Samfunn og sjøfart etter 1814: Forskjell mellom sideversjoner

Samfunn og sjøfart etter 1814 (vis kilde)

Sideversjonen fra 20. jun. 2016 kl. 15:14

6 468 byte lagt til , 20. jun. 2016

Polyteknisk Forenings historie lagt inn.

Steinar Bunæs

Skribenter

11 425

redigeringer

@@ Linje 368: / Linje 368: @@
 I [[1854]] kom første utgave av Polyteknisk Tidsskrift ut. Det var forløperen for Teknisk Ukeblad som i dag er det eldste polytekniske tidsskrift i verden. Bladet presenterte overraskende mange små og store teknologiske nyheter fra utlandet. Mange praktiske løsninger ble vist. I sin første årgang kom bladet eksempelvis med opplysninger om vannforsyning og kloakk. Da sto vannpostene i hovedstaden utendørs og vannet rant fritt. Christiania hadde 355 private vannposter i tillegg til de offentlige. Og bladet viste en oppfinnelse der vannrøret lå frostfritt og stengeventilen lå ved røret. Dermed kunne vannet skrus av uten at det frøs vinterstid. Denne løsningen ble brukt i ca 100 år.
 Bladet ble også et naturlig organ for å debattere aktuelle tekniske nyheter som jernbanens sporvidde, innføring av det metriske system, planer for byggingen av den transatlantiske telegrafkabelen osv. (7)
+=== Polyteknisk Forenings historie ===
+Polyteknisk Forening - PF ble stiftet i [[Christiania]] den [[23. juni]] [[1852]], som et møtested for interesserte i innføring av naturvitenskapelig tenkning, teknologi og moderne industri. Stiftelsen skjedde på kontoret til bestyrer Pihl ved det nystartede gassverket i Christiania. Initiativtaker var Anton Rosing, en ung kjemiingeniør som var assistentingeniør på Gassverket. PF hadde sine første kontorer i "Skredder Ursins hus" i Prindsens gate. Siden [[1905]] har PF hatt sine lokaler i Rosenkrantz gate 7 - "Håndverkeren".
+De fleste av stifterne hadde vært i utlandet for å skaffe seg utdannelse og alle var utålmodige. De ville fornye Norge og mente at opplysning og debatt om betydningen av moderne teknologi og naturvitenskap måtte til, enten det gjaldt industri, landbruk, kommunikasjoner, helsevesen eller nasjonaløkonomi.
+Forordet til første nummer av Polyteknisk Tidsskrift sier litt om hvorledes stifterne så sin oppgave:
+"Det kan derfor ikke andet end vække Forundring og Bedrøvelse hos Enhver, der noensinde har gjort seg rede for denne Naturvidenskabernes store Betydning, at der hos oss hidtil er gjort særdeles lidt for deres fremme og utbredelse. Man finder derfor her tillands saare almindelig en fuldstendig Uvidenhet om de allervigtiste naturvidenskabelige Resultater og en fuldkommen mangel på Kundskab om de simpleste Naturlove, selv hos dem, der ellers i andre retninger staa høyt i Kundskaab og Dannelse. Man feiler derfor neppe, naar man andtager, at Utbredelsen av de naturvidenskablige Kundskaber vil være et af de kraftigste Midler til at hæve vort Agerbrug og vor Industri op fra det lave Standpunkt hvorpå den nu befinde sig."
+{{thumb|Botanisk hage på Tøyen Palmehuset.JPG|Fil:Botanisk hage på Tøyen Palmehuset.|Chris Nyborg}}
+Ideene fant gjenklang. Blant de aktive medlemmene i foreningens første år finner vi forstmannen og eventyrfortelleren [[Peter Chr. Asbjørnsen]], grunnleggeren av Aker-konsernet Peter S. Stenstrup, grunnleggeren av Kværner-konsernet Oluf Onsum, grunnleggeren av den Botaniske have på Tøyen, medisineren og botanikkprofessoren Frederik Schübeler og kaptein Johannes Benedictus Klingenberg, som stod for moderniseringen av vannverket i Christiania og bygget opp det første profesjonelle brannvesen.
+{{thumb|Frederik_Christian_Sch%C3%BCbeler_gravminne.jpg|Frederik Christian Schübeler|Stig Rune Pedersen}}
+Foreningen ble et møtested, en arena for tanker om hvorledes ny teknologi og ny kunnskap kunne bidra til å løfte Norge opp av den fattigdommen som gjorde at mange måtte utvandre for å finne arbeid.
+Det sier litt om medlemmenes entusiasme og innsatsvilje at den unge foreningen med knapt 70 medlemmer allerede i [[1854]] kunne utgi et eget tidsskrift, Polyteknisk Tidsskrift. Stoffet ble laget på dugnad. Tidsskriftet lever fortsatt i beste velgående. I dag heter det Teknisk Ukeblad og er verdens eldste polytekniske tidsskrift
+Da PF ble stiftet var det ingen sivil teknisk utdannelse i Norge. De første tekniske skolene kom i [[1870-årene]]. Det fantes heller ikke noe offentlig, teknisk bibliotek. Stifterne av PF opprettet derfor et eget naturvitenskaplig bibliotek, med leseværelse.
+Gjennom en kombinasjon av bytteavtaler og innkjøp kunne biblioteket tilby 80 tidsskrifter, og omfattet ingeniørfag, arkitektur, industri, håndverk, landbruk, nasjonaløkonomi, elektroteknikk, kjemi og bergvesen. - Etter hvert som den naturvitenskaplige undervisning ble bygget opp fikk skolene og universitetene egne bibliotek, og PFs bibliotek kunne avvikles.
+==== Hva arbeidet foreningen med i de første årene? ====
+Polyteknisk Tidsskrift viser at foreningen i februar [[1855]] hadde 76 medlemmer. Siden forrige generalforsamling, som ble holdt for et halvt år siden, var det holdt 13 møter.
+I dette halvåret ble følgende temaer behandlet:
+"Plantebastarder (Krydsninger); Indsamling av Terpentin og Tilvirkning av Harpix og Terpentinolje; Naturselvtrykk,; Betraktninger over Skovbruket med specielt hensyn på Norge; om Photographien; Christiania-egnens Geognosi; Kjønrøk, Trekul og Tjære; Kurvfletning; Morses elektromagnetiske Telegraf; Stenkulformationen, specielt i Amerika:; Diskusjon om Offentlige Bade- og Vadskeanstalter, som strakte seg over to møter; og endelig om Furetreet og dets Betydning i Skovbruket."
+De to foredragene om skogbruk ble holdt av Peter Chr. Asbjørnsen, mens det var polytekniker Anton Rosing som holdt de to foredragene om destillering av tre.
+I [[1850-årene]] foregikk det en rivende teknisk utvikling. Fotografering var nettopp blitt praktisk mulig. De første dampdrevne [[jernbane]]ne var tatt i bruk i utlandet for vel 30 år siden. Norges første jernbane, "[[Hovedbanen]]" mellom Christiania og Eidsvold sto ferdig i 1854. Den første telegraflinje, mellom [[Drammen]] og [[Christiania]], ble åpnet for "almindelig korrespondence" den [[1. januar]] 1855, og i [[1870]] var nettet ført frem til [[Vardø]]. I utlandet drøftet man muligheten for en transatlantisk forbindelse.
+På denne tiden var det ikke så mye spørsmål om å kunne alle detaljer, men om å ha en oversikt over de fysikalske sammenhenger og å vite hva som var teknisk mulig. Dette var tiden for de tekniske allvitere – '''polyteknikerne'''.
+Oppgavene i Norge var enorme. Det skulle bygges veier, jernbane, kanaler, havner, fyr og telegraf. Primærnæringene trengte modernisering, med nye dyrkingsmetoder og nye nyttevekster. Byene vokste og det var nødvendig å fornye vann- og avløpssystemene. Norge skulle bli selvstendig og selvforsynt. Vi skulle bygge verkstedsindustri og vareproduserende industri.
+PF ble et forum for debatt om hvorledes teknologi og naturvitenskapelig tenkning kunne brukes til samfunnets beste. I 40 år var PF et møteforum, men i [[1892]] ble den første faggruppen, Elektroteknikergruppen stiftet. Etter hvert har PF fått 20 grupper, og fellesmøtene, plenumsmøtene har fått ennå sterkere karakter av å være "Forum for samfunnsdebatt"
+PF har alltid vært uavhengig av politiske partier og av partene i arbeidslivet. Direksjonen motsatte seg at foreningen skulle drive interessearbeid. Det førte til at åtte av medlemmene i [[1876]] gikk sammen om å stifte Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening, NIAF, som er forløperen til Norsk Arkitektforening og Teknisk-Naturvitenskapelig Forening, Tekna (tidligere NIF – Norske Sivilingeniørers Forening).
 ==Krav om bedre landtransport==