Sættergjerden i Tunsberg: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{Bm}}
m (→‎Kilder: + kilde)
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Sættargjerden i Tunsberg''' fra [[1277]] var et forlig mellom kirken og kongemakten i Norge, representert ved erkebiskop [[Jon Raude]] og kong [[Magnus Lagabøte]]. Den markerer et høydepunkt for kirkens makt i [[middelalderen]].
'''Sættargjerden i Tunsberg''' fra [[1277]] var et forlik mellom kirken og kongemakten i Norge, representert ved erkebiskop [[Jon Raude]] og kong [[Magnus Lagabøte]]. Den markerer et høydepunkt for kirkens makt i [[middelalderen]].


==Bakgrunn==
==Bakgrunn==
Linje 16: Linje 16:


De viktigste punktene i Sættargjerden var:
De viktigste punktene i Sættargjerden var:
* Kongen ga avkall på innblanding i valg av [[biskop]]er og [[abbed]]er.  
* Kongen ga avkall på innblanding i kirkeretten ved valg av [[biskop]]er og [[abbed]]er.  
* Erkebiskopen ga avkall på deltagelse i kongevalg. Men dersom riket sto uten arving skulle biskopene avlegge første og viktigste stemme.
* Erkebiskopen ga avkall på deltagelse i kongevalg. Men dersom riket sto uten arving skulle biskopene avlegge første og viktigste stemme.
* Kirken fikk skatteprivilegier.
* Kirken fikk skatteprivilegier.
* Kirkelig jurisdiksjon ble offisielt anerkjent. Saksforhold den omfattet var [[klerkemål]], åndelige saker, kristenrettsaker, overtredelser av kirkens bud og lære (f.eks. ekteskapsbrudd, helligbrøde og utukt) samt kirkens økonomiske og rettslige stilling (f.eks. patronatrett, tiende og testamentariske gaver til kirke).
* Kirkelig jurisdiksjon ble offisielt anerkjent. Saksforhold den omfattet var [[klerkemål]], åndelige saker, [[kirkerett]]en, overtredelser av kirkens bud og lære (f.eks. ekteskapsbrudd, helligbrøde og utukt) samt kirkens økonomiske og rettslige stilling (f.eks. patronatrett, tiende og testamentariske gaver til kirke).
* Kirkegods fikk særeget vern mot inngrep fra [[Leksikon:Adel|adelen]].
* Kirkegods fikk særeget vern mot inngrep fra [[Leksikon:Adel|adelen]].
* Biskopen skulle utnevne prester til de kongelige kapeller.
* Biskopen skulle utnevne prester til de kongelige kapeller.
Linje 27: Linje 27:
Magnus Lagabøte døde i [[1280]], bare tre år etter inngåelsen av forliket. Hans sønn [[Eirik Magnusson]] var mindreårig, og det ble innsatt en formynderregjering. Denne tok adelens parti, og gikk tilbake på innholdet i Sættargjerden. Dette utløste en konflikt mellom biskopene og formynderregjeringen, som i [[1282]] førte til at de tre mest sentrale av kirkens menn, erkebiskop Jon og biskopene [[Andres av Oslo]] og [[Torfinn av Hamar]] ble landsforvist.  
Magnus Lagabøte døde i [[1280]], bare tre år etter inngåelsen av forliket. Hans sønn [[Eirik Magnusson]] var mindreårig, og det ble innsatt en formynderregjering. Denne tok adelens parti, og gikk tilbake på innholdet i Sættargjerden. Dette utløste en konflikt mellom biskopene og formynderregjeringen, som i [[1282]] førte til at de tre mest sentrale av kirkens menn, erkebiskop Jon og biskopene [[Andres av Oslo]] og [[Torfinn av Hamar]] ble landsforvist.  


I [[1285]] kom biskop Andres tilbake til Norge med et brev fra paven der han forklarer situasjonen og ber kongen om å rette opp tilstanden<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1541&s=n&str= RN 2, s. 153 nr. 379]</ref>, og et , der dronning [[Ingeborg Eriksdatter]] blir bedt om å besørge at både Andres og Torfinn får tilbake sine embeter.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1540&s=n&str= RN 2, s. 153 nr. 378]</ref> I mellomtiden hadde Eirik Magnusson fylt fjorten, og var erklært myndig. Han valgte å følge sin fars linje, og Sættargjerden ble dermed igjen satt i kraft.  
I [[1285]] kom biskop Andres tilbake til Norge med et brev fra paven der han forklarer situasjonen og ber kongen om å rette opp tilstanden<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1541&s=n&str= RN 2, s. 153 nr. 379]</ref>, og et der dronning [[Ingeborg Eriksdatter]] blir bedt om å besørge at både Andres og Torfinn får tilbake sine embeter.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1540&s=n&str= RN 2, s. 153 nr. 378]</ref> I mellomtiden hadde Eirik Magnusson fylt fjorten, og var erklært myndig. Han valgte å følge sin fars linje, og Sættargjerden ble dermed igjen satt i kraft.  


Det er usikkert hvilken kraft Sættargjerden hadde i de neste århundrene. Det er mulig at den ble kansellert i [[1290]], men enkelte, som [[Halfdan Koht]], har hevdet at den stod ved lag helt fram til [[reformasjonen]].  
Det er usikkert hvilken kraft Sættargjerden hadde i de neste århundrene. Det er mulig at den ble kansellert i [[1290]], men enkelte, som [[Halvdan Koht]], har hevdet at den stod ved lag helt fram til [[reformasjonen]].  


En stadfestelse av forliket kom fra [[Christian I]] i [[1458]].  
En stadfestelse av forliket kom fra [[Christian I]] i [[1458]].  
Linje 43: Linje 43:
* [http://www.ub.uib.no/avdeling/jur/arkiv/historie.htm#s%C3%A6ttargjerden Kristenretten] på Universitetsbibliotekets hjemmeside
* [http://www.ub.uib.no/avdeling/jur/arkiv/historie.htm#s%C3%A6ttargjerden Kristenretten] på Universitetsbibliotekets hjemmeside
* [[Leksikon:Kirkelig jurisdiksjon|Kirkelig jurisdiksjon]] i ''Norsk historisk leksikon''
* [[Leksikon:Kirkelig jurisdiksjon|Kirkelig jurisdiksjon]] i ''Norsk historisk leksikon''
{{Bm}}


[[Kategori:Kirkerett]]
[[Kategori:Kirkerett]]
[[Kategori:1277]]
[[Kategori:1270-åra]]