Rosvold Elektrisitetsverk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(la inn kildemal og ekstra kilde, litt red.)
 
(12 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Verket ble bygget i 1913 av Karl Julius Rosvold og Henrik Elverum. Verket lå i Innerelva ved Raunosa.
'''[[Rosvold Elektrisitetsverk]]''' ble bygget i [[1913]] av Karl Rosvold og Henrik Elverum. Verket lå i Innerelva ved Raunosa i [[Leksvik kommune]]. I 1950 ble det solgt til Anders Penna.
I 1950 ble verket solgt til Anders Penna.


===== Teknisk =====
==Teknisk ==
Det var muret inntaksdam med en rørgate på ca 100 meter. Denne var bygget i stål og tre. Fallhøyden var på 7 meter.
Det var muret inntaksdam med en rørgate på ca. 100 meter. Denne var bygget i stål og tre. Fallhøyden var på 7 meter. Turbinen var av typen Francis og på ca. 40HK. Dynamo var av typen Siemens med 220V likestrøm og 20 kW. Den ble senere skiftet til Siemens 2 x 220V + 0, 20 kW.  
Turbin: Francis på ca 40HK
Dynamo: Siemens 220V likestrøm, 20 kW. Dynamoen ble senere skiftet til Siemens 2*220V + 0, 20 kW
Det var en automatisk oljetrykksregulator fra Gjøvik støperi og mekaniske verksted.
Verkets kapasitet ved normal vannføring var ca 20 kW. Det var ca 30 abonnenter.  


===== Historie =====
Verket hadde en automatisk oljetrykksregulator fra [[Gjøvik støperi|Gjøvik støperi og mekaniske verksted]]. Kapasiteten ved normal vannføring var ca. 20 kW, og Rosvold hadde ca. 30 abonnenter.  
Dammen raste under en storflom i 1932. Dette står det om i avisen Nidaros 18 feb 1932


Ny dam ble bygget lenger ned i elven (av O. Kruken), men denne raste vinteren 1934.
Anlegget ble utført av Dehlis elektromekaniske forretning i [[Trondheim]].
Ny dam ble da bygget rett nedenfor den første dammen og det samtidig sprengt tunnel gjennom Raunosa som inntak for turbinrørene.
 
== Historie ==
Dammen raste under en storflom i [[1932]] Dette står det om i avisen Nidaros 18. februar 1932.<ref>Nidaros 1932: s. 5</ref> Eieren søkte senere om støtte fra Naturskadefondet for å kunne bygge opp demningen igjen. Ny dam ble da bygget lenger ned i elven (av O. Kruken), men vinteren 1934 raste også denne ut. Da ble det igjen bygget ny dam rett nedenfor den første. Samtidig ble det sprengt tunnel gjennom Raunosa som inntak for turbinrørene.
 
I [[1939]] søkte eieren om støtte for å utvide og fikk dette godkjent.


Verket ble lagt ned i 1957.
Verket ble lagt ned i 1957.
== Fotnoter ==
<references />
== Kilder ==
*''Leksvik bygdabok''. Utg. Bygdaboknemnda. 1: Kulturbind. 1981. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017101048065|side=}}.
*''Nidaros 1932.02.18''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19320218_31_41_1|side=3}}.
[[Kategori:Kraftverk]]
[[Kategori:Etableringer i 1913]]
[[Kategori:Opphør i 1957]]
[[Kategori:Leksvik]]
[[Kategori:Indre Fosen kommune]]
{{bm}}
<references />

Nåværende revisjon fra 4. jan. 2023 kl. 10:58

Rosvold Elektrisitetsverk ble bygget i 1913 av Karl Rosvold og Henrik Elverum. Verket lå i Innerelva ved Raunosa i Leksvik kommune. I 1950 ble det solgt til Anders Penna.

Teknisk

Det var muret inntaksdam med en rørgate på ca. 100 meter. Denne var bygget i stål og tre. Fallhøyden var på 7 meter. Turbinen var av typen Francis og på ca. 40HK. Dynamo var av typen Siemens med 220V likestrøm og 20 kW. Den ble senere skiftet til Siemens 2 x 220V + 0, 20 kW.

Verket hadde en automatisk oljetrykksregulator fra Gjøvik støperi og mekaniske verksted. Kapasiteten ved normal vannføring var ca. 20 kW, og Rosvold hadde ca. 30 abonnenter.

Anlegget ble utført av Dehlis elektromekaniske forretning i Trondheim.

Historie

Dammen raste under en storflom i 1932 Dette står det om i avisen Nidaros 18. februar 1932.[1] Eieren søkte senere om støtte fra Naturskadefondet for å kunne bygge opp demningen igjen. Ny dam ble da bygget lenger ned i elven (av O. Kruken), men vinteren 1934 raste også denne ut. Da ble det igjen bygget ny dam rett nedenfor den første. Samtidig ble det sprengt tunnel gjennom Raunosa som inntak for turbinrørene.

I 1939 søkte eieren om støtte for å utvide og fikk dette godkjent.

Verket ble lagt ned i 1957.

Fotnoter

  1. Nidaros 1932: s. 5

Kilder