Rusttjernaks i Østfold: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 20: | Linje 20: | ||
Rusttjernaks vokser i elver, tjern, dammer, bekker og grøfter<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>. | Rusttjernaks vokser i elver, tjern, dammer, bekker og grøfter<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>. | ||
==Oppdagelseshistorikk== | ==Oppdagelseshistorikk== | ||
Det eldste belegget er samlet av [[Hans C. Printz]] i Kånsbekken i [[Rakkestad]] 1844<ref>Printz, Hans C., 1844. Herbarieark av rusttjernaks samlet i Rakkestad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701923103 Digitalt] på GBIF.</ref>. | Rusttjernaks omtales først av [[Johannes Lid]]<ref>Lid, Johannes 1952. ''Norsk flora'', 2. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 772 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010111706005|side=64}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Hans C. Printz]] i Kånsbekken i [[Rakkestad]] 1844<ref>Printz, Hans C., 1844. Herbarieark av rusttjernaks samlet i Rakkestad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701923103 Digitalt] på GBIF.</ref>. | ||
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom== | ==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom== | ||
==Forvaltningsstatus== | ==Forvaltningsstatus== |
Nåværende revisjon fra 27. apr. 2024 kl. 05:34
Rusttjernaks | |
---|---|
Potamogeton alpinus Balb. | |
Tjernaksfamilien | |
Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
49 av 228 5x5 km-ruter | |
62 av 4680 km-ruter | |
58 av 445009 0,1 km-ruter | |
Først funnet: | 1844 |
Sist funnet: | 2023 |
Rusttjernaks Potamogeton alpinus er en art som vokser på gjørme eller gytjebunn, gjerne i grunt, rennende vann i Østfold. Flytebladene er kortskafta mens grastjernaks har langskafta flyteblader.
Hyppighet og utbredelse
Rusttjernaks er spontan og er ganske sjelden i 5x5 km-skalaen og spredt i 1x1 km-skalaen. Den har en spredt utbredelse[1]. Rusttjernaks er historisk sett kjent spredt i sentrale og nordlige områder[2].
Økologi
Rusttjernaks vokser i elver, tjern, dammer, bekker og grøfter[3][4].
Oppdagelseshistorikk
Rusttjernaks omtales først av Johannes Lid[5]. Det eldste belegget er samlet av Hans C. Printz i Kånsbekken i Rakkestad 1844[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Forvaltningsstatus
Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge[7].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Rusttjernaks i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Rusttjernaks i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Lid, Johannes 1952. Norsk flora, 2. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 772 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Printz, Hans C., 1844. Herbarieark av rusttjernaks samlet i Rakkestad. Digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av rusttjernaks Potamogeton alpinus for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Rusttjernaks hos Store norske leksikon
- Tjernaksslekta hos Norsk Wikipedia
- Rusttjernaks hos Artsdatabanken