. Fra 1903 til 1917 bodde han i Trondheim, deretter i hovedstadsområdet livet ut. Han virket imidlertid ikke som prest, men valgte andre yrkesveier. | Robert Millar kom fra et religiøst protestantisk miljø i den nordirske byen Ballymena, og var nummer 7 i en søskenflokk på 9. Han studerte teologi i Belfast og i Edinburgh, og i 1902 ble han ordinert som prest. I mai 1903 kom han til Norge, opprinnelig på en helsereise, men han ble værende. Fra 1903 til 1917 bodde han i Trondheim, deretter i hovedstadsområdet livet ut. Han virket imidlertid ikke som prest, men valgte andre yrkesveier. | ||
Etter at Millar kom til Trondheim i 1903 begynte han å arbeide som språklærer. Han underviste først i engelsk ved Trondheim katedralskole, senere startet han sin egen språkskole. I 1905 utga han ''Engelsk ABC for emigranter'', og 1908 ''First English Reader''. I forbindelse med kroningen av kong Haakon og dronning Maud i Trondheim i 1906 ble Millar engasjert som forfatter for boken ''Trondhjems Domkirke'', med parallelle tekster på norsk, engelsk og tysk. | Etter at Millar kom til Trondheim i 1903, begynte han å arbeide som språklærer. Han underviste først i engelsk ved Trondheim katedralskole, senere startet han sin egen språkskole. I 1905 utga han ''Engelsk ABC for emigranter'', og 1908 ''First English Reader''. I forbindelse med kroningen av kong Haakon og dronning Maud i Trondheim i 1906 ble Millar engasjert som forfatter for boken ''Trondhjems Domkirke'', med parallelle tekster på norsk, engelsk og tysk. | ||
I 1906 tok Millar initiativet til dannelsen av ''Trondhjems Turisttrafikkforening''. I perioden frem til den første verdenskrig forfattet han en rekke turistbrosjyrer med reklame for byen. I løpet av sin tid i Trondheim tok han også initiativet til en trikkelinje opp i [[Bymarka (Trondheim)|bymarka]], [[Gråkallbanen]]. | I 1906 tok Millar initiativet til dannelsen av ''Trondhjems Turisttrafikkforening''. I perioden frem til den første verdenskrig forfattet han en rekke turistbrosjyrer med reklame for byen. I løpet av sin tid i Trondheim tok han også initiativet til en trikkelinje opp i [[Bymarka (Trondheim)|bymarka]], [[Gråkallbanen]]. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
I 1909 begynte Millar å arbeide for [[Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab]], som den første reklamesjefen ansatt i et norsk firma. I forbindelse med dette arbeidet ble Millar kjent med moderne amerikansk reklameteori, der reklame ble betraktet som et eget fag. | I 1909 begynte Millar å arbeide for [[Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab]], som den første reklamesjefen ansatt i et norsk firma. I forbindelse med dette arbeidet ble Millar kjent med moderne amerikansk reklameteori, der reklame ble betraktet som et eget fag. | ||
I 1914 skrev Milar den første norske læreboken i reklame, ''Reklamelære'', som han utga under pseudonymet ''Romilla'', som han også brukte da han 1914–1918 sto bak utgivelsen av Nordens første reklamefagblad, ''Romilla Revue''. I 1914 tok Millar initiativ til å starte landets første reklameklubb, '' | I 1914 skrev Milar den første norske læreboken i reklame, ''Reklamelære'', som han utga under pseudonymet ''Romilla'', som han også brukte da han 1914–1918 sto bak utgivelsen av Nordens første reklamefagblad, ''Romilla Revue''. I 1914 tok Millar initiativ til å starte landets første reklameklubb, ''Reklameklubben i Trondhjem'', som senere ble til Trondheim Markedsforening. | ||
I 1917 flyttet Robert Millar til Kristiania for å arbeide med reklame for den nyetablerte Handelsbanken. Han startet også sitt eget reklamebyrå samme år, ''Robert Millar & Co''. | I 1917 flyttet Robert Millar til Kristiania for å arbeide med reklame for den nyetablerte Handelsbanken. Han startet også sitt eget reklamebyrå samme år, ''Robert Millar & Co''. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{ | {{Thumb | Robert Millar gravminne.jpg|Robert Millar er gravlagt på [[Bekkelaget kirkegård]] i Oslo. Millars signatur er benyttet på gravminnet, som ved fotograferingstidspunktet var noe vanskelig lesbart. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
I en nekrolog i Aftenposten 2. juni 1960 ble Millar beskrevet slik (utdrag): | I en nekrolog i Aftenposten 2. juni 1960 ble Millar beskrevet slik (utdrag): | ||
| Linje 46: | Linje 46: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
{{thumb | {{thumb|Vestengveien 17 Oslo 2015.jpg|Her ved Ryenenga gård, [[Vestengveien (Oslo)|Vestengveien]] 17 i Oslo, bodde Millar i en årrekke. Mot slutten av livet flyttet han til naboeiendommen i Vestengveien 5. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49265/924/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1933]. Millar er her oppført med Ryenengen gård som adresse. | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49265/924/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1933]. Millar er her oppført med Ryenengen gård som adresse. | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49288/1111/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1955]. Millar er her oppført på adressen Vestengveien 5, som er en naboeiendom til Ryenenga gård. | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49288/1111/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1955]. Millar er her oppført på adressen Vestengveien 5, som er en naboeiendom til Ryenenga gård. | ||
| Linje 64: | Linje 64: | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
{{bm}} | |||