Signe Kjetilsdotter Berge (1891–1969): Forskjell mellom sideversjoner

kat.
(fjerner de samme bildene fra galleriet)
(kat.)
Linje 8: Linje 8:
Signe var frå plassen Saga/Høgefoss under gnr. 93/1 [[Foldsæ]]. Foreldra var Kjetil Olavson Ø. Grunnevik (1865-1925), gift 1886 med Ingebjørg Knutsdotter (1861-1946) frå Kvålo i Lårdal. Dei var innerstar på plassane Solli, Nordskog, Strånd, Berge og Søberg, alle i [[Hauggrend]], og kom så til Saga. Denne plassen låg sør for tunet på Foldsæ og like ved ein foss i Bergesåa. Det var frå førstninga ein husmannsplass med namnet Høgefoss, det vart så bygd eit hus her som fekk namnet Saga og etter kvart vart dette namnet på heile plassen. I 1903 fekk Kjetil og Ingebjørg feste på plassen, og i 1921 vart Høgefoss/Saga skyldsatt som gnr. 93/9 Årstad, og Kjetil vart sjølveigar. Plassen Berge ligg ved Bergesåa, nedstraums i høve til Saga. Namnet Berge vart teke som familienamn. Med denne bakgrunnen er det lett å skjønne at ho vekslande vart nemnd som Signe Berge, Signe Saga og Signe Årstad. Signe var nummer tre av seks syskjen.
Signe var frå plassen Saga/Høgefoss under gnr. 93/1 [[Foldsæ]]. Foreldra var Kjetil Olavson Ø. Grunnevik (1865-1925), gift 1886 med Ingebjørg Knutsdotter (1861-1946) frå Kvålo i Lårdal. Dei var innerstar på plassane Solli, Nordskog, Strånd, Berge og Søberg, alle i [[Hauggrend]], og kom så til Saga. Denne plassen låg sør for tunet på Foldsæ og like ved ein foss i Bergesåa. Det var frå førstninga ein husmannsplass med namnet Høgefoss, det vart så bygd eit hus her som fekk namnet Saga og etter kvart vart dette namnet på heile plassen. I 1903 fekk Kjetil og Ingebjørg feste på plassen, og i 1921 vart Høgefoss/Saga skyldsatt som gnr. 93/9 Årstad, og Kjetil vart sjølveigar. Plassen Berge ligg ved Bergesåa, nedstraums i høve til Saga. Namnet Berge vart teke som familienamn. Med denne bakgrunnen er det lett å skjønne at ho vekslande vart nemnd som Signe Berge, Signe Saga og Signe Årstad. Signe var nummer tre av seks syskjen.


==Signe og Foldsæ Fattiggard ==
==Innepike på Foldsæ Fattiggard ==
I 1920 var Signe innepike på den kommunalt eigde Foldsæ Fattiggard/Gamleheim. Kommunen kjøpte Foldsæ av ein privat eigar og dreiv garden som fattiggard og gamleheim i perioden 1897 til 1922. Bygningen øvst i tunet (til høgre på fotografiet til Bendik Taraldlien i biletgalleriet under) er flytta hit frå det gamle tunet på garden. Bygningen til venstre med ark er nybygd, og der var kjøkken og matstove etter som ein veit. Alle bygningane vart satt opp i perioden like etter overtakinga 1897.
I 1920 var Signe innepike på den kommunalt eigde Foldsæ Fattiggard/Gamleheim. Kommunen kjøpte Foldsæ av ein privat eigar og dreiv garden som fattiggard og gamleheim i perioden 1897 til 1922. Bygningen øvst i tunet (til høgre på fotografiet til Bendik Taraldlien i biletgalleriet under) er flytta hit frå det gamle tunet på garden. Bygningen til venstre med ark er nybygd, og der var kjøkken og matstove etter som ein veit. Alle bygningane vart satt opp i perioden like etter overtakinga 1897.


==Signe og Foldsæ Landbruksskule==
==Husmor på Foldsæ Landbruksskule==
Då landbrukskulen tok fatt vart det satt opp tre bygningar, ein for kvar av dei to grunnleggjarane og ein stor skule- og internatbygning, Dovrehalla kalla. I kjellarhøgda av denne var kjøkken med turvande andre rom, og matsal. Kjøkkenet var mot nord og matsalen mot syd.  
Då landbrukskulen tok fatt vart det satt opp tre bygningar, ein for kvar av dei to grunnleggjarane og ein stor skule- og internatbygning, Dovrehalla kalla. I kjellarhøgda av denne var kjøkken med turvande andre rom, og matsal. Kjøkkenet var mot nord og matsalen mot syd.  


Linje 19: Linje 19:
I 1938/1939 vart parsellen gnr.93/14 Tveit skyldsett frå Foldsæ Skog, og same året selde Fyresdal kommune til Ingebjørg Saga på vegne av dottera Signe Berge. Signe bygde seg hus på Tveit og vart buande der, fyrst saman med mora. Plassen Saga vart innlemma i utmarksarealet til Foldsæ, som var planlagt til fiskeoppdrettsanlegg.  
I 1938/1939 vart parsellen gnr.93/14 Tveit skyldsett frå Foldsæ Skog, og same året selde Fyresdal kommune til Ingebjørg Saga på vegne av dottera Signe Berge. Signe bygde seg hus på Tveit og vart buande der, fyrst saman med mora. Plassen Saga vart innlemma i utmarksarealet til Foldsæ, som var planlagt til fiskeoppdrettsanlegg.  


==Signe og kongens fortenestemedalje==
==Kongens fortenstmedalje==
Signe fekk som nemnt kongens fortenstmedalje i sylv i september 1960. Ei enkel markering av dette vart gjort, men ved eit stort Foldsæ-stemne i august 1962 vart det også markert. Samtidig heidra ein skulestyraren Ragnvald Gravir som hadde fått kongens fortenstmedalje i gull.  
Signe fekk som nemnt kongens fortenstmedalje i sylv i september 1960. Ei enkel markering av dette vart gjort, men ved eit stort Foldsæ-stemne i august 1962 vart det også markert. Samtidig heidra ein skulestyraren Ragnvald Gravir som hadde fått kongens fortenstmedalje i gull.  


Linje 43: Linje 43:
{{DEFAULTSORT:Berge, Signe K}}
{{DEFAULTSORT:Berge, Signe K}}
[[Kategori:Fyresdal kommune]]
[[Kategori:Fyresdal kommune]]
[[Kategori:Fattighus]]
[[Kategori:Landbruksskole]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
{{nn}}
{{nn}}
{{KL}}
{{KL}}
[[Kategori:Husbestyrer]]
30 814

redigeringer