Sagdalen stoppested: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(Føyd til bomvokterstue og Norges første telegram.) |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
NSB satte likevel opp skilt med navnet Sagdal. Først etter noen uker ble det endelige navnet fastsatt til Sagdalen. [[Norsk Jernbanemuseum]]s bibliotek i Hamar har opplyst at den nærmeste rutetabell de finner gjelder for perioden 15.-31. oktober 1938. Her er Sagdalen allerede tatt i bruk som navn på det nye stoppestedet. Dermed var navnestriden avblåst. | NSB satte likevel opp skilt med navnet Sagdal. Først etter noen uker ble det endelige navnet fastsatt til Sagdalen. [[Norsk Jernbanemuseum]]s bibliotek i Hamar har opplyst at den nærmeste rutetabell de finner gjelder for perioden 15.-31. oktober 1938. Her er Sagdalen allerede tatt i bruk som navn på det nye stoppestedet. Dermed var navnestriden avblåst. | ||
Stoppestedet ble lagt på samme sted hvor Norges første [[bomvokterstue]] lå fra [[1853]] til [[1903]]. | |||
[[Det første telegrammet i Norge]] ble sendt fra samme sted [[19. desember]] [[1853]]. | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== |
Sideversjonen fra 20. nov. 2013 kl. 10:47
Sagdalen stoppested ble åpnet for trafikk 12. juli 1938. Det var stor uenighet om hva navnet burde være. På forhånd var det foreslått fem alternativer: Gisle, Gisledal, Sagdal, Seglen og Stalsberg. Vi ser at det var to som dreide seg om Gisle, og det nåværende navnet Sagdalen var altså ikke foreslått – i hvert fall ikke i bestemt form. Seglen var navnet på den første bomvokteren for Gamle Strømsvei som i rundt 50 år gikk i plan med jernbanen. Etter en inngående drøfting ble det til slutt flertall for navnet Sagdalen i Skedsmo herredsstyre.
NSB satte likevel opp skilt med navnet Sagdal. Først etter noen uker ble det endelige navnet fastsatt til Sagdalen. Norsk Jernbanemuseums bibliotek i Hamar har opplyst at den nærmeste rutetabell de finner gjelder for perioden 15.-31. oktober 1938. Her er Sagdalen allerede tatt i bruk som navn på det nye stoppestedet. Dermed var navnestriden avblåst.
Stoppestedet ble lagt på samme sted hvor Norges første bomvokterstue lå fra 1853 til 1903. Det første telegrammet i Norge ble sendt fra samme sted 19. desember 1853.
Litteratur og kilder
- Bunæs, Steinar: Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
- Strømmen Blad, juli 1938.
- Norsk Jernbanemuseum