Rosemaling

Rosemalt kiste fra Sauherad i Telemark, 1835. Ukjent kunster.

Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Rosemaling er et navn på tradisjonell dekorativ maling i bondesamfunnet fra 1700-tallet og seinere. Den ble særlig utvikla i Hallingdal og Telemark, men også områder som Numedal, Setesdal, Vest-Agder og Valdres fikk en rik rosemalingstradisjon. Den består av rik rankeornamentikk basert på barokkens svulmende roser og frukter. Fra 1760-åra begynte man å gå mot slankere og mer elegante former. Man finner til tider figurer, men disse har liten betydning for rosemalinga. Målet er å fylle flater i en stil som er utvungen, med klare og kraftige farger. I begynnelsen ble rosemaling særlig brukt til dekorasjon av kister, ølboller og andre mindre gjenstander. Etterhvert begynte man også å dekorere senger og skaper, og fortsatte med vegger og tak.

Mange bygninger, både privatbygg og kirker, ble dekorert med rosemaling. Et eksempel er Rosekyrkja (Stordal gamle kyrkje) i Stordal kommune, som regnes som en av de mest dekorerte kirkene i Norge.

Den frie teknikken gjør at det i mindre grad enn i mange andre kunstarter utvikla seg individuelle stiler. Kunsthistorikere kan allikevel skille ut noen mestere. Blant de mest kjente er Ola Hansson, Thomas Luraas, Knut Mevasstul og Hans Glittenberg fra Telemark og Truge Gunhildgard, Kitil Rygg, Herbrand Sata og sistnevntes to sønner Niels og Embrik Bæra fra Hallingdal.

I nyere tid har rosemaling inspirert mange kunstnere, og man finner den ofte på husflidsprodukter. Moderne rosemaling har en tendens til å imitere eldre mønstre, og har derfor ofte ikke det frie og utvungne preget som tradisjonell rosemaling gir, men det finnes også rosemalere som arbeider i den tradisjonelle teknikken.

Motiver fra rosemalinga går ofte igjen i bunader.

Regionale stiler

• Telemark: Motivene er normalt ikke symmetriske. Blomstene er uregelmessige og lite naturtro, med mye bladverk og kruseduller. Fargene er ofte gjennomskinnelige.
• Hallingdal: Hallingstilen har ofte en sentral blomst, ofte noe mer naturtro enn i Telemarkstilen, og dekoren slynger seg om denne blomsten. Motivene er oftest symmetriske, og fargene er dekkende. Det er ofte kraftige kontraster mellom fargene. Gjerne rød, mørk grønn eller blå-grå bakgrunn.
• Rogaland: Blomster dominerer, med mindre bladverk og kruseduller enn i andre stiler. Tette og dekkende farger på mørk bakgrunn.
• Os i Hordaland: Færre blomster og mer bladverk. Ofte geometriske former. Gjerne rød, svart eller hvit bakgrunn. Klare, men gjennomskinnelige farger.
• Valdres: Mer naturtro blomster enn andre stiler, ofte samla som buketter i vase. Ofte slanke blader, og mindre kruseduller. Oftest blå bakgrunn. Et spesielt trekk er at boller og tallerkner i Valdresstil kan ha tekst skrevet opp-ned langs kanten.
• Gudbrandsdalen: Inspirer av treskurd, med akantusranke som sentral motiv. Mer kruseduller og bladverk enn blomster. Tung skyggelegging. Mer figurscener enn i andre stiler.
• Vest-Agder: Ovale, symmetriske blomster. Ofte lyse farger på mørk bunn. Få farger, men kan bruke to fargetoner i bladverket for skyggeeffekt.
• Romsdal: Ofte urner med blomster, dyr og enkle kruseduller. Mørk bakgrunn.
• Viksdal: Sirlig utforma S'er eller fletta spiraler. Ofte rustrød, koboltblå, sort eller trehvit bakgrunn.

Kilder

• Rosemaling i Store norske leksikon
• Rosemaling på Wikipedia på bokmål og riksmål