Samfunn og sjøfart etter 1814: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
under arbeid}}
under arbeid}}


Det tok tid før '''industrialisering og sjøfart''' skjøt fart, for tiden rett etter 1814 ble vanskelig for Norge. I de første årene opplevde landet sin aller verste økonomiske depresjon, ikke minst fordi Europa var i krise etter Napoleonskrigene. Fremgangen kom først etter 1830 med friere håndverksnæring og handel. Veiene ble bedre, vi bygget jernbane og broer. Vi moderniserte seilskipene og tok i bruk dampskip. Dette  førte til raskere og enklere eksport og import og bedre postforbindelse. Kontakten med utlandet ble sterkere.  Økt mekanisering innen skogbruk og jordbruk økte produksjonen og reduserte det manuelle slitet. Dette ga innbyggerne i bygdene bedre livsvilkår. Nye byer og tettsteder vokste frem etter rike fiskeår. Også ny industri, vannkraft og elektrisitet endret bosettingsmønsteret.  
{{thumb|0083 Djupvikja uthus.jpg|en test|fotograf/kilde}}Det tok tid før '''industrialisering og sjøfart''' skjøt fart, for tiden rett etter 1814 ble vanskelig for Norge. I de første årene opplevde landet sin aller verste økonomiske depresjon, ikke minst fordi Europa var i krise etter Napoleonskrigene. Fremgangen kom først etter 1830 med friere håndverksnæring og handel. Veiene ble bedre, vi bygget jernbane og broer. Vi moderniserte seilskipene og tok i bruk dampskip. Dette  førte til raskere og enklere eksport og import og bedre postforbindelse. Kontakten med utlandet ble sterkere.  Økt mekanisering innen skogbruk og jordbruk økte produksjonen og reduserte det manuelle slitet. Dette ga innbyggerne i bygdene bedre livsvilkår. Nye byer og tettsteder vokste frem etter rike fiskeår. Også ny industri, vannkraft og elektrisitet endret bosettingsmønsteret.  


=== På etterskudd i nord ===
=== På etterskudd i nord ===