lokalhistoriewiki.no

Sønju (Øvre Eiker, 180/4): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Sønju (Øvre Eiker, 180/4) (vis kilde)

Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:04

3 308 byte lagt til ,  12 mars
m
Robot: Legger til {{Bm}}
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(34 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Sønju (Øvre Eiker, 180/4)|Stor-Sønju]]''' er et gårdsbruk i Bingen i Øvre Eiker kommune under gårdsnummer 180 Sønju. Hele eiendommen er på 1.560 dekar. Bruket oppsto da gården Fremmere Sønju i 1723 ble delt mellom tre brødre, slik at hvert av  brukene fikk en matrikkelskyld på 5 lispund. Den vestre delen tilfalt Anders Andersen og ble vanligvis kalt «Vestre Sønju», men etter hvert ble navnet «Stor-Sønju» alminnelig.
'''[[Sønju (Øvre Eiker, 180/4)|Stor-Sønju]]''' er et gårdsbruk i Bingen i Øvre Eiker kommune under gårdsnummer 180 [[Sønju (Øvre Eiker)|Sønju]]. Hele eiendommen er på 1.560 dekar. Bruket oppsto da gården Fremmere Sønju i 1723 ble delt mellom tre brødre, slik at hvert av  brukene fikk en matrikkelskyld på 5 lispund. Den vestre delen tilfalt Anders Andersen og ble vanligvis kalt «Vestre Sønju», men etter hvert ble navnet «Stor-Sønju» alminnelig.


Gårdens historie fram til 1723 er behandlet i artiklene [[Sønju før 1686]] og [[Fremmere Sønju 1686-1723]].
Gårdens historie fram til 1723 er behandlet i artiklene [[Sønju før 1686]] og [[Fremmere Sønju 1686-1723]].
Linje 33: Linje 33:
I 1752 kjøpte Anders Andersen (den yngre) [[Hovengen (Modum)|Hovengen]] på [[Modum]], og trolig flyttet han dit.<ref>[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1 https://media.digitalarkivet.no/tl20070103281206]</ref>  
I 1752 kjøpte Anders Andersen (den yngre) [[Hovengen (Modum)|Hovengen]] på [[Modum]], og trolig flyttet han dit.<ref>[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0001: Panteregister nr. I 1 https://media.digitalarkivet.no/tl20070103281206]</ref>  


Det er uklart hvem som drev farens parter i Sønju og Håre på denne tiden. Mest sannsynlig var det den yngre halvbroren, [[Peder Andersen (1730- )|Peder Andersen]], som i 1751 giftet seg med enken på [[Nordre Sønju 1686-1762|Nordre Sønju]].<ref>Anders kalles også Anders Noor-Sønju, blant annet ved sønnens fødsel i 1748 - kan virke som han også eide deler av Nordre Sønju - dette må undersøkes nærmere.</ref>  
Det er uklart hvem som drev farens parter i Sønju og Håre på denne tiden. Mest sannsynlig var det den yngste av sønnene, [[Peder Andersen (1730- )|Peder Andersen]], som i 1751 giftet seg med enken på [[Nordre Sønju 1686-1762|Nordre Sønju]].<ref>Anders kalles også Anders Noor-Sønju (blant annet ved sønnens fødsel i 1748) kan virke som han også eide deler av Nordre Sønju - muligens Haug-Sønju. I så fall kan dette forklare at Haug-Sønju ble et underbruk av Østre Sønju - dette må undersøkes nærmere.</ref>
 
To år seinere, i 1764, gjennomførte Peder et makeskifte med halvbroren, Anders Andersen, der han ga fra seg en del av det han eide i Sønju mot gården [[Hovengen (Modum)|Hovengen]] på [[Modum kommune|Modum]].<ref>Ruuds opptegnelser: PB I-8 (Ruuds register fra pb 3a): makeskifte 15/3-1764 mellom brødrene Anders Andersen Hovengeng og Peder Andersen - sistnevnte får Hovengen i makeskifte (+ mellomlegg 420 rd) med Østre Sønju 5 lpd </ref>
<br />
<br />
<br />
<br />
Linje 63: Linje 65:
===1775-1820: Anders Andersen og Gunnild Andersdatter===
===1775-1820: Anders Andersen og Gunnild Andersdatter===


[[Anders Andersen (1748-1826)|Anders Andersen]] ble altså den tredje i rekken med dette navnet på Vestre Sønju. Han er oppført som soldat i 1772 da han giftet seg med med Gunnild Andersd. Synie (1753-1826). De fikk barna:
[[Anders Andersen (1748-1826)|Anders Andersen]] ble altså den tredje i rekken med dette navnet på Vestre Sønju. Han er oppført som soldat i 1772 da han giftet seg med Gunnild Andersd. Synie (1753-1826). De fikk barna:
*Berthe (1774-1777)
*Berthe (1774-1777)
*Berthe (f.1777), gift 1800 med Ole Sørensen Ristvedt
*Berthe (f.1777), gift 1800 med Ole Sørensen Ristvedt
Linje 87: Linje 89:
<br />
<br />


===1820-1833: Anders Andersen d.y.===
===1820-1833: Anders Andersen og Kari Thorvaldsdatter===


I 1820 ble det holdt «opgivelsesskifte» etter Anders og Gunhild. Den yngste av barna - Anders Andersen (1795-1833) -  
I 1820 ble det holdt «opgivelsesskifte» etter Anders og Gunhild. Den yngste av barna - Anders Andersen (1795-1833) -  
overtok gården for 1150 riksdaler. Foreldrene fikk livøre og ble boende på gården til de begge døde seks år seinere.<ref>Panteregister III-1, fol.67b: Opgivelses Skifte af Anders Andersen og hustru, hvorved 4 3/8 lpT af denne gaard er udlagt sønnen Anders Andersen for 1150 Rd og paa vilkaar at svare forældrene livøre. Af Tax ---- S er han utlagdt 135 Rd 18 2/3 s. Dat 4.8.1820, thl 25.10.1820</ref>
overtok gården for 1150 riksdaler. Foreldrene fikk livøre og ble boende på gården til de begge døde seks år seinere.<ref>Panteregister III-1, fol.67b: Opgivelses Skifte af Anders Andersen og hustru, hvorved 4 3/8 lpT af denne gaard er udlagt sønnen Anders Andersen for 1150 Rd og paa vilkaar at svare forældrene livøre. Af Tax ---- S er han utlagdt 135 Rd 18 2/3 s. Dat 4.8.1820, thl 25.10.1820</ref>


Anders ble gift med Kittil Torvaldsdatter fra [[Grønset (Sigdal)|Grønset]] på [[Grenskogen]] i [[Sigdal kommune|Sigdal]]. De fikk barna:
Anders ble gift med Kari Torvaldsdatter fra [[Grønset (Sigdal)|Grønset]] på [[Grenskogen]] i [[Sigdal kommune|Sigdal]]. De fikk barna:
*Gunild f. 1821
*Gunild f. 1821
*Anne Syrene, født 1823
*Anne Syrene, født 1823
Linje 102: Linje 104:


Kittil fikk skjøte på sin part for 450 spesidaler, men salget til Nils Nævra ser ikke ut til å ha blitt gjennomført. Alt høsten 1833 ble det nemlig holdt en auksjon, der Kittil Torvaldsen også eier av resten av gården for en kjøpesum på 1004 spesidaler.<ref>Panteregister III-1, fol.70b: Auctionsskjøde på Anders Andersens 4 1/8 lpT eller ?Skylddaler 16 s af denne gaard til Kittil Thorvaldsen Grønsæth for 1004 Spd. Dat 4.11.1833, thl 22.8.1834 </ref>
Kittil fikk skjøte på sin part for 450 spesidaler, men salget til Nils Nævra ser ikke ut til å ha blitt gjennomført. Alt høsten 1833 ble det nemlig holdt en auksjon, der Kittil Torvaldsen også eier av resten av gården for en kjøpesum på 1004 spesidaler.<ref>Panteregister III-1, fol.70b: Auctionsskjøde på Anders Andersens 4 1/8 lpT eller ?Skylddaler 16 s af denne gaard til Kittil Thorvaldsen Grønsæth for 1004 Spd. Dat 4.11.1833, thl 22.8.1834 </ref>
Anders og Kari bodde en periode som husmenn på Vestbyeie<ref>Jfr. skifte etter Karis mor, Anne Thoresdatter, i 1846</ref>. Seinere flyttet de tilbake til Sønju og fikk bygselsseddel på plassen [[Stormyr (Sønju)|Stormyr]].<ref>Tom Anders Ingebos notater: Bygselseddel til Anders Andersen og hustru paa Pl. Stormyr - thl 8 apr 1861.</ref>
<br />
<br />
<br />
<br />


===1833-1847: Kittil Thorvaldsen===
===1833-1847: Kittil Thorvaldsen og Ambjør Levorsdatter===


Kittil Thorvaldsen var født omkring 1786.<ref>Jfr. folketellingen 1865</ref> Han var gift med Ambjør Levorsdatter (ca.1790-1850), og de bosatte seg på Sønju. De hadde barna:
Kittil Thorvaldsen (ca.1787-1869) <ref>Lensmannens dødsfallsmeldinger - jfr. folketellingen 1865</ref> var gift med Ambjør Levorsdatter (ca.1790-1850), og de bosatte seg på Sønju. De hadde barna:
*Torsten Kittilsen, født cirka 1820
*Torsten Kittilsen, født cirka 1820
*Thorvald Kittilsen, født cirka 1829, gift 1858 med Marthe Kirstine Olsdatter fra Borge<ref>Kirkebok: vielse 25/5-1858</ref>
*Thorvald Kittilsen, født cirka 1829, gift 1858 med Marthe Kirstine Olsdatter fra Borge<ref>Kirkebok: vielse 25/5-1858</ref>
Linje 119: Linje 123:


I 1847 overtok sønnen Torsten som eier for en kjøpesum på 2000 spesidaler.<ref>Panteregister III-2, fol.13: Skjøtet datert 30/1-1847, tinglyst 13/2-1847.</ref>
I 1847 overtok sønnen Torsten som eier for en kjøpesum på 2000 spesidaler.<ref>Panteregister III-2, fol.13: Skjøtet datert 30/1-1847, tinglyst 13/2-1847.</ref>
<br />
<br />


===1847-1896: Torsten Kittelsen===
===1847-1896: Torsten Kittilsen og Mari Johnsdatter===


1847 Skjøte fra Kittil Thorvaldsen til Torstein Kittilsen (senere Sønju).
Torsten Kittilsen (ca.1822-1908) giftet seg i 1853 med Mari Johnsdatter (ca.1809-1897), som var enke etter [[Hans Andersen Ødegaarden|Hans Andersen Sønju]] på [[Ødegården (Øvre Eiker, 181/2)|Sør-Ødegården]].<ref>Kirkebok: Vielse 23/9-1853</ref> De fikk ingen barn sammen, men en datter fra Maris første ekteskap - Sørine Hansdatter (f.ca.1843) - fulgte med moren og bodde på Sønju da hun ble konfiormert i 1857. Ved folketellingen i 1865 hadde de dessuten en fosterdatter, Maren Kristensdatter (f.ca.1855 i Sigdal).  Kittil Thorvaldsen bodde også fortsatt på gården som føderådsmann, og dessuten hadde de to tjenestegutter. Besetningen besto av 2 hester, 6 kuer og 8 sauer, og utsæden var 1/4 tønne hvete, 1/4 tønne rug, 1 tønne bygg, 8 tønner havre og 4 tønner poteter. I tellingen blir bruket garden benevnte som «Stor-Synju og Gamlevolden», men det omfattet også løpenummer 584 [[Myrbråtan (Øvre Eiker, 180/5)|Myrbråtan]].<ref>Folketellingen 1865</ref> 


Ved folketellingen i 1865 er dette garden som benevnes ”Stor-Synju” og ”Gamlevolden” (bruk 585/6).  Dette er brukene 583a, 583b, 583c, 584 og 585.  Eier her da var Thorstein Kitilsen (f. ca. 1820 i Sigdal).  Han var gift med Mari Johnsd. Nævra (f. ca. 1807 (1808?) i Sigdal).  De hadde ingen egne barn her, men derimot fosterbarnet Maren Kristensd. (12) (f. i Sigdal). Andre som bodde her var føderådsmannen Kittil Thorstensen (Thorvaldsen?) f. ca. 1787 på Eiker) (eierens far?), tjenestegutten Iver Rasmussen (f. ca. 1847 på Eiker) og Kristoffer Hansen (f. ca. 1840 på Eiker) som drev med kjøring.
Ti år seinere bodde Torsten og Mari og fosterdatteren Mari fortsatt på gården, samt en dattersønn som het Nils Knudsen Nævra, født i Sigdal i 1866.<ref>Trolig sønn av Sørine?</ref>. Dessuten var det en tjenestegutt og ei tjenestejente på gården.<ref>Folketellingen 1875</ref>
Mari Johnsd. Nævra var enke etter Hans Andersen i Sør-Ødegården (se nærmere info under dette bruk), og ble gift med Torsten Kittilsen i 1853.  Datteren til Mari, Sørine Hansd. (f. 1843), flyttet med moren til Sønju da hun giftet seg på nytt (se under Ødegården, søre).


I folketellingen 1875 finner vi følgende personer under matr.nr. 583abc (Sønju):
I 1891 var det bare Torsten og Mari igjen av familien. Som arbeidshjelp hadde de en tjenestegutt og to tjenestejenter.


Torsten Kittilsen (f. 1821 Sigdal, Vatnaas) (gbr./selveier)
Høsten 1896 solgte Torsten gården til Hans Hansen Lilleaas for 14.000 kroner.<ref>Panteregister III-2, s.13</ref> Det er uklart hvor han bodde sine siste leveår, men han kalles fortsatt Torsten Sønju da han døde i 1908.<ref>Lensmannens dødsfallsmeldinger. Det har ikke lykkes å finne ham i folketellingen 1900</ref>
Mari Johnsd. (f. 1808 Sigdal, Vatnaas) (kone)
<br />
Nils Knudsen Nævra (f. 1866 Sigdal, Vatnaas) (dattersønn)
<br />
Maren Christensd. (f. 1855 Sigdal, Vatnaas) (fosterdatter, tj.pige) (ugift)
Birgit Gunnarsd. (f. 1859 Rollag) (tj.pige) (ugift)
Christopher Torvaldsen (f. 1858 Eker, Bakke) (tj.dreng) (ugift)


I 1886-matrikkelen blir brukene 583a, b, c til bruk 4.  Bruk 584 og 585 blir bruk 5 (se nedenfor) og 6.
===1896-1898: Hans Lilleaas===
Eier av bruk 583a, b,c og bruk 585 er Torsten Kittelsen.


I 1891-folketellingen finner vi følgende personer her (180/4 m.fl. ) (Sønju):
Hans Hansen Lilleaas (1839-1898) kom opprinnelig fra [[Ødegården (Øvre Eiker, 181/2)|Ødegården]], men han eide og drev gården [[Lille-Ås øvre (Øvre Eiker, 76/1)|Øvre Lilleås]].<ref>Opplysninger fra Tom Anders Ingebo</ref> Han døde bare et par år etter at han hadde kjøpt Stor-Sønju, og det ble derfor sønnen, Oluf Hansen Lilleaas, som overtok gården.
<br />
<br />


Torstein Kittilsen (f. 1821 Sigdal) (gbr./selveier)
===1898-1937: Oluf H. Lilleaas og Gjertrud Lilleaas===
Mari Johnsd. (f. 1808 Sigdal) (hustru)
Anbjør Eriksd. (f. 1831 Lyngdal) (ugift) (tj./husgjerning)
Hans Knutsen (f. 1862) (ugift) (tj./jordbrugsarbejde)
Trine Pedersd. (f. 1869 Sandsvær) (ugift) (tj./kreaturstel)


===1896-1901: Hans Lilleaas===
Oluf Lilleaas (1868-1941) og hans kone Gjertud f. Østerøen (f.1871 i Sigdal) bosatte seg på Stor-Sønju.<ref>Folketellingen 1900</ref> Gjertud var søster av Kirsti Aaby i [[Ødegården (Øvre Eiker, 181/2)|Ødegården]] , og hun var ei tid meierske på [[Bingen Meieri]].<ref>Opplysninger fra  Asbjørn Sønju</ref>


I 1896 får Hans Hansen Lilleås skjøte fra Torstein Kittilsen.  Hans Hansen Lilleås er født i Ødegården (se bruk 181/2), og var far til neste eier, Oluf Lilleaas.
Sommeren 1899 ble skogstykket [[Torsteinåsen (Øvre Eiker, 180/37)|Torsteinåsen]] skilt ut og skyldsatt for 44 øre.<ref>Panteregister V-12, s.39: Delingsforretning 13 juli 1899, tinglyst 5 sept 1899. Paategning tinglyst 28 okt 1899</ref>


Ved folketellingen i 1900 er Oluf Lilleaas eier (f. 1867 på Eiker).  Han var da gift med Gjertrud Lilleaas (f. 1871 i Sigdal).  Ingen barn er oppgitt.  Gjertrud var f. Østerøen, og var søster av Kirsti Aaby i Ødegaarden (g.nr. 179/b.nr.).  Gjertrud var ei tid meierske på Bingen Meieri (iflg. Asbjørn Sønju).  
Et hjemmelsbrev som ble tinglyst i august 1901, bekreftet at Oluf nå var eier av gården.


På plassen Spillemannsplassen under b.nr. 4 finner vi i 1900 4 personer. Det er Maren Sønju (f. 1857 på Eiker, ugift, dagarbeider husstell, leier hus), Maren’s datter Inga Sønju (f. 1892 på Eiker), Kari Steffensæter (f. 1829 på Modum, enke, underholdes av datteren) og Syvert Sønju (f. 1866 på Eiker, full offentlig understøttelse) (bror til Maren). Plassen ligger på b.nr. 4 sin grunn (på jordet et stykke nedenfor/vestfor låven på Nord-Sønju) (nede på flata, på en bergnabb. Maren Sønju ble senere gift med Johan Finstad (jfr. plassen Finstad som bele skilt ut fra Fogderud ca. 1906).  Syvert Sønju skal ha blitt båret ut i senga om sommeren (barna ertet ham en del).
I 1907 ble det holdt utskiftning mellom flere gårder i Sønjus innmark.<ref>Panteregister V-12, s.39: Utskiftning tinglyst 10.04.1907</ref>


===1901-1937: Oluf Lilleaas===
Oluf og Gjertrud var eiere av Stor-Sønju fram til 1937. Ved folketellingen i 1910 bodde de fortsatt på gården uten barn. På gården bodde også arbeider Martin Jensen Flesvig og tjenestejenta Kristine Bolstad.  
Eier i 1905 var Oluf Hansen Lilleaas (bruk 4 og 6 (Gamlevolden) (sk.mk. 0,16)).
<br />
<br />


===1937-1947: Arne Yttrie===
===1937-1947: Arne Yttrie===
Grosserer [[Arne Yttrie (1871-1940)|Arne Yttrie]] kjøpte Stor-Sønju i 1937 av den forrige eieren, Oluf H. Lilleaas, og hans kone Gjertud. Han kom opprinnelig fra [[Luster]] i [[Sogn]], men var bosatt i Drammen. Sammen med en yngre bror, [[Johannes Yttrie (1883-1953)|Johannes Yttrie]], drev han en grossist-forretning innen kolonial- og fedevarer i Øvre Storgate.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036458005127 Folketellingen 1900: Drammen - Øvre Storgate 11]</ref> <ref>[http://runeberg.org/merkbio/0924.html Merkantilt biografisk leksikon: Hvem er hvem i næringslivet? (1935)]</ref> Han eide også jordbrukseiendommer i andre bygder blant annet Engersand<ref>[http://www.lier.kommune.no/liers-historie/soendre_gullaug.htm Liers historie: Engersand under Søndre Gullaug]</ref> og Kors-Valle i Lier, der han drev med fruktproduksjon.<ref>[http://www.lier.kommune.no/liers-historie/kors_valle.htm Liers historie: Kors-Valle]</ref>
Grosserer Yttrie døde alt tre år etter at han var blitt eier av Stor-Sønju, og arvingene var deretter eiere av gården fram til 1947, da boet ble oppgjort.
<br />
<br />


===1947-1969: Karl og  Thomas Yttrie===
===1947-1969: Karl og  Thomas Yttrie===


Eier i 1948 er Arne Yttrie’s dødsbo. Grosserer Arne Yttrie (d. 1940) hadde kjøpt garden 1937 av Oluf Lilleås.
Da grosserer Yttries dødsbo ble gjort opp, var det brorsønnene Thomas Yttrie (f.1901) Karl Yttrie (1908-1966) som ble eiere av Stor-Sønju. Gården besto på dette tidspunktet av 200 dekar dyrkbar jord og 2000 dekar produktiv skog. Det var 2 hester, 20 kuer, 1 okse, 6 ungdyr, 3 griser og 15 høns.
 
Da Karl Yttrie døde, ble hans eierandel overtatt av sønnene Haavard Yttrie (f.1944) og Jan Yttrie. Fra 1969 var driften av gården forpaktet bort.<ref>Norske gårdsbruk 1990, s.688</ref>
<br />
<br />


===1969-1978: Peder Stefferud (forpakter)===
===1969-1978: Peder Stefferud (forpakter)===


===1978-: Håvard Yttri===
Forpaktet av Peder Stefferud.  Før Peder Stefferud var Laurits Smørvik forpakter.  Han flyttet til Heggen med familien. De hadde en sønn (Dag som studerte psykologi i Oslo).
Eier i 1991 er Haavard Yttri (f. 1944, fra Fortun i Sogn).  Eierens far, Karl Yttri og hans bror Thomas Yttri (f. 1901), tok over garden i 1947 etter onkelen Arne Yttri som hadde hatt garden sammen med sin bror Johannes Yttri.  Da Karl døde ble Haavard Yttri og hans bror Jan Yttri eiere av farens halvpart.  Haavard ble eneeier fra 1989.  Han tok over som bruker i 1978 etter at garden hadde vært forpaktet bort fra 1969. Forpaktet av Peder Stefferud.
<br />
Haavard Yttri ble gift i 1968 med Oddny Brekken (f 1945) fra Lesjaskog i Oppland.  Hun var datter av Oddleiv Brekken (f. 1919) og Inger Rundtom (f. 1923).  De har barna Erlend (f. 1969), Kristin (f. 1972) og Inger Marie (f. 1978).
<br />
Under garden hører Sørlisetra (nyoppsatt 1985) og Haaresetra (1960).
 
Areal 1991: D.jord 215d, prod.skog 1850d. Eieren drev da også 35d jord i tillegg.
===1978-: Haavard Yttri===
Haavard Yttri (f. 1944 i Fortun i Sogn) overtok som bruker i 1978. I 1989 ble han ene-eier av gården.  
 
Han ble gift i 1968 med Oddny Brekken (f. 1945) fra Lesjaskog i Oppland, og de fikk barna Erlend (f.1969), Kristin (f.1972) og Inger Marie (f.1978).
 
I 1991 besto gården av 215 dekar dyrkbar jord og 1850 dekar produktiv skog. Eieren drev da også 35 dekar jord i tillegg.<ref>Norske gårdsbruk 1990, s.688</ref>
<br />
<br />
 
==Kilder==
*[https://media.digitalarkivet.no/tl20070105300085 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 71]
*[https://media.digitalarkivet.no/tl20070105300472 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 13]
*[https://media.digitalarkivet.no/tl20070108390761 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0012: Panteregister nr. V 12, s. 39-40]
*[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091012809 Folketellingen 1865: Eker prestegjeld - krets 22 - liste 89]
*[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052123010995 Folketellingen 1875: Eker prestegjeld - krets 24 - liste 57]
*[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000657 Folketellingen 1891: Øvre Ekers herred - krets 10 - liste 66]
*[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037119001036 Folketellingen 1900 - Øvre Eker herred - krets 12 - liste 18]
<br />
<br />


==Referanser==
<references/>
<references/>
{{Bm}}


[[Kategori:Sønju (Øvre Eiker)]]
[[Kategori:Sønju (Øvre Eiker)]]
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/926158...2126300»