Russlands ambassade: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Diplomatisk representasjon == | == Diplomatisk representasjon == | ||
Russland opprettet diplomatiske forbindelser med Norge umiddelbart etter unionsoppløsningen I 1905. | Russland opprettet diplomatiske forbindelser med Norge umiddelbart etter unionsoppløsningen I 1905. | ||
[[Anatolij de Krupenskij]] ble i [[1905]] Det russiske | [[Anatolij de Krupenskij]] ble i [[1905]] Det russiske keiserdømmets første ambassadør til Norge. | ||
I [[1924]] ble [[Aleksandra Kollontaj|Aleksandra Mikhajlovna Kollontaj]] ''de facto'' ambassadør for Sovjetunionen til Norge. Med dette ble Kollontaj verdens første kvinnelige ambassadør. På denne tiden var kontorene i [[Uranienborgveien]] 2. | I [[1924]] ble [[Aleksandra Kollontaj|Aleksandra Mikhajlovna Kollontaj]] ''de facto'' ambassadør for Sovjetunionen til Norge. Med dette ble Kollontaj verdens første kvinnelige ambassadør. På denne tiden var kontorene i [[Uranienborgveien]] 2. | ||
Sideversjonen fra 19. mai 2022 kl. 18:03
Russlands ambassade ligger i Drammensveien 74 på Skillebekk i Oslo, på hjørnet med Leiv Eirikssons gate. Selve krysset fikk 8. mars 2022 navnet Ukrainas plass.
Diplomatisk representasjon
Russland opprettet diplomatiske forbindelser med Norge umiddelbart etter unionsoppløsningen I 1905. Anatolij de Krupenskij ble i 1905 Det russiske keiserdømmets første ambassadør til Norge.
I 1924 ble Aleksandra Mikhajlovna Kollontaj de facto ambassadør for Sovjetunionen til Norge. Med dette ble Kollontaj verdens første kvinnelige ambassadør. På denne tiden var kontorene i Uranienborgveien 2.
I 1945 opphørte Tyskland å eksistere som stat og Sovjetunionen overtok dagens lokaler etter Tyskland.
Eiendommen
Ambassadebygningen ble oppført i 1926 for Den tyske legasjon, arkitekt Oscar Hoff, på den tidligere villaeiendommen Søholm. Her hadde oberst og hoffadjutant Fredrik Peter Leganger Næser (1816–1901) i 1867 fått oppført en representativ murvilla ved Frognerkilen, arkitekt Wilhelm von Hanno.
Generalkonsul Oluf Kiær eide Søholm fra 1884 og solgte denne i 1923 til den tyske stat, som tre år senere oppførte kansellibygningen ved Drammensveien. Entreprenør for byggingen var Carl Michalsen. Søholms hovedbygning ble deretter om- og påbygget rundt 1930.
Under krigen ble bygningen disponert av Reichskommissariat og brukt av sjefen for Reichsarbeitsdienst Höherer Reichsarbeitsführer.
Umiddelbart etter krigen ble de tyske ambassadebygningene tilbudt Sovjetunionen, som hadde ambassade her til 1991, og deretter har den vært Russlands ambassade. Søholms tidligere hovedbygning er nå russisk ambassadørbolig.
Eiendommen med de to bygningene og hagen er fra 20. september 1989 vernet etter Plan- og bygningsloven.