Selvaagbygg

AS Selvaagbygg fikk i 1957 sitt nåværende navn med ingeniør Olav Selvaag (1912–2002) som eneinnehaver. Selskapet hadde utgangspunktet i Fr. Ringnes' entreprenørforretning som ble etablert i 1920, og som i 1945 fikk navnet Ringnes & Selvaag. Av det opprinnelige Selvaagbygg ble det i 2012 utskilt åtte selskap som skulle danne grunnlaget for det vi i dag kjenner som Selvaag Gruppen. Det selskapet som beholdt navnet Selvaagbygg, ble i 2014 innfusjonert i Betonmast-konsernet.

Selvaagbygg har vært en av de største boligprodusentene i Stor-Oslo i tiden etter den annen verdenskrig, og har oppført hus bl.a. for OBOS, USBL og kommunen. I perioden 1945–2010 har selskapet ferdigstilt over 50 000 boliger, og fra å ha vært et Oslo-basert foretak skulle Selvaagbygg med tiden påta seg oppdrag over mesteparten av landet.

Olav Selvaags hovedfilosofi gikk ut på å skaffe befolkningen boliger til en langt lavere pris enn det konkurrentene kunne tilby. Landet skulle gjenreises etter 2. verdenskrig, og i tillegg var det en tiltakende bolignød allerede i slutten av mellomkrigstiden. En skulle tro at Selvaag ville få lett innpass i dette landskapet, men etterkrigstiden ble preget av en tilnærmet planøkonomisk politikk hvor Boligkooperasjonen og Husbanken var de viktigste aktørene. Antakelig fryktet myndighetene at Selvaags løsninger neppe kunne gjennomføres uten at man gikk altfor mye på akkord med kravene til en tilfredsstillende bostandard.

Det første Selvaag-huset ble reist 1948 på Ekeberg, som en demonstrasjon av at Olav Selvaags ideer om rasjonell og billig boligbygging lot seg gjennomføre. Huset vakte diskusjon og oppsikt, og det gjorde også Selvaagbyggs neste boligprosjekter, nemlig rekkehusene og boligblokken med den karakteristiske spiraltrappen som ble oppført på Bestum i 1951–1952. I 1952 kom så Veitvet-utbyggingen i gang, og her leverte selskapet en komplett drabantby hvor også et kjøpesenter med en musikkskole inngikk i konseptet.

Terrasseboligene i Øvre Ullern terrasse ble oppført 1963–64 som landets første terrassehus, og senere har terrasseblokken vært den bygningstypen som i stor grad har satt preg på Selvaagbyggs boligproduksjon. Især ga dette seg utslag i utbyggingen av Vestli i 1970-årene samt Ullern gård, Voksenlia og Nordseter i 1980-årene, men også utenfor Oslo som for eksempel i Asker, Moss og Nedre Glomma-regionen.

I tillegg til drabantbyutbygging har Selvaagbygg bl.a. også vært engasjert i byfornyelsesprosjekter. Firmaet har oppført en rekke skoler, sykehjem og kirker, samt kjøpesentre på Veitvet, Stovner og Lindeberg. I senere år har selskapet deltatt i store utbyggingsprosjekter som Tjuvholmen og Lørenbyen. På Tjuvholmen ble den sentrale plassen oppkalt etter Olav Selvaag i 2005, og i Lørenbyen har selskapet sitt hovedkvarter i Lørenvangen 22.

Firmaet har utstyrt en rekke av sine boligområder med prydskulpturer. Denne tradisjonen startet da Selvaagbygg bygde ut Veitvet med Veitvet senter i 1958. Siden da er nærmere 500 skulpturer blitt plassert rundt i boligområdene. Da Lørenbyen ble utbygd 2000-tallet etablerte Selvaagbygg en egen skulpturpark med motiver fra Peer Gynt. I 2012 etablerte selskapet også en skulpturpark på Tjuvholmen, bl.a. med skulpturer som er utlånt av familien Selvaag.

Kilder

• www.nb.no: Bolig for folk flest - Selvaagbygg 1920–1998
• proff.no: Selskapsinfo om Selvaag Gruppen
• w2.brreg.no: Selskapshistorikk for Selvaagbygg
• selvaag.no: Vår historie