Sønjueie (Eiker)

«Sønjueie er en betegnelse som det har vært vanlig å bruke om husmannsplasser under matrikkelgården Sønju, gnr.180 i Øvre Eiker.

Dette matrikkelnummeret omfatter også den gamle navnegården Håre, slik at en del av plassene vekselsvis har vært omtalt som «Håreeie» og «Sønjueie». I tillegg har mange av dem hatt andre navn på folkemunne, og disse navnene brukes også ofte i de skriftlige kildene. Når et plass blir omtalt som «Håreeie» eller «Sønjueie» i kildene, kan det derfor i mange tilfeller være uklart hvilken av de mange plassene under gnr.189 dette gjelder. Enkelte av plassene var opprinnelig setre, der de i perioder har vært fastboende.

Sønju har vært en gård med relativt mange husmannsplasser, men flere av dem har på et tidspunkt blitt utskilt som selveierbruk med eget bruksnummer. I matrikkelen kan de da beholde det gamle navnet, gis et nytt navn av eieren eller eventuelt bli kalt «Håre» eller «Sønju».

I Eiker Arkivs register over setre og boplasser er det registrert 18 plasser under gården. Dette er plasser som i kildene også kan være omtalt som «Sønjueie» eller «Håreeie»:

• Gunnhild-Håre, plass under Håre
• Spellemannshaugen, plass under Stor-Sønju
• Håreplassen - selveierbruk, utskilt fra Håre i 1751
• Humlehagan nedre - plass under en eiendom som ble utskilt fra Vestre Håre i 1788
• Labråtan (også skrevet «Ladebråtan») - selveierbruk, utskilt fra Vestre Sønju i 1789.
• Søndre Biringvad - selveierbruk, utskilt fra Vestre Sønju i 1802
• Danielsplassen - plass under en eiendom som ble utskilt fra Smed-Sønju tidlig på 1800-tallet. Den er muligens identisk med Nordre Biringvad
• Tajet under Smed-Sønju (også skrevet «Taye») - plass under Smed-Sønju. På siste halvdel av 1800-tallet var den bebodd av ekteparet Hans Helgesen og Anne Karine Hansdatter, seinere av Anders Olsen Braaten og Bergite Einbretsdatter. I 1921 ble plassen utskilt som egen eiendom med bruksnummer 49.
• Tajet under Nord-Sønju (også skrevet «Taye») - plass under Nord-Sønju. Det er uklart nøyaktig hvor denne plassen lå, men trolig var det i samme område som den plassen med samme navn som lå under Smed-Sønju og som seinere ble utskilt som bnr.49. Etter midten av 1800-tallet var den bebodd av skomaker Jens Lagesen og hans kone Ingeborg Pedersdatter.
• Stormyr - plass under Fram-Sønju, nevnt 1861.
• Moen - plass under Adams-Sønju, utskilt 1850
• Didriksplassen - plass under Smed-Sønju
• Gundersplassen - plass under bruket Hesjebråtan
• Annebråtan, plass under bruket Myrbråtan
• Knuteplassen
• Berteløkka
• Plasser ved Steinbråtagata - det er ikke kjent noe navn på disse plassene
• Sørlisetra - seter under Stor-Sønju og i perioder under Adams-Sønju og Biringvad - så kalt «Sørlisetra»
• Sønjusetra - seter under Østre Håre, seinere under Nord-Sønju
• Haugsetra - seter under Sønjuhaugen og Fram-Sønju
• Torvaldsetra - seter under Torvalds-Sønju
• Håresetra - seter som antakelig opprinnelig lå under Håre, men som seinere tilhørte Stor-Sønju

Husmannsplasser på 1700-tallet

Det er ikke nevnt husmenn under gården verken i matrikkelforarbeidet i 1723 eller i ekstraskattmanntallet i 1765, da gården var delt i seks bruk. I løpet av de siste tiårene av 1700-tallet må det imidlertid ha blitt etablert flere plasser.

Husmannsplasser på 1800-tallet

I 1803 var Sønju ifølge jordkommisjonen fortsatt delt i seks bruk, men bare to av disse hadde husmannsplasser. Begge plassene hadde «kommet fra Gaarden ved Livøre». Disse opplysningene stemmer ikke helt med det som står i folketellingen 1801. Der er det nemlig oppført tre stykker som var «Husmand med Jord», i tillegg til to som var «Jordløs Husmand» og en enke som «bruger Plads»;

• Hans Olsen - «Huusmand med Jord». Han var bruker av Håreplassen og er oppført som «husmann» til tross for at dette var en skyldsatt eiendom i matrikkelen.
• Gullich Larssen - «Huusmand med Jord». Han var bruker av plassen Myrbråtan under {{Adams-Sønju 1723-1929|Adams-Sønju]], som han i 1801 makeskiftet med Mastebråtan under samme gård.
• Didrich Hanssen - «Huusmand med Jord». Han brukte en plass under farens gård, Smed-Sønju. Den fikk navnet «Didriksplassen» etter ham.
• Rasmus Olsen - «Jordløs Huusmand». Han var 75 år gammel og tidligere eier av Fram-Sønju, som han overlot til sønnen i 1796. Han hadde trolig livøreytelser av gården.
• Ole Sørensen, Jordløs huusmand. Han bodde trolig på Søndre Biringvad, som han fikk skjøte på som selveier i 1802.
• Eline Pedersdtr. - «Enke, Bruger plads». Hun var enke etter Søren Christophersen på Labråtan, som i likhet med Håreplassen var en skyldsatt eiendom i matrikkelen.

Ved folketellingen 1825 var det 6 husmenn «som bruge uskyldsat Jord», mens det var 16 selveiere som brukte skyldsatt jord.

Ti år seinere, ved folketellingen 1835, var det 10 gårdbrukere som eide matrikulert jord under Sønju, men bare en husmann med jord. Derimot var det 6 husstander i kategorien «Daglønnere og Jordløse Huusmænd». Dette gjenspeiler vel først og fremst at det ikke var noe klart skille mellom en «husmann med jord» og en «jordløs husmann», men at de som utførte tellingen plasserte folk i den ene eller andre kategorien etter skjønn.

Ved folketellingen 1865 var Sønju delt i 11 bruk med til sammen 6 husmenn_

• Anders Andersen . husmann med jord
• Jens Lagesen - husmann med jord og skomaker
• Hans Hansen - strandsitter og skredder
• Anders Rasmussen - husmann med jord
• Ole Thoresen Kinnes. Han er oppført som husmann med jord, selv om Kinnes på denne tida for lengst var blitt skyldsatt og matrikulert.
• Ole Andersen - husmann med jord på Humlehageneie under Nedre Humlehagen

»Ladebråtan