Sem (Øvre Eiker): Forskjell mellom sideversjoner

===Jernalderen===

De arkeologiske undersøkelsene tyder på at Sem har vært en svært viktig sted fra bronsealderen, gjennom hele jernalderen og inn i vikingtid og middelalder. Deter funnet spor etter en rekke bygninger av ulik størrelse, et gravfelt med 10 større hauger og en rekke kokegroper og avfallsgroper. Gjenstandsfunnene omfatter en mengde vektlodd, spinnehjul, fragmenter av gryter, produksjonsavfall, spennefragmenter av korsformede spenner og en likearmet spenne, perler, mynter og betalingsgull, samt to beslag som trolig har sittet på et irsk relikvieskrin fra 6-700-tallet. Det har utvilsomt foregått både produksjon og varebytte på stedet, i tillegg til bosetning. Mye tyder derfor på at Sem i denne perioden har vært en såkalt «sentralgård», der en lokal stormann har rådet over spesialiserte håndverkere og arrangert sesongmessige markeder der det foregikk varebytte. I tillegg kan det ha vært et kultsted. En av bygningene på stedet var et 16 meter langt stolpehus med enorme dimensjoner.<ref>Ek 2016, s.78-81</ref>

==Middelalderen==

Rundt midten av 1400-tallet ble Eiker igjen underlagt [[Akershus len]]. Sem trolig blitt disponert av lensherren og muligens brukt som residens for hans betrodde menn. Det er imidlertid ikke kjent hvem som bodde på gården i denne perioden.

==1541-1602: Adelsslekten Litle==

«''Der effter gick Hans Pederssen och bispen hiem i prestegaarden och gick Hans op met bispenn paa hans kammer, och der skenchte bispen hannem 3 eller 4 maarskin och 6 hermelin. Siden lod Hans sin tiennere hente en liden stenflaske aquæ vitæ och skienchte bispen, och igaar skienchte hand bispen en liden tønne syltedt Ingefær.''»

==1602-1648: Krongods og lensherreresidens==

Det var helt urealistisk at kronen skulle greie å innløse de pantsatte eiendommene, og etter Frederik III døde 1670 ble det aktuelt å la Marselis overta eiendomsretten til godset. Sommeren 1672 foretok visestattholder [[Ove Juul]] en inspeksjon av Sem og de øvrige godsene i Drammensdistriktet, og dette førte til at Albert Baltzer Berns arvinger året etter fikk skjøte på Sem med underliggende gårder. I skjøtet ble hovedgården, inkludert sagbruk og grunner i Vestfossen, taksert for 11 skippund og 5 lispund. Bygningene på gården var imidlertid i forfall. Ove Geddes praktfulle renessansebygning var nærmest bare en ruin, bare 40 år etter at det sto ferdig, og i løpet av få år forsvant det helt. Mursteinen skal ha blitt brukt som materiale i låvebruer og andre lokale bygninger, mens de hollandske gulvflisene ble gjenbrukt i [[Fiskum gamle kirke|Fiskum kirke]].  

==Fra matrikler og panteregister==

|  

|}

==1675-1745: Priviligert setegård og bondegods==

Richelieu, som også var offiser, var vel den første eieren som bebodde Sem på mer enn hundre år. Han hadde inntekter fra jordegodset og fra sagbruk og trelasthandel, og i tillegg ble han eier av [[Hassel jernverk]]. Han fikk ettermæle som en praktglad levemann som levde på stor fot: ''«Det førtes en munter. for ikke å si vill selskapelighet på gårdene, og den kostbareste luksus ble utfoldet overalt.»''<ref>Pedersen, s.207</ref> Bakgrunnen for denne beskrivelsen er den innberetningen som sogneprest Peder Anchersen skrev i 1743, der han blant annet beskriver de adelige setegårdenes på Eiker. I 1719 var Richelieu blitt nødt til å selge mesteparten av det underliggende godset, som dermed gikk i oppløsning. Selv døde oberstløytnanten to år seinere, og han  men han ble gravlagt under gulvet i Haug kirke, der levningene ble funnet under restaurering av kirken på 1960-tallet.<ref>Moseng, s.21</ref>

===Madam Weichardt===

Da oberstløytnmant Richelieu døde i 1721, bare 30 år gammel, var han i praksis konkurs. Arvingene solgte både Sem og Hassel jernverk til  Elisabeth Sophie Hassius, som var enke etter bergmester Michael Weichart. Ved matrikkelutkastet i 1723 er hun oppført som eier, og Sem var da taksert for 12 skippund og 15 lispund tunge samt 2 huder. Det ble sådd 77 tønner med korn, derav 72 tønner havre, samt 150 lass høy. Dessuten hadde gården 6 husmenn, som til sammen sådde 8 tønner med havre. Gården hadde 10 hester, 35 storfe og 20 sauer. Det var med andre ord fortsatt en svært stor gård.

===Niels Christensen og det siste kongebesøket===

Niels Christensen kom imidlertid i økonomiske vanskeligheter, og i 1741 forpaktet han bort driften av Sem til naboen, Olaug Pedersdatter Berg.

===Enken Olaug Pedersdatter Berg===

[[Olaug Pedersdatter Berg (1684-1757)|Olaug Pedersdatter]] var født på gården [[Skjoldhorne (Øvre Eiker)|Skjoldhorne]] på [[Eiker]] og var gift med [[Ole Pedersen Berg (ca.1679-1741)|Ole Pedersen Kårtvedt]], som hadde blitt en velstående mann ved å levere varer til [[Kongsberg Sølvverk]]. Omkring 1720 hadde de kjøpt storgården [[Berg (Øvre Eiker)|Berg]] av oberstløytnant Richelieu og bosatte seg der. De ble dermed Sems nærmeste nabo. Etter at Ole var død, fortsatte enken Olaug å erverve nye eiendommer. Sem fikk hun altså først gjennom en forpaktningskontrakt, men i 1743 ble hun eier av storgården. To år seinere ble gården delt i to deler, som hun solgte til henholdsvis sønnen og svigersønnen. Det var starten på en periode der Sem ble oppdelt i en lang rekke bruk.

==Oppdeling av gården etter 1745==

==Referanser==

<references />

==Kilder==

*[[Tord Pedersen|Pedersen, Tord]]: [[«Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie»]] Utg.[[1913]] ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050604092 Fulltekst på NBdigital)

*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300268 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 250]

*[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092624 Digitalarkivet: Matrikkel 1838 - Buskerud amt, Eker herred (bind 5, s. 89)]

{{Eiker Leksikon}}

[[Kategori:Garder]]

[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]