Rognlia (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
'''[[Rognlia (gård i Bærum)|Rognlia]]''' er en [[matrikkelgård]], gnr. 103, i [[Bærum kommune]]. Den ligger på [[Krokskogen]] nordøst for [[Kjaglidalen]]. Gården var opprinnelig en rydningsplass i Kongens Almenning og tilhørte følgelig Staten. Rognlia (etter treslaget rogn) ligger over den marine grense, høyt og fritt ca. 440 moh. | '''[[Rognlia (gård i Bærum)|Rognlia]]''' er en [[matrikkelgård]], gnr. 103, i [[Bærum kommune]]. Den ligger på [[Krokskogen]] nordøst for [[Kjaglidalen]]. Gården var opprinnelig en rydningsplass i Kongens Almenning og tilhørte følgelig Staten. Rognlia (etter treslaget rogn) ligger over den marine grense, høyt og fritt ca. 440 moh. | ||
I 1766 ble grensene fastlagt til de to brukene og bygslet bort. I 1898 ble de to brukene slått sammen. Eieren av [[Hamang Papirfabrik]], | I 1766 ble grensene fastlagt til de to brukene og bygslet bort. I 1898 ble de to brukene slått sammen. Eieren av [[Hamang Papirfabrik]], [[Eyvind Lyche]], kjøpte Rognlia i 1916. På Rognlia ble det i mellomkrigstiden drevet en større pelsdyrfarm, Krokskogen Pelsdyrfarm. I 1939 hadde Rognlia et samlet areal på 240 dekar, hvorav 60 dekar var til jordbruk og 180 dekar barskog. Besetningen var 1 gammel hest, 3 kalver, 1 ung okse, 1 kvige, 4 kyr, 3 sauer, 2 lam, 2 fetesvin, 10 kaninunger, 40 høns og 15 kyllinger. Det ble dyrket 2 dekar bygg, 0,5 dekar poteter og 1 dekar kålrot. I 1942 kjøpte forpakteren Johan Bjerke gården, og hans familie har hatt den siden. | ||
Gården fikk bilvei fra Krokskogveien i 1955 og strøm i 1970 som en av de siste fastboende i Bærum. | Gården fikk bilvei fra Krokskogveien i 1955 og strøm i 1970 som en av de siste fastboende i Bærum. | ||
Sideversjonen fra 26. sep. 2022 kl. 19:19
| Rognlia | |
|---|---|
| Sted: | Krokskogen |
| Fylke: | Viken |
| Kommune: | Bærum |
| Gnr.: | 103 |
Rognlia er en matrikkelgård, gnr. 103, i Bærum kommune. Den ligger på Krokskogen nordøst for Kjaglidalen. Gården var opprinnelig en rydningsplass i Kongens Almenning og tilhørte følgelig Staten. Rognlia (etter treslaget rogn) ligger over den marine grense, høyt og fritt ca. 440 moh.
I 1766 ble grensene fastlagt til de to brukene og bygslet bort. I 1898 ble de to brukene slått sammen. Eieren av Hamang Papirfabrik, Eyvind Lyche, kjøpte Rognlia i 1916. På Rognlia ble det i mellomkrigstiden drevet en større pelsdyrfarm, Krokskogen Pelsdyrfarm. I 1939 hadde Rognlia et samlet areal på 240 dekar, hvorav 60 dekar var til jordbruk og 180 dekar barskog. Besetningen var 1 gammel hest, 3 kalver, 1 ung okse, 1 kvige, 4 kyr, 3 sauer, 2 lam, 2 fetesvin, 10 kaninunger, 40 høns og 15 kyllinger. Det ble dyrket 2 dekar bygg, 0,5 dekar poteter og 1 dekar kålrot. I 1942 kjøpte forpakteren Johan Bjerke gården, og hans familie har hatt den siden.
Gården fikk bilvei fra Krokskogveien i 1955 og strøm i 1970 som en av de siste fastboende i Bærum.
Søndre Rognlia
Bruksnr. 103/1, ble privateid i 1848. I 1826 hadde gården 15 mål innmark, og en besetning på 1 ku og 4 sauer. Gården satte 4 tønner poteter.
Våningshuset fra 1875, låven og fjøset fra 1882, bryggerhuset fra 1900.
Rognliløkka var husmannsplass under Søndre Rognlia.
Nordre Rognlia
Bruksnr. 103/2, ble privateid i 1823. I 1826 hadde gården 15 mål innmark, og en besetning på 1 ku og 4 sauer. De satte da 4 tønner poteter.
|
Rognlia (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |
Koordinater: 59.9704099° N 10.4201693° Ø