Siegfried Fehmer (1911–1948): Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Siegfried Fehmer.jpg|Fehmer på tiltalebenken under rettsaken sommeren 1947.|''[[Arbeiderbladet]]''/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1947}}

'''[[Siegfried Fehmer|Siegfried Wolfgang Fehmer]]''' (født [[10. januar]] [[1911]] i München i [[Bayern]], død [[16. mars]] [[1948]] i [[Oslo]]) var leder for den tyske kontraspionasjen i Norge under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]], og sjef for [[Gestapo]] i Oslo fra februar [[1945]] til krigens slutt. Han ble under [[rettsoppgjøret]] dømt til døden for å ha utført og beordret [[tortur]].  

Fehmer ble født av tysk-baltiske foreldre, men han hadde også både britiske og svenske aner. Navnet stammer fra øya Femern (Femahrn) i [[Holstein]] i [[Østersjøen]], rett sør for den danske øya Lolland.

Allerede i 1926 hørte han [[Adolf Hitler]] tale på gata og han begynte å lese [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistisk]] og [[Antisemittisme|antisemittisk]] litteratur, og gikk på folkemøter. Han ble medlem av [[NSDAP]] fra 1. januar [[1930]], 19 år gammel og fikk medlemsnummer 181 345. Dette var så tidlig at han fikk statusen «alter Kämpfer» i partiet.  

Han giftet seg i 1934 med Anni Wille fra Kassel i Hessen. Han studerte rettsvitenskap og ønsket å slutte seg til eliteavdelingen [[Schutzstaffel|SS]], men måtte avbryte studiene en periode på grunn av pengemangel, men fullført i 1933. En bekjent anbefalte ham for Reinhard Heydrich og han ble ansatt i [[Gestapo]] i 1934 hvor han gjorde det godt, mye på grunn av hans systematiske arbeid og gode hukommelse. Han arbeidet blant annet 1937 til 1939 med spionasje mot [[Polen]] fra Øst-Preussen og vervet lokale «Vertreuungsleute», rapportører. Hans gode resultater og sterke nasjonalsosialistiske overbevisning gjorde at han snart ble tatt opp i SS. Etter det tyske felttoget i Polen arbeidet han med forhør av britiske etterretningsagenter som ble kidnappet i Amsterdam og ført til Tyskland.

Han skal ha hatt forhold med flere norske kvinner, og særlig kjent var det at [[Anne Marie Breien]] var hans elskerinne. Det han ikke fant ut før etter at krigen var over var at hun var plassert der av [[Milorg]]. Breien ble tiltalt for landssvik etter krigen, men ble frikjent etter at hjemmefrontledelsen bekrefta at hun var deres agent. Dessverre hang mistankene igjen og hun så seg nødt til å flytte utenlands.

Ved [[frigjøringa 1945|frigjøringa]] flyktet han fra Oslo og forsøkte å skjule seg som vanlig soldat blant tyske krigsfanger. Han ble avslørt og arrestert. Han ble fengslet på [[Akershus landsfengsel]] på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]], og skrev en lang rapport om sitt virke i Norge, ''Meine Tätigkeit bei der geheimen Staatspolizei : Erlebnisse, Erfahrungen, Erkenntnisse''. Den er forfattet som et forsvarsskrift, men er allikevel en viktig kilde til kunnskap om Gestapos metoder og om hvor mye tyskerne egentlig visste om den norske motstandsbevegelsen. Under oppholdet på festningen fikk han blant annet besøk av [[Max Manus]], som han hadde jaktet på gjennom flere år.  

[[27. juli]] [[1947]] ble han dømt til døden for tyve forhør med tortur. Dommen ble stadfestet av [[Høyesterett]] den [[24. februar]] [[1948]]. Fehmer ble henrettet ved [[arkebusering|skyting]] på Akershus festning den 16. mars 1948.

* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f1.html#fehmer-sigfried|Fehmer, Siegfried (Wolfgang)}}

* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Siegfried_Wolfgang_Fehmer|Siegfried Wolfgang Fehmer}}