Russland: Forskjell mellom sideversjoner

{{Thumb|Carta marina.jpeg|''[[Carta marina]]'' ([[1539]]) viser ''Moscovie pars'' (Moskvas land) i nedre høyre hjørne}}

{{Thumb|Patersen St. Petersburg 1799.jpg|Bildet viser Marmorpalasset i St. Petersburg, og ble malt i [[1799]] av svensk-russiske Benjamin Patersen}}

{{Thumb|Russerfangar gravferd 1945.jpg|Begravelse av [[Russefangar i Fyresdal|russiske krigsfanger]] på [[Moland nye kyrkjegard (Fyresdal)|Moland kirkegård]] i [[Fyresdal kommune|Fyresdal]] etter frigjøringen i [[1945]]}}

{{Thumb|Svalbard-rubler.png|[[Svalbard-rubler]]}}

[[Anatolij de Krupenskij]] ble i [[1905]] Russlands første ambassadør til Norge.

Det politiske forholdet til Russland har vært vekslende. Under [[andre verdenskrig]] var Sovjetunionen en viktig alliert, mens landet både før og etter krigen ble ansett som en trussel av norske myndigheter. Under [[okkupasjonen 1940–1945]] fantes det et stort antall sovjetiske krigsfanger i Norge. De ble fordelt på [[Fengsler og fangeleire under andre verdenskrig|fangeleire]] over hele landet, og har på godt og vondt skrevet seg inn i ulike områders lokalhistorie. Blant annet ble de satt til å bygge vei på [[Helgeland]] og i [[Salten]], som har fått det utvetydige navnet [[Blodveien]]. Sovjetiske fanger ble slett behandlet, og flere norske sivilpersoner forsøkte derfor å yte dem hjelp, skjønt dette var forbudt. Fra [[Harstad|Harstad by]] kjennes fortellingen om da [[Olve Reiersen]] satte igjen fiskepudding til noen fanger i en bakgård i [[Strandgata (Harstad)|Strandgata]]. Dagen etter gikk han tilbake til fru Birkeland for å kjøpe mer. Hun lurte på om Reiersen hadde gjester, og han fortalte da hva saken gjaldt. – Da skal du få denne gratis, kvitterte hun. Etter krigen ble det reist en rekke monumenter og gravminner, blant andre [[russemonumentet på Trondenes]] i Harstad.

==Referanser==

==Litteratur==