Søster Mathilde: Forskjell mellom sideversjoner
m (Vi bruker ikke lenger uttrykket "mulatt", som har uheldige konnotasjoner.) |
m (Se foregående endring) |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
{{thumb høyre|Grav Lørenskog Mathilde Philips.jpg|Gravminnet på Lørenskog kirkegård.|[[Akershusmuseet]]}} | {{thumb høyre|Grav Lørenskog Mathilde Philips.jpg|Gravminnet på Lørenskog kirkegård.|[[Akershusmuseet]]}} | ||
Hun kom til Lørenskog i 1937. Mathilde – som var | Hun kom til Lørenskog i 1937. Mathilde – som var litt mørkere i huden enn de fleste andre på Lørenskog – ble lagt merke til i ei bygd der det bare bodde folk med etnisk norsk eller nordisk bakgrunn. Enda større oppmerksomhet påkalte imidlertid hennes arbeid som helsesøster. Det er få personer som har vokst opp i Lørenskog i åra etter [[andre verdenskrig]], som ikke har minner om søster Mathildes virksomhet som helsesøster i kommunen. | ||
Sammen med kommunelege [[Aagot Wendt]] hadde hun ansvar for helsekontroll av barna i bygda, i tillegg til helseråd. Disse to kvinnene var viktige i arbeidet med å utvikle det offentlige helsevesenet i Lørenskog. De hadde kontor på [[Fjellhamar]], men reiste ut til skolene med sitt helseforebyggende arbeid. Søster Mathilde utførte årlige pirquetprøver for å få oversikt over tuberkuloserammede -og truede barn. Hun fikk god kontakt med barna og var godt likt. | Sammen med kommunelege [[Aagot Wendt]] hadde hun ansvar for helsekontroll av barna i bygda, i tillegg til helseråd. Disse to kvinnene var viktige i arbeidet med å utvikle det offentlige helsevesenet i Lørenskog. De hadde kontor på [[Fjellhamar]], men reiste ut til skolene med sitt helseforebyggende arbeid. Søster Mathilde utførte årlige pirquetprøver for å få oversikt over tuberkuloserammede -og truede barn. Hun fikk god kontakt med barna og var godt likt. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031103008 | *[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031103008 Alsvik, Ola: ''Historien om Lørenskog : myter og mennesker 1900 til 1990'', Lørenskog kommune 1998, s. 344.] | ||
*{{folketelling|pf01036703003853|Mathilde Filipsen|1910|Manger herred}} | *{{folketelling|pf01036703003853|Mathilde Filipsen|1910|Manger herred}} | ||
*Artikkelen «Søster Mathildes gate» fra [[Lørenskog leksikon]] | *Artikkelen «Søster Mathildes gate» fra [[Lørenskog leksikon]] | ||
Sideversjonen fra 5. jul. 2020 kl. 14:25
Mal:Thumb høyre Mathilde Philips (født 21. januar 1900 i Bergen, død 14. mars 1991 i Lørenskog) var helse- og menighetssøster. Lengst virka hun i Lørenskog, der hun ble ansatt i 1937. Søster Mathildes gate fikk navn etter henne i 2005. Philips var ugift, men hadde ei adoptivdatter og flere fosterbarn. Hun tilhørte pinsemenigheten Salem.
Bakgrunn
Faren var britisk statsborger med afrikanske røtter, moren var norsk og født i Kristiansund. I 1910, da hun var 10 år, bodde hun hos pleieforeldre i Manger i Nordhordland.
Med sine delvis afrikanske aner møtte hun mange fordommer under oppveksten, men den innflytelsesrike Jebsenfamilien hjalp henne til å bli opptatt som sykepleieelev ved Lillehammer sykehus i 1921.
Tustna og Jevnaker
Etter endt utdanning hadde hun praksis på ulike sykehus i Bergen. Sin første faste stilling hadde hun på Tustna på Nordmøre, der hun var menighetssøster i tre år, da stillinga ble inndratt på grunn av kommunens økonomiske problemer. Seinere hadde hun flere korte engasjement, i tillegg til ti år i helsevesenet på Jevnaker på Hadeland.
Lørenskog
Hun kom til Lørenskog i 1937. Mathilde – som var litt mørkere i huden enn de fleste andre på Lørenskog – ble lagt merke til i ei bygd der det bare bodde folk med etnisk norsk eller nordisk bakgrunn. Enda større oppmerksomhet påkalte imidlertid hennes arbeid som helsesøster. Det er få personer som har vokst opp i Lørenskog i åra etter andre verdenskrig, som ikke har minner om søster Mathildes virksomhet som helsesøster i kommunen.
Sammen med kommunelege Aagot Wendt hadde hun ansvar for helsekontroll av barna i bygda, i tillegg til helseråd. Disse to kvinnene var viktige i arbeidet med å utvikle det offentlige helsevesenet i Lørenskog. De hadde kontor på Fjellhamar, men reiste ut til skolene med sitt helseforebyggende arbeid. Søster Mathilde utførte årlige pirquetprøver for å få oversikt over tuberkuloserammede -og truede barn. Hun fikk god kontakt med barna og var godt likt.
Hun var spesielt opptatt av de fattige barnas sak, etter å ha sett mye elendighet i blant annet bondebygda Jevnaker og forstadsbygda Lørenskog. I Lørenskog skal hun ha slått i bordet til rådmann Paul H. Paulsen på vegne av de fattige familiene.
Philips bodde de siste åra på Lørenskog sykehjem, der hun døde 14. mars 1991. Hun er gravlagt på Lørenskog kirkegård.
Kilder og litteratur
- Alsvik, Ola: Historien om Lørenskog : myter og mennesker 1900 til 1990, Lørenskog kommune 1998, s. 344.
- Mathilde Filipsen i folketelling 1910 for Manger herred fra Digitalarkivet
- Artikkelen «Søster Mathildes gate» fra Lørenskog leksikon
- DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 3606436)
- Lørenskog Bygdemuseum: «Lørenskogs Søster Mathilde»