Samisk religion: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S») |
||
(6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
:''For generelt om religionar og livssyn blant samar i moderne tid, sjå '''[[samisk religion og livssyn ]]'''.'' | :''For generelt om religionar og livssyn blant samar i moderne tid, sjå '''[[samisk religion og livssyn ]]'''.'' | ||
---- | ---- | ||
<onlyinclude>{{thumb|BU200907 041 Sieidi.jpg|[[ | <onlyinclude>{{thumb|BU200907 041 Sieidi.jpg|[[Säjjde]] ved [[Stødi]] på [[Saltfjellet]].|Bjørn Utne|2009}} | ||
'''[[Samisk religion]]''' er den [[animisme|animistisk]]-[[sjaman]]istiske naturreligionen som tradisjonelt har vore utøvd av [[samar]] i førmoderne tid. Den samiske religionen har ein del felles trekk med [[åsatru]] ([[norrøn tid|norrøn]] religion). </onlyinclude> | '''[[Samisk religion]]''' er den [[animisme|animistisk]]-[[sjaman]]istiske naturreligionen som tradisjonelt har vore utøvd av [[samar]] i førmoderne tid. Den samiske religionen har ein del felles trekk med [[åsatru]] ([[norrøn tid|norrøn]] religion). </onlyinclude> | ||
Linje 16: | Linje 16: | ||
=== I kåta/gammen === | === I kåta/gammen === | ||
{{thumb|C10436 Røyrvik - aernie - båassjoe.jpg|Inni | {{thumb|C10436 Røyrvik - aernie - båassjoe.jpg|Inni ein sørsamisk ''gåetie'' i Røyrvik. På begge sidene ser vi ''låajtoe'', det rislagte arealet der ein sitt eller ligg. Midt i ser vi ''aernie'' nærmast og ''båassjoe'' attom. Lengst att ser vi ''båassjoenjaelmie'', eit lite luftehol nedst på veggen.|Olve Utne|2013}} | ||
[[kåte|Kåta]] er tradisjonelt delt inn i fleire område med ulik religiøs tyding. Eldre kjelder nemner gjerne ni område, medan nyare kjelder gjerne nemner fem. Under kåta generelt held ''[[Maadteraahka]]'' til. Ho er stammor til alle menneska. Maadteraahka har tre døtrer — eventuelt tre representasjonar: ''[[Saaraahka]]'', som bur under [[aernie]] (árran, eldstaden midt i kåta); [[Oksaahka]] (dørmora), som bur under døra; og Joeksaahka (bogemora). I tillegg finst Båassjoeaahka (kjøkenmora), som bur under [[båassjoe]], kjøkenområdet mellom aernie og bakveggen. | [[kåte|Kåta]] er tradisjonelt delt inn i fleire område med ulik religiøs tyding. Eldre kjelder nemner gjerne ni område, medan nyare kjelder gjerne nemner fem. Under kåta generelt held ''[[Maadteraahka]]'' til. Ho er stammor til alle menneska. Maadteraahka har tre døtrer — eventuelt tre representasjonar: ''[[Saaraahka]]'' (skaparmora), som bur under [[aernie]] (árran, eldstaden midt i kåta); ''[[Oksaahka]]'' (dørmora), som bur under døra; og ''[[Joeksaahka]]'' (bogemora). I tillegg finst ''[[Båassjoeaahka]]'' (kjøkenmora), som bur under ''[[båassjoe]]'', kjøkenområdet mellom ''aernie'' og bakveggen. | ||
'''Maadteraahka''' | |||
'''Saaraahka''' | |||
'''Oksaahka''' | |||
'''Joeksaahka''' | |||
'''Båassjoeaahka''' står for heimen, og særlig '''båassjoe''' — kjøkendelen inst i kåta. Ho er òg den som gjev løyve til jakt. | |||
=== Offerstader === | === Offerstader === | ||
Linje 25: | Linje 35: | ||
== Kjelder == | == Kjelder == | ||
[[ | [[Kategori:Samisk religion og livssyn]] | ||
[[ | [[Kategori:Samisk historie og kultur]] | ||
{{spire}} | {{spire}} | ||
{{nn}} |
Nåværende revisjon fra 26. nov. 2023 kl. 03:54
- For generelt om religionar og livssyn blant samar i moderne tid, sjå samisk religion og livssyn .
Samisk religion er den animistisk-sjamanistiske naturreligionen som tradisjonelt har vore utøvd av samar i førmoderne tid. Den samiske religionen har ein del felles trekk med åsatru (norrøn religion).
Viktige kjelder
- Mellomalderskrifter
- Rettsprotokollar frå trolldomsprosessane på 1600-talet
- Johan Randulf (1686–1735): Nærøymanuskriptet (1723)
- Isaac Olsen (1680–1739): Relation om lappernes vildfarelser og overtro (trykt 1910)
Naturen med gudar og makter
Religiøs praksis
I kåta/gammen
Kåta er tradisjonelt delt inn i fleire område med ulik religiøs tyding. Eldre kjelder nemner gjerne ni område, medan nyare kjelder gjerne nemner fem. Under kåta generelt held Maadteraahka til. Ho er stammor til alle menneska. Maadteraahka har tre døtrer — eventuelt tre representasjonar: Saaraahka (skaparmora), som bur under aernie (árran, eldstaden midt i kåta); Oksaahka (dørmora), som bur under døra; og Joeksaahka (bogemora). I tillegg finst Båassjoeaahka (kjøkenmora), som bur under båassjoe, kjøkenområdet mellom aernie og bakveggen.
Maadteraahka
Saaraahka
Oksaahka
Joeksaahka
Båassjoeaahka står for heimen, og særlig båassjoe — kjøkendelen inst i kåta. Ho er òg den som gjev løyve til jakt.
Offerstader
Noaiden
Kjelder
|