Signe Raassum (1924–2022)

Signe Raassum (født 18. desember 1924 på Lunner) var under andre verdenskrig aktiv i Osvald-gruppa, som var en del av den kommunististiske motstandsbevegelsen. Hun gikk under dekknavnet «Grete».

Veteraner fra Osvald-gruppa i forbindelse med avdukinga av minnesmerket «Knus nazismen». I forgrunnen komitéleder for monumentet Hans O. Felix. Veteranene er, fra venstre mot høyre: Lars Bottolfs, Karsten Hansen, Anne Marie Mamo, Signy Raasum (sittende) og Harry Sønsterud.

Foto: Chris Nyborg (2015).

Da krigen brøt ut, var hun skjortesyerske på en fabrikk på Hadeland, og bodde sammen med sin hjemmeværende mor. Da fabrikken begynte å levere varer til tyskerne, slutta hun i jobben. Også mora deltok i motstandsarbeid, blant annet ved å bruke sitt hjem som dekkleilighet. Faren, som var sag- og høvelmester, var ukependler, og visste i starten lite om hva som foregikk. Men da han kom hjem og møtte en bevæpna mann i huset ba han om en forklaring, og godtok den med en gang. Også broren Jul Johansen ble motstandsmann, under dekknavnet «Ludvik».

Mora døde i 1944, og etter dette dro Signe Raassum til skogs sammen med andre motstandsfolk. Hun var blant annet med under razziaen på Sollia våren 1944, og var nær ved å bli truffet av ei tysk kule før hun sammen med Asbjørn Sunde og andre i gruppa kom seg ut og slapp unna tyskerne. Da Oslvad-gruppa ble oppløst etter razziaen på Sollia, kom Raassum seg over til Sverige og ble der resten av krigen.

Mens hun var på Sollia ble hun gift, i en uoffisiell seremoni med Asbjørn Sunde som forretter, med Olav Førland (dekknavn «Kurt») fra Heggedal. Det forholdet overlevde ikke krigen; Førland ble gift med ei annen kvinne, på mer konvensjonell måte, i 1947.

Etter krigens slutt førte den kalde krigen til at de kommunistiske motstandsfolka ble oppfatta som potensielle forrædere, og de ble skjøvet ut i kulden. Først i oktober 2013 ble Raassum og andre hedra av norske myndigheter. Hun mottok da Deltagermedaljen, sølvfat og diplom fra kongen.

Raassum bodde etter krigen lenge på Lunner. Senere flytta hun til Eiksmarka i Bærum.

Litteratur og kilder

• Signe Raassum på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• De glemte sabotørene, FriFagbevegelse. Publ. 2014-04-25, lest 2020-08-28.
• Kompelien, Kåre: Mens krigen raste. Utg. Gladius forl.. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Snilsberg, Solrun S.: Sterke tidsvitner. Oppland Arbeiderblad 10.05.2014, s. 20-23. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Sunde, Asbjørn: Menn i mørket. Utg. Spartacus. Oslo. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.