Sigurd Eldegard: Forskjell mellom sideversjoner
(slekt og familie, HBR) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (17 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Sigurd Eldegard]]''' (fødd 1866 i [[Årdal kommune|Årdal]], død 1950) var forfattar og skodespelar. Han var mellom anna skodespelar ved [[Nationaltheatret]] og teatersjef på [[Det norske teatret]] | {{thumb|Sigurd Eldegard Aftenposten 1931.jpg|Faksimile frå Aftenposten 23. oktober 1931; utsnitt frå omtale av Sigurd Eldegard ved 40-årsjubileet som skodespelar.}} | ||
'''[[Sigurd Eldegard]]''' (fødd 16. juli 1866 i [[Årdal kommune|Årdal]], død 30. januar 1950) var forfattar og skodespelar. Han var mellom anna skodespelar ved [[Nationaltheatret]] i ei årrekke, og teatersjef på [[Det norske teatret]] 1918–1920. | |||
== Familie == | |||
Sigurd Eldegard var son av [[Sjur Ingebrigtsson Eldegard]] (f. 1834) og [[Johanne Jørgensdotter Eldegard]], født Vetti (f. 1837). Han vart døypt Sjur, men tok seinare namneforma Sigurd. Han var gift i Kristiania i 1895 med [[Mathilde Fredrikke Eldegard|Mathilde Fredrikke, født Wettre]] (1871-1958). Paret fekk fire born. | |||
== Liv == | |||
Sigurd Eldegard tok examen artium i 1889 og vernepliktig offiserseksamen i 1890. Som skuespiller debuterte han 24. oktober 1891 på [[Christiania Theater]] som ''Thorolf'' i [[Henrik Ibsen]]s ''Hærmendene på Helgeland''. Han var ved Christiania Theater i seks år, deretter var han to år ved Fahlstrøms teater, så ved Laviks Sekondteater. Seinare gjekk han til [[Nationaltheatret]] hvor han var resten av karrieren, med unntak av åra 1918-1920, da han var teatersjef på Det norske teatret. | |||
Sigurd Eldegard skreiv óg mange skodespel og bøker. Mest kjend er nok ''Fossegrimen'', som hadde stor suksess på Nationaltheatret i 1903. | |||
== Ettermæle == | |||
Sigurd Eldegard er gravlagd i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. | |||
==Litteratur og kjelder== | ==Litteratur og kjelder== | ||
* {{hbr1-1|pf01037045138465|Sigurd Eldegard}}. | * {{hbr1-1|pf01037045138465|Sigurd Eldegard}}. | ||
*''Studenterne fra 1889''. 1914. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014040708073}}. | |||
*''«Sigurd Eldegard. 40-års jubileum som skuespiller». Aftenposten 1931.10.23''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19311023_72_535_2}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Eldegard, Sigurd}} | {{DEFAULTSORT:Eldegard, Sigurd}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
| Linje 16: | Linje 27: | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori:Skuespillere]] | [[Kategori:Skuespillere]] | ||
[[Kategori:Årdal kommune]] | |||
{{nn}} | {{nn}} | ||
Nåværende revisjon fra 4. sep. 2022 kl. 20:21
Sigurd Eldegard (fødd 16. juli 1866 i Årdal, død 30. januar 1950) var forfattar og skodespelar. Han var mellom anna skodespelar ved Nationaltheatret i ei årrekke, og teatersjef på Det norske teatret 1918–1920.
Familie
Sigurd Eldegard var son av Sjur Ingebrigtsson Eldegard (f. 1834) og Johanne Jørgensdotter Eldegard, født Vetti (f. 1837). Han vart døypt Sjur, men tok seinare namneforma Sigurd. Han var gift i Kristiania i 1895 med Mathilde Fredrikke, født Wettre (1871-1958). Paret fekk fire born.
Liv
Sigurd Eldegard tok examen artium i 1889 og vernepliktig offiserseksamen i 1890. Som skuespiller debuterte han 24. oktober 1891 på Christiania Theater som Thorolf i Henrik Ibsens Hærmendene på Helgeland. Han var ved Christiania Theater i seks år, deretter var han to år ved Fahlstrøms teater, så ved Laviks Sekondteater. Seinare gjekk han til Nationaltheatret hvor han var resten av karrieren, med unntak av åra 1918-1920, da han var teatersjef på Det norske teatret.
Sigurd Eldegard skreiv óg mange skodespel og bøker. Mest kjend er nok Fossegrimen, som hadde stor suksess på Nationaltheatret i 1903.
Ettermæle
Sigurd Eldegard er gravlagd i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Litteratur og kjelder
- Sigurd Eldegard i Historisk befolkningsregister.
- Studenterne fra 1889. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Sigurd Eldegard. 40-års jubileum som skuespiller». Aftenposten 1931.10.23. Digital versjon på Nettbiblioteket.