Søndre Hedemarkens krets av Arbeiderpartiet

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 26. mai 2015 kl. 22:01 av MortenHV (samtale | bidrag) (mer)
Hopp til navigering Hopp til søk

Søndre Hedemarkens krets av Arbeiderpartiet var fra 1913 til 1921 et av sju kretslag av Arbeiderpartiet i Hedmark, en organisasjonsform som fantes mens Norge hadde stortingsvalg med enmannskretser.

Søndre Hedemarken var en valgkrets i de fem stortingsvalgene hvor enmannskretser ble brukt (1906–1918), og således et av sju kretspartier som avløste det fylkesdekkende Hedemarkens amts Arbeiderparti da Arbeiderpartiet gikk over til kretspartier den 1. januar 1913. Søndre Hedemarkens krets besto av Vang, Løten, Stange og Romedal kommuner.

I historikken Det røde fylke gjennom 100 år heter det at stiftelsen av kretspartiet formelt skjedde på Ilseng allerede den 5. mai 1912, hvor sju foreninger sendte delegater. I 1913 registrerte man 461 medlemmer i 11 foreninger i kretsen.

Arne Juland ble formann fra starten. De andre mest sentrale medlemmene på dette tidspunktet var Karl Amundsen, stortingsmann og styremedlem i kretspartiet fra starten; Lars Julseth, styremedlem i amtspartiet og fra starten kasserer i kretspartiet; og Ole Holmen, partiveteran og redaktør i Demokraten til juni 1913. I 1916 kom Oscar Nilssen med i styret, ble snart nestformann og så fungerende formann i 1918–1921 da Juland satt på Stortinget.

Enden for kretspartiene kom i realiteten da Norge gikk over igjen til flermannskretser, tilsvarende fylkene, ved grunnlovsendring i 1919. Lokalt var det i stor grad Søndre Hedemarkens krets som jobbet for å samle et fylkesparti igjen. Kretspartiets årsmøte i desember 1919 vedtok nemlig å kalle de andre kretsene inn til et drøftingsmøte. Møtet, i Elverum 1. februar 1920, bestemte å danne et felles «fylkesutvalg» for «agitasjons- og opplysningsarbeidet innen fylket». Utvalget skulle også blant annet «forberede og utarbeide lover og regler for derved å få tanken om dannelse av et fylkesparti realisert». Man ville til en viss grad vente å se om valgordningen med flermannskretser—som favoriserte Arbeiderpartiet stort—ble stående.

Uten særlig mer om og men ble det holdt et konstituerende møte for Hedmark Arbeiderparti den 7. mai 1921. Det trådte formelt i funksjon 1. juli 1921. Oscar Nilssen ble formann også her, og satt for øvrig på sin post uvanlig lenge—til 1954.

Medlemslag

Lag Stiftet Inn i Ap Merknad
Romedal østre Arbeiderforening 1884 1910 Gikk over fra Arbeiderdemokratene
Skiftet seinere navn fullstendig, til Hekne Arbeiderlag
Romedal nordre Arbeiderforening N/A 1911 Gikk over fra Arbeiderdemokratene
Tangen Arbeiderforening 1884 1916 Gikk over fra Arbeiderdemokratene
Tilhørte NKP fra 1923 til 1930, inn i Ap igjen sommeren 1931
Stange Arbeiderforening N/A 1912 Gikk over fra Arbeiderdemokratene
Løten skogbygds Arbeiderforening N/A 1916/17 Gikk over fra Arbeiderdemokratene
Løten østre Arbeiderforening N/A 1912 Gikk over fra Arbeiderdemokratene
(ikke navngitt)[1] N/A 1912 Gikk over fra Arbeiderdemokratene
(ikke navngitt) N/A 1912 Gikk over fra Arbeiderdemokratene
Løten vestre socialdemokratiske forening 1914 1914 Oscar Nilssens partilag
Ottestad Arbeiderforening N/A 1913 Gikk over fra Arbeiderdemokratene
Vang Arbeiderforening Før 1904 Fra starten Venstre forsøkte et «kupp» vinteren 1905
Vang Arbeidersamfund 1901 Fra starten Het opprinnelig Solvang Arbeidersamfund

Foreninger som gikk inn i partiet etter 1921 er ikke tatt med. Tiår seinere ble det for øvrig gjennomført navneskifter fra Arbeiderforening til Arbeiderlag.

Noter

  1. Det røde fylke gjennom 100 år nevner at tre arbeiderforeninger i Løten meldte seg inn 13. og 14. juli 1912, men nevner bare Løten østre Arbeiderforening ved navn.

Kilder