Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(bilde innsatt) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Omkring [[1880]] begynte Søren å skysse med hest langs de veiene som da var fremkommelige, og i [[1890]] fikk han bestalling til å drive fast skysstasjon med to faste og to reservehester og med et lite tilskudd fra [[Tromsø amt]] og fra [[Trondenes kommune]]. Under kongebesøket [[1907]] kjørte han kong [[Haakon VII]] gjennom [[Salangen]], [[Bardu]] med egen vogn og leide hester. | Omkring [[1880]] begynte Søren å skysse med hest langs de veiene som da var fremkommelige, og i [[1890]] fikk han bestalling til å drive fast skysstasjon med to faste og to reservehester og med et lite tilskudd fra [[Tromsø amt]] og fra [[Trondenes kommune]]. Under kongebesøket [[1907]] kjørte han kong [[Haakon VII]] gjennom [[Salangen]], [[Bardu]] med egen vogn og leide hester. | ||
Søren var sønn av husmann Hartvig Hveding Eriksen Normann ([[1797]]-[[1864]]) og Elen Hveding Mikkeldtr. Normann ([[1802]]-[[1872]]), som var | Søren var sønn av husmann Hartvig Hveding Eriksen Normann ([[1797]]-[[1864]]) og Elen Hveding Mikkeldtr. Normann ([[1802]]-[[1872]]) Hun var født i Harstad - datter [[Mikkel Normann]], som var tredje generasjons klokker i Normann-slekten. Hartvig festet i 1820-årene husmannsplassen [[Harstadsjøen]], som hadde et areal på ca. 100 mål. I [[1864]] overtok Søren Hartvigsen plassen mot å betale farens gjeld og gi sin mor kår. Den gamle husmannsstua overlot han til sin bror, Henrik Hartvigsen, og kjøpte selv en stue i Harstadhamn som han flyttet til Torvet. | ||
Frem mot [[1900]] skjøt det opp en rekke hus i Harstadsjøen, og Søren kunne innkassere storparten av festeavgiftene. I [[1909]] oppførte han en av de første større murgårdene i Harstad – den som etter [[1926]] skulle gå under navnet Bothner-gården på [[Rikard Kaarbøs plass]]. Blant andre hadde «Telegrafen» i mange år sine lokaler i andre etasje, og første etasje ble bortleid til manufakturforretningene [[Tollef Olsen]] (Tofta) og [[Torolf Enga]]. I tredje etasje hadde familen leilighet. Fra [[1926]] leide [[Brødr. Bothner A/S]] første etasje, og i 1935 kjøpte [[Søren Bothner]] gården. | Frem mot [[1900]] skjøt det opp en rekke hus i Harstadsjøen, og Søren kunne innkassere storparten av festeavgiftene. I [[1909]] oppførte han en av de første større murgårdene i Harstad – den som etter [[1926]] skulle gå under navnet Bothner-gården på [[Rikard Kaarbøs plass]]. Blant andre hadde «Telegrafen» i mange år sine lokaler i andre etasje, og første etasje ble bortleid til manufakturforretningene [[Tollef Olsen]] (Tofta) og [[Torolf Enga]]. I tredje etasje hadde familen leilighet. Fra [[1926]] leide [[Brødr. Bothner A/S]] første etasje, og i 1935 kjøpte [[Søren Bothner]] gården. | ||