Rodi: Forskjell mellom sideversjoner
(F1) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Rodi]]''' er eit språk som tradisjonelt har vore bruka av den undergruppa av [[romanifolk]]et som tradisjonelt er basert langs kysten av [[Noreg]] (småvandriar, fantar) og som ofte reiser hovudsakleg lokalt. Rodi viser færre fellestrekk med [[romanés]] enn det austlandske og vestsvenske [[rommani]] gjer, men viser til attergjeld meir slektskap med [[jenisch]] — som da òg har vore føreslege som det språklege opphavet åt rodi. Strukturelt ligg rodi nærmare [[norsk språk|norsk]] enn rommani gjer, men rodi skil seg likevel ut som eit eige språk i større grad enn fallet er med språkforma [[månsing]]. Av trekk som understreker rolla rodi har spela som [[løynspråk]] kan nemnast at | <onlyinclude>'''[[Rodi]]''' er eit språk som tradisjonelt har vore bruka av den undergruppa av [[romanifolk]]et som tradisjonelt er basert langs kysten av [[Noreg]] (småvandriar, fantar) og som ofte reiser hovudsakleg lokalt. Rodi viser færre fellestrekk med [[romanés]] enn det austlandske og vestsvenske [[rommani]] gjer, men viser til attergjeld meir slektskap med [[jenisch]] — som da òg har vore føreslege som det språklege opphavet åt rodi. Strukturelt ligg rodi nærmare [[norsk språk|norsk]] enn rommani gjer, men rodi skil seg likevel ut som eit eige språk i større grad enn fallet er med språkforma [[månsing]]. Av trekk som understreker rolla rodi har spela som [[løynspråk]] kan nemnast at talorda frå éin til ti gjerne har vore bytte ut med [[samiske språk|samiske]] former. I praksis utgjer språka rodi og rommani eit [[dialektkontinuum]]; [[Eilert Sundt]] si oppsummering av «Skøiersproget» (rodi) tek slik utgangspunkt i dei ordformene som er mest ulike rommani, mens [[Gjest Baardsen]] si skildring av «Skøiersproget» ligg svært tett opp til rommani med unntak av pronomena og ein del andre ord. </onlyinclude> | ||
== Grammatikk == | == Grammatikk == | ||
Grammatikken står i sterk motsetnad til ordtilfanget i rodi på same vis som i | Grammatikken står i sterk motsetnad til ordtilfanget i rodi på same vis som i rommani; både syntaksen (setningsoppbygginga) og morfologien (systemet av bøyingsendingar) er i det store og heile av [[vestskandinavisk]] type. | ||
=== Morfologi === | === Morfologi === | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
Dei personlege pronomena i rodi skil seg tydeleg ut frå [[rommani]]: Medan rodi har den typiske [[angloromani]] og [[sintikes]]-forma ''mander'', har rommani normalt forma ''miro''. For å unngå samanfall mellom eintal og fleirtal har ein så i rommani teke i bruk fleirtalsforma ''vorsnus'' eller ''vårsnus''. | Dei personlege pronomena i rodi skil seg tydeleg ut frå [[rommani]]: Medan rodi har den typiske [[angloromani]] og [[sintikes]]-forma ''mander'', har rommani normalt forma ''miro''. For å unngå samanfall mellom eintal og fleirtal har ein så i rommani teke i bruk fleirtalsforma ''vorsnus'' eller ''vårsnus''. | ||
Dei | Dei personlege pronomena følgjer eit forenkla blandingssystem med indiske, romanske og germanske trekk: I eintal har første person gjennomført ''m-'' og andre person gjennomført ''d-'' — parallelt til ''m-'' og ''t-'' i [[indoariske språk]]. Tredje person eintal liknar på ''l-''formene ein finn i moderne [[romanske språk]], men kjem faktisk av oblike former i [[romanés]]. Endingsvokalen i 3. person eintal er ''-o'' for hannkjønn og ''-i'' for hokjønn i tråd med generell morfologi i [[sigøynarspråk]]a. I fleirtal er den eldre [[vestnorsk]]e motsetnaden ''m-'' | ''-'' | ''d-'' bruka. Det er tendens til generelt samanfall mellom objektsform og eigeform, og med unntak av 1. person eintal er denne oblike forma markert ved s-ending. | ||
Av andre pronomen kjenner vi til ''gutto'' (‘kven?’), og ''gunnis'' (‘kvar?’). | Av andre pronomen kjenner vi til ''gutto'' (‘kven?’), og ''gunnis'' (‘kvar?’). | ||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
|} | |} | ||
[[Substantiv]]a i rodi følgjer i hovudtrekk ein forenkla norsk [[morfologi]], med | [[Substantiv]]a i rodi følgjer i hovudtrekk ein forenkla norsk [[morfologi]], med etterhengd bunden artikkel både i eintal og fleirtal. I eintal blir det skilt mellom hannkjønn (''-en'') og hokjønn (''-a'') i bunden form, men i fleirtal er det samanfall i form av ''-ar'' i ubunden from og ''-ane'' i bunden form. Den ubundne artikkelen i eintal er ''jækk'' i alle kjønn: ''jækk raklo å jækk rakli'' (‘ein gut og ei jente’), men den norske artikkelen en/e/et kan òg brukast: ''en raklo å e rakli''. | ||
==== Verb ==== | ==== Verb ==== | ||
Sideversjonen fra 27. nov. 2013 kl. 07:19
Rodi er eit språk som tradisjonelt har vore bruka av den undergruppa av romanifolket som tradisjonelt er basert langs kysten av Noreg (småvandriar, fantar) og som ofte reiser hovudsakleg lokalt. Rodi viser færre fellestrekk med romanés enn det austlandske og vestsvenske rommani gjer, men viser til attergjeld meir slektskap med jenisch — som da òg har vore føreslege som det språklege opphavet åt rodi. Strukturelt ligg rodi nærmare norsk enn rommani gjer, men rodi skil seg likevel ut som eit eige språk i større grad enn fallet er med språkforma månsing. Av trekk som understreker rolla rodi har spela som løynspråk kan nemnast at talorda frå éin til ti gjerne har vore bytte ut med samiske former. I praksis utgjer språka rodi og rommani eit dialektkontinuum; Eilert Sundt si oppsummering av «Skøiersproget» (rodi) tek slik utgangspunkt i dei ordformene som er mest ulike rommani, mens Gjest Baardsen si skildring av «Skøiersproget» ligg svært tett opp til rommani med unntak av pronomena og ein del andre ord.
Grammatikk
Grammatikken står i sterk motsetnad til ordtilfanget i rodi på same vis som i rommani; både syntaksen (setningsoppbygginga) og morfologien (systemet av bøyingsendingar) er i det store og heile av vestskandinavisk type.
Morfologi
Pronomen
| Person | Kasus | Eintal | Fleirtal |
| 1.p. | N | mander | meru |
| A/G | menus | merus | |
| 2.p. | nom. | denu | eru |
| A/G | denus | erus | |
| 3.p. | N | lo (m.) / li (f.) | deru |
| A/G | lo(s) (m.) / li(s) (f.) | derus |
Dei personlege pronomena i rodi skil seg tydeleg ut frå rommani: Medan rodi har den typiske angloromani og sintikes-forma mander, har rommani normalt forma miro. For å unngå samanfall mellom eintal og fleirtal har ein så i rommani teke i bruk fleirtalsforma vorsnus eller vårsnus.
Dei personlege pronomena følgjer eit forenkla blandingssystem med indiske, romanske og germanske trekk: I eintal har første person gjennomført m- og andre person gjennomført d- — parallelt til m- og t- i indoariske språk. Tredje person eintal liknar på l-formene ein finn i moderne romanske språk, men kjem faktisk av oblike former i romanés. Endingsvokalen i 3. person eintal er -o for hannkjønn og -i for hokjønn i tråd med generell morfologi i sigøynarspråka. I fleirtal er den eldre vestnorske motsetnaden m- | - | d- bruka. Det er tendens til generelt samanfall mellom objektsform og eigeform, og med unntak av 1. person eintal er denne oblike forma markert ved s-ending.
Av andre pronomen kjenner vi til gutto (‘kven?’), og gunnis (‘kvar?’).
Substantiv
| Ubunde eintal |
Bunde eintal |
Ubunde fleirtal |
Bunde fleirtal |
| divers (‘dag’) | diversen | diversar | diversane |
| raklo (‘gut’) | rakloen | rakloar | rakloane |
| rakli (‘jente’) | raklia | rakliar | rakliane |
Substantiva i rodi følgjer i hovudtrekk ein forenkla norsk morfologi, med etterhengd bunden artikkel både i eintal og fleirtal. I eintal blir det skilt mellom hannkjønn (-en) og hokjønn (-a) i bunden form, men i fleirtal er det samanfall i form av -ar i ubunden from og -ane i bunden form. Den ubundne artikkelen i eintal er jækk i alle kjønn: jækk raklo å jækk rakli (‘ein gut og ei jente’), men den norske artikkelen en/e/et kan òg brukast: en raklo å e rakli.
Verb
Talord
Av talord er dei indoariske formene delvis bruka i orda jækk (‘1’, éin) og dy (‘2’, ‘to’). Generelt har likevel talord lånte frå samiske språk vore meir bruka.
Bibliografi
- Baardsen, Gjest: Vandrings- eller skøiersprog; med tillegg av F. L. Hartman og N. Olsen. (Ord og sed; 132) Oslo : Noregs boklag Helge Refsum, 1948
- Baardsen, Gjest: «Samling af de mest forrekommende Ord i det saakaldte Vandrings eller Skøiersprog» frå Digitalarkivet
- Iversen, Ragnvald: The Rodi (Rotwelsch) in Norway. (Secret languages in Norway; 2) Oslo : I kommisjon hos Dybwad, 1945 [1]