Sama skole: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(Tillegg)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Sama skole 1904.jpg|Sama skole fra 1904. Uthuset i forgrunnen er utedoer. Nedenfor bygningen skimtes et brønnhus. |Ukjent fotograf.}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{Thumb|Sama skole 1904.jpg|Sama skole fra 1904. Uthuset i forgrunnen er utedoer. Nedenfor bygningen skimtes et brønnhus. |Ukjent fotograf.}}</onlyinclude>
{{thumb høyre|Skole Sama Skole 1. juli 09.jpg|Sama skoles eksteriør er stort sett bevart slik skolen så ut etter påbyggingen 1920. I 1950-åra ble det gravd ut kjeller under bygningen. Etter at Harstad kommune solgte huset, er det ominnredet til leiligheter.|[[Bruker:Gunnar Reppen|Gunnar Reppen]] 2009.}}
{{Thumb|Skole Sama Skole 1. juli 09.jpg|Sama skoles eksteriør er stort sett bevart slik skolen så ut etter påbyggingen 1920. I 1950-åra ble det gravd ut kjeller under bygningen. Etter at Harstad kommune solgte huset, er det ominnredet til leiligheter.|[[Bruker:Gunnar Reppen|Gunnar Reppen]] 2009.}}
<onlyinclude>'''[[Sama skole]]''' i [[Harstad]] ble bygd i [[1904]] med to klasserom og et stort loftsrom. Det var da 188 elever ved skolen. I [[1920]] ble skolen påbygd en etasje slik at det nå ble fire klasserom pluss loftsrommet. Skolekretsen omfattet Samasjøen, Samarabben, [[Sama (Harstad)|Øvre og Nedre Sama]], Kulseng, [[Trondenes]], Hagan, Tofta, Høgforsen og Kjellhus. Før skolen ble bygd var Kjellhus og Storvassbotn egen skolekrets. Nå ble Kjellhus en del av Sama skolekrets, mens Storvassbotn ble egen krets.  
<onlyinclude>'''[[Sama skole]]''' i [[Harstad]] ble bygd i [[1904]] med to klasserom og et stort loftsrom. Det var da 188 elever ved skolen. I [[1920]] ble skolen påbygd en etasje slik at det nå ble fire klasserom pluss loftsrommet. Skolekretsen omfattet Samasjøen, Samarabben, [[Sama (Harstad)|Øvre og Nedre Sama]], Kulseng, [[Trondenes]], Hagan, Tofta, Høgforsen og Kjellhus. Før skolen ble bygd var Kjellhus og Storvassbotn egen skolekrets. Nå ble Kjellhus en del av Sama skolekrets, mens Storvassbotn ble egen krets.  


Da Harstad ble egen kommune i 1904, fikk ikke elever fra gammelkommunen lenger gå på [[Harstad folkeskole|Byskolen]]. Dette ble verst for elever fra [[Harstadbotn]] og [[Seljestad]], som da ble henvist til Sama skole. Dette var lite gunstig vinterstid, slik at det ble opprettet vinterskole på Seljestad inntil [[Seljestad skole|skole kunne bygges der]] i 1912.</onlyinclude>
Da Harstad ble egen kommune i 1904, fikk ikke elever fra gammelkommunen lenger gå på [[Harstad folkeskole|Byskolen]]. Dette ble verst for elever fra [[Harstadbotn]] og [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]], som da ble henvist til Sama skole. Dette var lite gunstig vinterstid, slik at det ble opprettet vinterskole på Seljestad inntil [[Seljestad skole|skole kunne bygges der]] i 1912.</onlyinclude>


Samme året som Sama skole sto ferdig, ble [[Ungdomslaget Trondarnes]] stiftet og hadde sine møter på skolen. Antakelig i loftsetasjen.
Samme året som Sama skole sto ferdig, ble [[Ungdomslaget Trondarnes]] stiftet og hadde sine møter på skolen. Antakelig i loftsetasjen.


I krigsårene [[1940]]-[[1945]] ble skolen rekvirert av de tyske okkupantene og undervisningen måtte, som i mange andre skolekretser, foregå i privathus rundt om i bygda, som hos familiene Johnsgård og Lind på Sama. Det ble også undervist i [[Trondenes Sparebank]]s hus på Sama.
I krigsårene [[1942]]-[[1945]] var skolen rekvirert av de tyske okkupantene fra april 1942 og undervisningen måtte, som i mange andre skolekretser, foregå i privathus rundt om i bygda, som hos familiene Johnsgård og Lind på Sama. Det ble også undervist i [[Trondenes Sparebank]]s hus på Sama. Skolen ble frigitt til skolestart 1945.
   
   
Etter krigen ble bygningen igjen tatt i bruk som skole, men kapasiteten var så dårlig i forhold til elevtallet at undervisningen måtte foregå annenhver dag. I [[1954]] kunne nytt skolebygg reises på Bergseng, og Sama skole ble da i begynnelsen bare brukt som «småskole», mens de eldre fikk gå på den nye skolen på Bergseng.
Etter krigen ble bygningen igjen tatt i bruk som skole, men kapasiteten var så dårlig i forhold til elevtallet at undervisningen måtte foregå annenhver dag. I [[1956]] kunne nytt skolebygg tas i bruk på Bergseng, og Sama skole ble da i begynnelsen bare brukt som «småskole», mens de eldre fikk gå på den nye skolen på Bergseng.


Etter hvert ble all undervisning flyttet til Bergseng, og gammelskolen ble stående tom. I 1983 ble [[Harstad Amatørteater]] fri for øvingslokaler og inngikk en avtale med kommunen om å få benytte skolebygningen. Skolen fikk nå navnet «Hatten». Amatørteatret drev etter hvert dårlig økonomisk og måtte legge ned virksomheten i [[1993]]. Kommunen solgte da bygningen, som etter hvert ble ombygd til fire leiligheter, to på 75 kvm og to på 55 kvm.
Etter hvert ble all undervisning flyttet til Bergseng, og gammelskolen ble stående tom. I 1983 ble [[Harstad Amatørteater]] fri for øvingslokaler og inngikk en avtale med kommunen om å få benytte skolebygningen. Skolen fikk nå navnet «Hatten». Amatørteatret drev etter hvert dårlig økonomisk og måtte legge ned virksomheten i [[1993]]. Kommunen solgte da bygningen, som etter hvert ble ombygd til fire leiligheter, to på 75 kvm og to på 55 kvm.
Linje 35: Linje 35:


{{DEFAULTSORT:Sama skole}}
{{DEFAULTSORT:Sama skole}}
[[Kategori:Skolebygninger]]
[[Kategori:Grunnskole]]
[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Utdanning i Harstad kommune]]
[[Kategori:Bygninger i Harstad kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1904]]
[[Kategori:Etableringer i 1904]]
[[Kategori:Sama]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}