Russemonumentet på Trondenes

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Russemonumentet på Trondenes er et minnesmerke over tilfangetatte sovjetiske soldater som tyskerne satte til å bygge sine forsvarsverk. På Trondenes var det mange av dem, og oppgaven var først og fremst å bygge det store forsvarsanlegget på Trondeneshalvøya. Fangene levde under umenneskelige forhold i dårlige brakker, lite mat og hardt arbeid. Dette var bokstavelig talt et dødsslit, og det er stipulert at ca. 800 av dem døde under disse forholdene. Noen sultet i hjel, andre frøs til døde eller omkom av sykdommer. Noen ble også skutt for bagatellmessige disiplinære forseelser.

De første fangene kom til Harstad i 1941. Blant folk gikk de under betegnelsen russefanger, mens de i virkeligheten kom fra alle de 15 republikkene i Sovjetunionen.

Til å begynne med bodde de i finerhytter. Senere ble det bygd brakker som fort ble overfylte og fuktige. Fillete klær, utslitte fottøy og avmagrede kropper var kjennetegnet når fangene på geledd ble forflyttet fra et sted til et annet. Og alltid under oppsyn av minst en bevæpnet tysk vakt.

I alt var det ca. 100.000 sovjetiske soldater som var fanger i Norge da krigen sluttet i 1945. 13.000 døde under fangenskapet. I Harstad var det fangeleirer på Kilhus, Kanebogen, Harstadbotn, Seljestad, Sama og Trondenes. På Trondenes finnes det ennå rester av brakkeleirene som tyskerne fikk bygd for seg og sine, selve fangeleiren ble brent like etter frigjøringen.

Alt i mai 1945 ble det reist en minnestøtte ved Trondenes kirke over de døde krigsfangene. Det var fangene selv og den sovjetiske ambassaden som tok initiativet til at støtta ble reist. Blant annet fikk russefangene låne Harstad Arbeidersamfund til å avholde massemøter, hvor det ble samlet inn penger til materialene som støtta skulle bygges av. Avdukingen skjedde 22. juni 1945. I alle år på 17. mai har det siden vært lagt ned blomster på minnesmerket. I minnetalene har temaet vært at høytideligheten er vår heder og takk til sovjetsoldatene som befridde oss fra tyskernes okkupasjon og uten vilkår ga oss friheten tilbake.

Soldatene ble først gravlagt der minnesmerket seinere ble reist, men i begynnelsen av 1950-årene ble det flyttet til et felles sovjetisk gravsted på Tjøtta på Helgeland. Mange mente dette var gravskjending, og Harstad formannskap protesterte mot det de kalte hærverk på den russiske kirkegården på Trondenes. Slike protester kom det til på flere steder i Nord-Norge, særlig sterke var protestene der norske myndigheter gikk til det skritt å fjerne oppsatte minnesmerker.

Kilder

• Floer, Kristian: «Russefange på Trondenes, Konstantin Severdintsev» i Årbok for Harstad 2002.
• Bjerkaas, Marianne: «Russefangen og brødet – et svart barndomsminne» i Årbok for Harstad 2005.
• Floer, Kristian: «Minnestøtten over russiske krigsfanger på Trondenes» i Årbok for Harstad 2006.
• Floer, Kristian: «Moorsoldaten. Tyske straffanger på Trondenes 1944-45» i Årbok for Harstad 2007.
• Jensen, Knut Erik: Vi er her for å dø. Kortfilm.
• Soleim, Marianne Neerland: Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945 Dr. avhandling 2004
• Simensen, Sigurd: «Harstad Arbeidersamfund som kultursentrum» upubliserte memoarer (1962)